Inga Sofie Torjusen

Inga Sofie Torjusen (f. 8.12.1861, d. 4.5.1917) var datter av handelsborger Rasmus Torjusen og Berthe Taline Torjusen f. Hadland. Hun hadde 5 søsken: storesøstrene Ingeborg Theodora Hadland Torjusen og Anna Amalie Torjusen, storebroren Erik Hadland Torjusen og lillebrødrene Karl Theodor Torjusen og Randus Tallius Torjusen.

Dette utsnittet viser Inga Sofie Torjusen. Motivet i det ubeskårne fotografiet er familien Torjusen. Fotografiet er naturligvis tatt i atelieret til E. H. Torjusen. Cirka 1885. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0076.

Dette utsnittet viser Inga Sofie Torjusen. Motivet i det ubeskårne fotografiet er familien Torjusen. Fotografiet er naturligvis tatt i atelieret til E. H. Torjusen. Cirka 1885. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0076.

Broren Erik ble telegrafist og jobbet flere steder i Norge. Da han flyttet tilbake til Egersund i 1880, opprettet han samtidig «E. H. Torjusen’s fotografisk Atelier Eckersund», senere kalt «E. H. Torjusens fotografiske Forretning», men også «E. H. Torjusen» eller bare «Torjusen».

Fra 1900 var Erik først konstituert telegrafbestyrer, og så fra 1906 ble han fast ansatt som telegrafbestyrer i Egersund. Samtidig var han ordfører for Egersund og etter hvert formann i en rekke foreninger. På denne tiden er det rimelig å anta at Inga Sofie overtok stadig mer og mer av fotografigeskjeften. En slektning av Inga Sofie har uttalt at det alltid var «tante» (dvs. Inga Sofie Torjusen) som utførte mesteparten av arbeidet. Inga Sofie hadde god tid til å jobbe med fotografering, for hun hadde ingen barn og bodde sammen med broren og familien hans. I folketellingene av både 1900 og 1910 står Inga Sofie oppført med bostedsadresse som er lik broren Eriks, i familiehuset i Strandgaten 14 (i dag Strandgaten 31) i Egersund. Yrket hennes er oppført som fotograf. Torjusens fotoatelier lå i hagen bak huset, slik at Inga Sofie med andre ord hadde kort vei til jobb.

Man antar at Inga Sofie utførte mesteparten av arbeidet med atelierfotografering, men siden det finnes få skriftlige kilder fra E. H. Torjusen, og fotografiene kun ble signert med firmanavnet på papirkopiene, er det vanskelig å vite nøyaktig hvilke fotografier som er tatt av henne. Ett av fotografiene kan man likevel vite nokså sikkert at er tatt av henne. Vi ser henne ute av fokus i venstre bildekant mens hun tar bilde av en stor skoleklasse. Hun venter på at kameraet skal fange inn motivet. Hun har nok blitt fanget inn på grunn av motivets størrelse, som har ført til at kameraet måtte settes helt bak i atelieret for å fange inn alt. Når det ble laget papirkopier ble bildet beskåret slik at kun motivet faller innenfor bildet. Slik er det kun på glassplatene at man kan finne denne slags kuriositeter.

I løpet av hennes levetid fikk Inga Sofie oppleve store forandringer i samfunnets struktur. Teknologisk sett var det en rivende utvikling. Verden var i overgangen mellom hest og motoriserte kjøretøyer. Telefonen ble etter hvert vanligere og vanligere. Innen fotografi, begynte det så smått å bli vanligere å fotografere på film, som førte til at man kunne lage mindre og lettere fotoapparater. Politisk var det også store omveltninger. Norge ble frigjort fra Sverige i 1905. Kvinner fikk også stadig mer støtte i sin kamp for likestilling. I Egersund fantes det en stemmerettsforening, men det er ukjent om Inga Sofie var aktiv i denne eller andre kvinneforeninger. I 1913 fikk hun oppleve at kvinner fikk alminnelig stemmerett. Hun fikk dessverre ikke sjansen til å benytte stemmeretten sin i mer enn ett stortingsvalg, i 1915.

Etter hvert ble det konkurranse fra J. W. Eskildsen, som etablerte seg i Egersund fra 1905. Men Inga Sofie holdt «E. H. Torjusens fotografiske Forretning» gående minst til 1915, da det er en annonse for forretningen i Dalane Tidende. Men på et tidspunkt etter dette kan det virke som at hun har blitt syk. Dødsannonsen hennes forteller at hun døde 4. mai 1917 på Stavanger sykehus. Hun ble bare 55 år gammel. Etter hennes død legges driften av forretningen ned. Forretningens glassplater blir gitt til Dalane Folkemuseum av broren hennes, Erik Hadland Torjusen, en av museets medstiftere.

Motivet for fotografiet er en skoleklasse. Vi kjenner ingen av de avbildete elevene. Det kan virke som om skoleklassen er så stor at kameraet tilsynelatende har måttet bli plassert helt bak og mellom noen møbler. Fotografen, Inga Sofie Torjusen, står derfor skrått til venstre foran kameraet (fra vår synsvinkel) og er synlig i bildekanten. Cirka 1900. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT1125.

Motivet for fotografiet er en skoleklasse. Vi kjenner ingen av de avbildete elevene. Det kan virke som om skoleklassen er så stor at kameraet tilsynelatende har måttet bli plassert helt bak og mellom noen møbler. Fotografen, Inga Sofie Torjusen, står derfor skrått til venstre foran kameraet (fra vår synsvinkel) og er synlig i bildekanten. Cirka 1900. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT1125.

Atelierfotografi av ukjent dame. Stolen i bildet er en av fotoatelierets ofte brukte rekvisitter. Bakgrunnen er den samme som er brukt i DFF-EHT1125 (ovenfor, av skoleklassen). Cirka 1890-1910. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0095.

Atelierfotografi av ukjent dame. Stolen i bildet er en av fotoatelierets ofte brukte rekvisitter. Bakgrunnen er den samme som er brukt i DFF-EHT1125 (ovenfor, av skoleklassen). Cirka 1890-1910. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0095.

Atelierfotografi av Borghild Hammer. Hun sitter og strikker med bunad på. Rekvisitter som skal gi inntrykk av å være på fjellet. Cirka 1890-1910. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0521.

Atelierfotografi av Borghild Hammer. Hun sitter og strikker med bunad på. Rekvisitter som skal gi inntrykk av å være på fjellet. Cirka 1890-1910. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0521.

Atelierfotografi av ukjent dame, nærbilde. Fokus er skarp i ansikt og bryst, med økende grad av dybdeuskarphet lenger bakover. Cirka 1890-1910. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT1065.

Atelierfotografi av ukjent dame, nærbilde. Fokus er skarp i ansikt og bryst, med økende grad av dybdeuskarphet lenger bakover. Cirka 1890-1910. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT1065.