Lauritz Haaland

Marinemaleren Lauritz Haaland (1855-1938)

I 2005 laget Stavanger Sjøfartsmuseum en jubileumsutstilling for å markere at det var 150 år siden Lauritz Haaland ble født. Kvitsøy-kunstneren var en av Norges best kjente marinemalere. Fra sitt hjem i Ydstebøhavn på Kvitsøy dokumenterte han samtiden og kystkulturen som omga ham.

Interiør fra et kunstatelier. Lauritz Haalands malerier står på et staffeli i bakgrunnen. De avfotograferte er mest trolig Lauritz Haaland med familie. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-204.
Interiør fra et kunstatelier. Lauritz Haalands malerier står på et staffeli i bakgrunnen.
De avfotograferte er mest trolig Lauritz Haaland med familie.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-204.

Motivene i maleriene hans var ofte basert på fotografier han hadde tatt på forhånd av landskap og hendelser. På Stavanger Sjøfartsmuseum finnes det en samling på omtrent 220 fotografier som Haaland tok på Kvitsøy og andre steder langs norskekysten. Originalnegativene finnes på glassplater i museets samlinger, men kvaliteten på mange av fotografiene er dårlig. Noen av Lauritz Haalands positiver er bevart i Kvitsøy kommunes fotoarkiv.

Mens jubileums-utstillingen la vekt på Lauritz Haalands malerier, har vi i denne nettutstillingen valgt å fokusere på fotografiene han tok.

Om Lauritz Haaland

Lars Lauritz Larsen Haaland ble født 12 november 1855 på gården Haaland på Kvitsøy. Han utdannet seg som skipsbygger på det store verftet Dekke i Bergen midt i 1870- årene, og det var her hans kunstneriske interesse ble vekket. I 1880 dro han til Kristiania hvor han var elev ved Bergslien malerskole og ved Den Kongelige Malerskole. I 1884 debuterte han på Høstutstillingen, og i 1880- og 1890- årene deltok han på en rekke utstillinger i Stavanger, Kristiania, Trondheim og Bergen. Maleriene hans var populære og solgte over hele landet. De ble også utstilt i utlandet, blant annet i Hamburg og Chicago.

 Fra Håland på Kvitsøy. Huset til høyre tilhørte Hans H. Haaland, gården Lauritz Haaland kom fra. Løa til venstre tilhørte Kristian eller hans far Ole Haaland. I dag tilhører den Peder E. Haaland. To ukjente kvinner på fotografiet, trolig ukjente gårdsfolk. Den ene bærer to vannbøtter i et åk. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0101
Fra Håland på Kvitsøy. Huset til høyre tilhørte Hans H. Haaland, gården Lauritz Haaland kom fra.
Løa til venstre tilhørte Kristian eller hans far Ole Haaland. I dag tilhører den Peder E. Haaland.
To ukjente kvinner på fotografiet, trolig ukjente gårdsfolk. Den ene bærer to vannbøtter i et åk.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0101
 Avfotografert marinemaleri. Motivet er sildefiske med garn på åpent hav i små bruksbåter med seil. På venstre side i maleriet er en flokk spekkhoggere, og luften er full av måker. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0192.
Avfotografert marinemaleri. Motivet er sildefiske med garn på åpent hav i små bruksbåter med seil.
På venstre side i maleriet er en flokk spekkhoggere, og luften er full av måker.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0192.

Bortsett fra noen år i Bergen og Kristiania bodde han på Kvitsøy største delen av sitt liv, og det var fra kystsamfunnet på Kvitsøy han ofte hentet motivene sine fra. I 1883 giftet han seg med Ingeborg (Inga) Severine Henrichsen. Av seks barn vokste Trygve, Erling og Laurentza Severine (Lully) opp.

 Dette fotografiet viser mest sannsynlig Lauritz Haalands fire yngste barn. Kvinnen på fotografiet er ukjent. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0063.
Dette fotografiet viser mest sannsynlig Lauritz Haalands fire yngste barn.
Kvinnen på fotografiet er ukjent.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0063.
 Her ser vi fronten av Lauritz og Inga Haalands villa i Ydstebøhavn på Kvitsøy. Ekteparet flyttet inn i villaen i 1889 (jmf. Statsarkivet). Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0202
Her ser vi fronten av Lauritz og Inga Haalands villa i Ydstebøhavn på Kvitsøy.
Ekteparet flyttet inn i villaen i 1889 (jmf. Statsarkivet).
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0202

I 1889 bygde Lauritz Haaland en staselig sveitservilla i Ydstebøhavn, like under Kvitsøy fyr. Her etablerte han atelieret sitt. Haaland var en markant og respektert skikkelse på Kvitsøy, og det går ord om at barna på Kvitsøy hadde hilseplikt når de møtte Lauritz Haaland på veien. I 1898 ble han valgt inn i herredsstyret, og i 1902 laget han en altertavle som han siden donerte til Kvitsøy kirke. Den sto i kirken frem til 2003, og har nå fått plass i bedehuset.

 Dette fotografiet viser den gamle telegrafstasjonen på Håland, Kvitsøy. Huset står ennå. Hus og løe tilhørte Peder T. Håland, i dag tilhører det Per Gran Ydstebø. Muligens er det Lars Haaland som står i veikanten. Nordbø ligger bak til høyre. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0105.
Dette fotografiet viser den gamle telegrafstasjonen på Håland, Kvitsøy.
Huset står ennå. Hus og løe tilhørte Peder T. Håland, i dag tilhører det
Per Gran Ydstebø. Muligens er det Lars Haaland som står i veikanten.
Nordbø ligger bak til høyre.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0105.
 Motivet viser fiskere som har kommet inn til Ydstebøhavn med sild. Lauritz Haalands villa ligger midt i bildet til høyre, det er under bygning. Bildet er tatt ca 1885. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0191.
Motivet viser fiskere som har kommet inn til Ydstebøhavn med sild. Lauritz Haalands villa ligger
midt i bildet til høyre, det er under bygning. Bildet er tatt ca 1885.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0191.

Kvitsøy

Kvitsøy ligger midt i skipsleden for skipstrafikken langs norskekysten og over Nordsjøen. Dette har gjort øyen til et viktig knutepunkt. Ved det trange Leiasundet står varder og et stort 4 meter høyt steinkors som i tusen år har markert innseilingen. Leiasundet er en gammel fiskerihavn, og mange trauste fiskere og kjente notbaser har bodd her. Kvitsøy fyr ble bygd i 1700, og siden 1720-årene har Kvitsøy vært base for organisert losvirksomhet.

 Losbåten Hvidingsø No 2. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0212
Losbåten Hvidingsø No 2.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0212

På Kvitsøy har menneskene alltid vært avhengige av ressursene i havet. Ydstebøhavn i vest og Leiasundet i øst er gamle fiskerihavner. På Lauritz Haalands tid fisket man særlig sild, mort og hummer her. Under de store fiskeriene kunne hundrevis av fiskebåter ligge ved Kvitsøy. Silden ble brakt inn til sjøhusene for salting og eksport til østersjølandene, og hummer-oppkjøpere kom med skip fra Holland, England og Skottland.

 Glipfiske fra liten seildreven fiskebåt med to mann ombord. Mannen som drar garnet er trolig Lars Hansen Haaland, Lauritz Haalands far. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0177
Glipfiske fra liten seildreven fiskebåt med to mann ombord. Mannen som
drar garnet er trolig Lars Hansen Haaland, Lauritz Haalands far.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0177
 Fotografiet viser fiskebåter som ligger for anker i en bukt, sannsynligvis driver de vårsildefiske på Kvitsøy. Her ligger også jekter lastet med tønner og et dampskip fortøyet. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0216.
Fotografiet viser fiskebåter som ligger for anker i en bukt, sannsynligvis driver
de vårsildefiske på Kvitsøy. Her ligger også jekter lastet med tønner og et
dampskip fortøyet. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0216.
 To menn driver hummerfiske fra robåt. Bildet er tatt ved Ydstebøhavn på Kvitsøy, sett mot sør. Midt i bildet ligger Skjåskjær, Rossøy ligger til venstre og Grønningen ligger bak til høyre. Helt til høyre ligger fyrvesenets sjøhus med kvist. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0153.
To menn driver hummerfiske fra robåt. Bildet er tatt ved Ydstebøhavn på Kvitsøy, sett mot sør.
Midt i bildet ligger Skjåskjær, Rossøy ligger til venstre og Grønningen ligger bak til høyre.
Helt til høyre ligger fyrvesenets sjøhus med kvist. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0153.

Motivvalg

Fotomotivene preges av Haalands nære kjennskap til skips- og båtbygging, de lokale fiskeriene, landskapet og dyrelivet på Kvitsøy. Typiske motiver i fotografiene hans er fiskere og bruksbåter på sjøen. Fiskerne er opptatt med hummer-, makrell-, og sildefiske. Det er også mange motiver av sjøfolk og arbeid ved naust og båthus på land.

Fotografiene til Lauritz Haaland gir et viktig innblikk i kystkulturen på Kvitsøy og i Rogaland i en periode hvor tradisjonell sjøfart og fiskerier var i ferd med å bli erstattet av ny skipsteknologi og fangstmetoder.

 En eldre mann reparerer hummerteiner inne i et naust. Mannen er antagelig Lauritz Haalands far, Lars Haaland. Den unge mannen følger nøye med. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0213.
En eldre mann reparerer hummerteiner inne i et naust. Mannen er antagelig
Lauritz Haalands far, Lars Haaland. Den unge mannen følger nøye med.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0213.
 To fiskebåter ligger ved siden av hverandre, det er tre fiskere i bruksbåten til venstre og fem fiskere på jekten til høyre. De tømmer sild fra mindre baljer over i tretønner (helinger) som er på dekk av jekten. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0134.
To fiskebåter ligger ved siden av hverandre, det er tre fiskere i bruksbåten til venstre og fem fiskere
på jekten til høyre. De tømmer sild fra mindre baljer over i tretønner (helinger) som er på dekk av jekten.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0134.
 Båt med sildelast losses inn i Lars Ydstebøs sjøhus på Ydstebø, Kvitsøy. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0140.
Båt med sildelast losses inn i Lars Ydstebøs sjøhus på Ydstebø, Kvitsøy.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0140.
 To menn i robåt kjølhaler et seilskip. Fotografiet er tatt ved Haganes, sett mot øst. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0157.
To menn i robåt kjølhaler et seilskip. Fotografiet er tatt ved Haganes, sett mot øst.
Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0157.