Som et bidrag til stemmerettsjubileet i 2013 har Misjonsarkivet startet en nettutstilling om bakgrunn og vedtak for innføring av stemmerett for kvinner i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Dette skjedde på generalforsamlingen i Bergen i 1904. Nettutstillingen omfatter fotografier, protokoller, trykksaker og transkripsjoner. Grunnet Misjonsarkivets mange interessenter i utlandet er forklarende tekster på engelsk. Se «Online exhibition» på Misjonsarkivets nettside med tittelen «Women’s right to vote in the Norwegian Mission Society, 1904«.
Kategori: Aktuell informasjon
Nyheter om arrangementer, konferanser, hendelser og annet som kan relateres til fotografering.
-
Ny fotoarkivar for regionmuseene i Rogaland

Madli Hjermann. Madli Hjermann er tilsatt som ny fotoarkivar for regionmuseene i Rogaland, og hun startet i stillingen i oktober 2012. Hun har bakgrunn som arkeolog og har tidligere jobbet med samlingsforvaltning ved Haugalandmuseene.
Hun skal ha base på Haugalandmuseene, og hun skal yte fotofaglig assistanse til alle regionmuseene i fylket, samt til Norsk Oljemuseum.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike museene og fylkeskommunen som skal bistå med planlegging av arbeidsoppgaver. Madli Hjermann kommer til å bruke ca. 1/3 av tiden sin på overordnede problemer knyttet til fotofaglige spørsmål som opphavsrett, fotobevaring, standarder for skanning og emneord. I tillegg er det satt av ca. 6 ukeverk til hvert av museene. Her vil arbeidet dreie seg om digitalisering, gjennomgang av tilstand, registrering, ordning av arkiv og omemballering. Hvert museum har samtidig forpliktet seg til å yte tilsvarende ukeverk som fotoarkivaren bruker knyttet til prosjektstillingen i deres institusjon.
Første institusjon ut er MUST, som har prioritert digitalisering av deler av K.K. Kleppe-samlingen, samt digitalisering av skadde acetatnegativer. Dalane Folkemuseum har også valgt digitalisering av foto som arbeidsområde. Norsk Oljemuseum ønsker bistand med etterslepet av innkommet materiale, og på Haugalandsmuseene skal Madli Hjermann bistå med registrering i Primus (norske museers felles database), masseinnlegging av foto, og tilstandsanalyse og tiltak på stereofotografi og muligens acetat negativer. Ryfylkemuseet har prioritert arkivering av løse foto, samt digitalisering og kompetanseheving innen Primus. Jærmuseet ønsker bistand til registrering i Primus, samt ordning, emballering og merking av uregistrerte samlinger.
Prosjekttiden er satt til 1,5 år, og den kommer dermed til å strekke seg fram til sommeren 2014.
-
Orden i fotoarkivet til Bjerkreim Bygdablad
Våren 2010 fekk Interkommunalt arkiv i Rogaland inn fotoarkivet etter Bjerkreim Bygdablad, ”avisa” til Bjerkreim kommune. Bladet hadde magasinformat og kom ut ein gong pr. månad i åra 1979 – 1997. Dåverande kultursekretær/kultursjef Bjørn Hille var redaktør, journalist og fotograf. Han tok dei fleste av dei over 6000 svart-kvitt-fotografia som nå er registrerte på data, ordna i syrefrie konvoluttar og arkiverte i magasinet til IKA Rogaland. Negativa er inntil vidare ordna i den opphavlege emballasjen. Ordnings- og registreringsarbeidet gjer at ein omfattande og verdifull fotodokumentasjon av livet i Bjerkreim i ”kvardag og fest” nå er sikra for framtida. Kommunen har også ei komplett samling av Bjerkreim Bygdeblad. Der finst dei fleste fotografia med ein meir fullstendig informasjon, enn den som har fått plass i det elektroniske registeret. Det er ikkje aktuelt å digitalisera dette store og nye arkivet ennå.
Bjerkreim kommune er den første kommunen i Rogaland med eit ordna avisfotoarkiv. Vi sender nå stafettpinnen vidare til dei mange andre kommunane med eigne aviser eller blad.

Bjerkreim Bygdablad for juni 1992, med ei av fleire framsider med fargefotografi. Her ser vi felespelaren Marton Laksesvela i Dyrskog ved Ørsdalsvatnet. Foto: Bjørn Hille. -
Utstillinga «Drømmen om det perfekte bildet»
Den 10. juni 2012 opnar utstillinga Drømmen om det perfekte bildet på Preus museum, den nasjonale museet for fotografi. Organsisasjonen Norsk Selskap For Fotografi markerer 85 års-jubileet sitt med ei flott utstilling av kunstnarlege fotografi. Vi kan studera 230 fotografi frå 1930 og fram til i dag. Til saman 156 fotografar frå heile landet er representert, aktive amatørfotografar organiserte i norske kameraklubbar eller fotoklubbar. Norsk Selskap for Fotografi (NSFF) vart stifta i 1927, og er ein fellesorganisasjon for medlemmer i fotoklubbar og andre fotointeresserte. I dag har selskapet over 3400 medlemmer frå 105 lokale klubbar.
Statsarkivet i Stavanger er også knytta til Norsk Selskap For Fotografi. I 1972 deponerte organisasjonen den eldste delen av store arkivet sitt ved Statsarkivet. Dette privatarkivet får stadig tillegg. Eldre konkurransefotografi utgjer ein større del av arkivet. Mange av desse er nå utlånte til jubileumsutstillinga saman med ein serie eldre juryprotokollar frå dei årlege nasjonale fotokonkurransane.
Utstillingsperiode: 10. juni – 2. sept. 2012
Aktuelle lenker: Norsk Selskap For Fotografi : www.nsff.no Preus museum: www.preusmuseum.no
Tittelbladet til katalogen over ein del av arkivet til Norsk Selskap for Fotografi, privatarkiv nr. 108 ved Statsarkivet i Stavanger. Katalogen omfattar alle konkurransebilda frå 1950- og 1960-åra. Foto: Statsarkivet i Stavanger. -
Fotoutstilling på Egersund Fayancemuseum
Dalane Folkemuseum opnar torsdag den 31 mai 2012 temautstillinga Bildene forteller på Egersund Fayancemuseum. Dette er ikkje ei ”vanleg fotoutstilling” der målet er å visa så mange fotografi som råd. Museet ønskjer i staden å presentera fotografiet som kjelde til lokalhistorisk kunnskap og erkjenning. Ved å visa eit utval fotografi i stort format og i ein gallerisituasjon håpar museet at publikum ser detaljar og kvalitetar ved fotografia som vi ikkje ser så lett når vi studerer originalane. Utstillingsfotografia har eit stort spenn, både i typar, tid og innhald. Vi kan studera både arrangerte atelierportrett, reportasjefoto og såkalla snapshots. -
Dalane Tidende – Klenodienes klenodier

Faksimile av Dalane Tidende 15. november 2010, artikkelen «Klenodienes klenodier» om daguerreotypier ved Dalane Folkemuseum. Måndag 15. nov. 2010 hadde avisa Dalane Tidende førstesideoppslag og ein brei presentasjon av dei 9 eldste fotografia ved Dalane Folkemuseum i Egersund. Eit nasjonalt kartleggingsprosjekt over dei eldste fotografia ved alle større abm-institusjonar i landet viser at Dalane Folkemuseum er den institusjonen i Rogaland som har flest daguerreotypiar og ambrotypiar. Men dette materialet har skadar. Kanskje kan denne verdfulle fotoskattten restaurerast og visast for publikum? Vil du lesa meir om den eldste fotoskatten ved Dalane Folkemuseum, kan du sjå her: Klenodienes klenodier (PDF) (side 21 i Dalane Tidende 15. november 2010).
-
Kurs i identifisering og bevaring av eldre fotografisk materiale
Den 3. november 2010 hadde Fylkesfotonettverk Rogaland kurs i identifisering og bevaring av eldre fotografisk materiale. Fotokonservator Jens Gold ved Preus museum, det nasjonale fotografimuseet i Horten, hadde sju timars undervisning for 24 medarbeidarar ved dei aller fleste bevaringsinstitusjonane i Rogaland, både arkiv og museum.
Vi fekk nyttig informasjon om dei eldste bileta våre, daguerreotypiar og ambrotypiar, og om dei mange forskjellige negativtypane som kom i bruk frå om lag 1842 og framover til dei digitale bileta overtok i slutten av 1980-åra.
Jens Gold hadde med seg eit omfattande demonstrasjonsmateriale. Dette var ein inspirerande og lærerik dag for alle.
Fotografia her viser deltakarane i konferansesalen på Statsarkivet i Stavanger, fotokonservator Jens Gold, museumsdirektør Leif Dybing ved Dalane Folkemuseum og ein del av deltakarane som studerer dei ni bevarte daguerreotypiane ved Dalane Folkemuseum. Jens Gold orienterte om kva som må gjerast for å restaurera desse små kunstverka.

Kurs i identifisering og bevaring av eldre fotografisk materiale 
Kurs i identifisering og bevaring av eldre fotografisk materiale 
Kurs i identifisering og bevaring av eldre fotografisk materiale 
Kurs i identifisering og bevaring av eldre fotografisk materiale -
Ny utstilling: ”Evige øyeblikk” på Stavanger Sjøfartsmuseum
Den 22. oktober 2010 opna MUST Stavanger sjøfartsmuseum ei ny fotoutstilling i serien ” Evige øyeblikk” . Denne gongen presenterer museet eit utval av dei bevarte fotografia etter Stavanger-fotografen Julie Lund (1867-1917), både i storformat på veggen og som digitale fotografi. Dei fleste er frå Stavanger og frå Florø i Sogn og Fjordane, frå åra mellom 1895 og 1910

Artikkel om Julie Lund, «Her står jeg i ensom storhed» av Gry Band-Andersen ved Museum Stavanger. Vil du lesa meir om Julie Lund og livet hennar før du ser dei flotte utstillingsfotografia, finn du artikkelen til Gry Bang-Andersen «Her står jeg i ensom storhed …» Bilder av stavangerfotografen Julie Lund i årboka til Museum Stavanger 2006. Då kan du først gå til Ny litteratur her på nettsida til Fylkesfotonettverk Rogaland.
-
«Evige øyeblikk» på Stavanger Sjøfartsmuseum

Carl Lauritz Jacobsen – grunnleggaren av fotofirma C. L. Jacobsen 1864-1915.
Kopiar av to portrett frå 1864 og seinare, ved Jacobsen Foto.Stavanger Museum, avd. Stavanger Sjøfartsmuseum, åpna 25. mars 2010 utstillinga ”Evige øyeblikk” – Atelierfoto og blinkskudd fra Stavanger tatt av fotograf-familien Jacobsen 1869-1914.
Dette er ei digital fotoutstilling der 41 fotografi vert viste på ein større og to små skjermar. Utstillingslokalet er eit nyinnreia ”fotoatelier” slik det kan ha sett ut på slutten av 1800-talet. Det store kameraet kjem frå Berentsen-familien på Breidablik.
Dei originale negativa og positivane til denne utstillinga finst ved Stavanger byarkiv, Statsarkivet i Stavanger og hos private. Stavanger Sjøfartsmuseum vil seinare visa tilsvarande digitale utstillingar med smakebitar frå eigne fotografarkiv, som Jan Greve, Julie Lund og Erling Søiland.
Då fotograf Carl Lauritz Jacobsen kom til Stavanger i 1863 med familien sin, budde han til leiges hos ”Enkemadame Sand” i Nedre Strandgate 17. Der hadde han det første atelieret sitt. I dag held Stavanger Sjøfartsmuseum til i Nedre Strandgt. 17/19, ein god grunn til å starta den digitale utstillingsrekka med nettopp fotograffamilien Jacobsen.
Fotograf Carl Lauritz Jacobsen og familien hans i Stavanger 1864-1915
Det heile starta i 1864 då ein liten familie kom med kystruta frå Bergen til Stavanger. Carl Lauritz Jacobsen åpna fotografatelier i Bergen i 1861 og ville nå åpna atelier i Stavanger. Han var ikkje den første som prøvde seg på dette. Carl Lauritz var nokså nøyaktig fotograf nr. 22 som kom til Stavanger, enten som gjestefotograf for kortare tid, eller som ein som slo seg ned i byen.
Carl Lauritz Jacobsen – grunnleggaren av fotofirma C. L. Jacobsen 1864-1915.
Kopiar av to portrett frå 1864 og seinare, ved Jacobsen Foto.Carl Lauritz Jacobsen var fødd 1836 på Bygdøy og døydde 1879 i Stavanger. Han arbeidde i restaurasjonen på eit seglskip som gjekk i rute på Tyskland då han møtte Anna Louise Emilie Wally i Kiel. Dei gifta seg 1860 i Kiel og fekk etter kvart ni barn; fem søner og fire døtre. Dei to eldste vart fødde i Bergen. Både Carl Lauritz og to av dei yngste sønene; Edvin og Oscar, døydde av skarlagensfeber i 1879, som mange andre i Stavanger dette året.
Etter at ektemannen døydde, dreiv fru Jacobsen firmaet vidare åleine. Ho fekk då eineansvaret for dei sju gjenlevande barna som alle måtte arbeida i firmaet etter kvart som dei voks til. Dessutan var det til ei kvar tid fleire tilsette i firmaet, både retusjørar og fotografar; kvinner og menn som er meir og mindre ukjende for oss i dag.
Dei fire døtrene og dei tre sønene som voks opp, lærte alle fotograf-faget, dei tre sønene også profesjonelt hos fotograf-familien Leisner i Waldenburg i Tyskland. Sønene vart fotografar og døtrene negativ-retusjørar. Ikkje minst var eldste dottera, Wally Johanne (1861-1935), til god hjelp for mora i firmaet, like til ho gifta seg i 1887 og flytte frå heimen.
To andre døtre, Hannchen Louise (1869-1908) og Edvine Alette (1871- død i USA), hadde seinare fotobutikk i lag. Fotofirmaet Hannchen Jacobsen & Co vart etablert i 1904. Der kunne folk i byen kjøpa Kodak-kamera og film, og der kunne dei levera filmar til framkalling. Hannchen Jacobsen & Co tok også på seg negativretusjering for fagfotografar i byen. Edvine Alette slutta i firmaet etter at ho gifta seg. Hannchen Jacobsen dreiv firmaet vidare saman med Rachel Johnsen til ho døydde i 1908.
Familien Jacobsen var kunstnerisk utrusta på fleire område. Alle barna trakterte eitt eller fleire musikkinstrument. Kunstnargåvene hadde dei særleg frå mora og mormora i Tyskland. I dag er det særleg den tredje sonen, kunstmålar August Jacobsen, som er den kjende i familien.
Eldstesonen Carl Johan (1863-1919) var den første av brørne som reiste ut for å få fotograf-utdanning. Han var i Waldenburg i åra 1879-1882. Heimkomen til Stavanger driv han fotofirmaet saman med mora frå våren 1882 til 1884. Då vart han gripen av reiselyst og utvandra til Sydney, Australia. Han opna fotograf-forretning, først i Melbourne, sidan i Sydney, og han gifta seg med ei australsk kvinne.
Louis Anton (1865- 1945) var den nest eldste sonen. Han begynte i lære i dekorasjonsmålarfaget i 1878 og fekk svennebrev i 1882. Då eldste broren kom heim same året, reiste også han til Waldenburg og til familien Leisner. Men ei moster og familien hennar bur også i denne byen. Louis Anton kom ikkje heim til Stavanger etter at han var ferdig med læretida. Han reiste i staden til fleire land; England, Spania, Frankrike og Italia. Då broren Carl Johan utvandra til Australia i 1884, hadde Louis Anton åpna fotoatelier i Kristiania, men dette selde han. Også han reiste til Australia. Louis Anton hadde firma i Melbourne.
På den tida gjekk store seglskuter i faste handelsruter mellom Norge og Australia. Etter kvart melde heimlengselen seg hos Louis Anton og den norske kona hans. Dei reiste heim på ei av skutene om lag 1891. Det vert fortalt at han finansierte den 6 månader lange reisa som kunstmålar om bord.
Broren Carl Johan reiste heim til Stavanger i 1892 for å besøka familien i Stavanger. Den tredje broren, August Julius (1868-1955) hadde då bestemt seg for å verta kunstmålar. Også han var utdanna som fotograf i Waldenburg. Dette var i åra ca.1884-1887, etter at dei to eldste brørne var ferdige der. August Julius reiste heim til Stavanger etterpå og dreiv firmaet saman med mora frå 1887, på same tida som eldste dottera i familien gifta seg og flytte. Men nokre år seinare skreiv han til broren Carl Johan og bad han koma heim frå Australia for å overta firmaet. I 1893 kunne så August reisa til Paris for å utdanna seg til kunstmålar. Han hadde då utmerka seg som fotograf på den store turistutstillinga i København i 1888 og på Statens vårutstilling tidleg i 1890-åra med mellom anna eit portrett av forfattaren Alexander L. Kielland.
Carl Johan, eller Carl Jacobsen som han skreiv seg, vart buande i Stavanger. Han og broren Louis Anton var fotografar i familiefirmaet til Louis Anton flytte til Bergen og åpna atelier der i 1897. Carl Johan dreiv då firmaet vidare åleine. Fotofirma Carl Jacobsen var eit av dei solide firma i byen og fekk ei levetid på 51 år. I 1915 bestemte Carl Jacobsen seg nemleg for å avvikla firmaet og annonserte at han selde negativarkivet. Fotograf J. W. Eskildsen overtok sidan lokala og resten av negativarkivet. Carl Jacobsen starta med import av olivenolje på fat/tønner til hermetikkindustrien i byen men døydde alt i 1919.
Den fotografiske arven etter firmaet Jacobsen
Då Carl Lauritz Jacobsen kom til byen i 1864, hadde den store visittkortportrettmoten så vidt begynt. Portrettfotografering vart eit viktig grunnlag, men ikkje heile levebrødet, for Jacobsen-familien og for dei mange andre fotografane i byen.
Carl Lauritz Jacobsen og andre fotografar brukte avisene flittig til å marknadsføra produkt og tenestar. I avisa Stavangeren annonserte han vinteren 1867: ” Photograph I Enkemadame Sands Huus i nedre Strandgade, photographerers daglig Visitkort og større Photographier og Glasbilleder. Alleslags Kopieringer af Malerier, Kobberstik, Daguerreotypier, Photographier udføres smukt og billig. Ligeledes enhver Gjenstand som kan phtographeres til Prøver eller Modeller, udføres af Photograph C. L. Jacobsen”.
Fleire fotografar annonserte i 1860- og 1870-åra at dei leverte byprospekt på bestilling. Ein av desse tidlege annonsørane var nettopp fotograf Jacobsen. Han averterte i 1876 at han selde ”Fotografier af Byen fra forskjellige Steder”. Mellom motiva var Stavanger Domkirke, skulen til Det norske Misjonsselskap, misjonshusets ”Indre og Ydre”, samt ”Byen fra forskjellige Steder”.
Men Carl Lauritz Jacobsen måtte, eller ønskte også å ha ei tilleggsnæring. Han annonserte nemleg ikkje så lenge før han vart sjuk og døydde, at han opna ei cigarforretning. Det var utan tvil sterk konkurranse mellom fotografane i byen. Vi må tru at fru Jacobsen vart bekymra då den dyktige fotografen, Carl Kørner frå Tyskland, som kom til byen i 1878, verkeleg slo seg opp i 1880-åra.
Det galdt heile tida om å finna fleire bein å stå på. Avisannonsar fortel at fotografane kom med tilbod om avfotografering eller kopiering av eldre bilete. Fotograf- og kunstnarfamilien Jacobsen restaurerte også maleri og hadde rammeverkstad. I 1890-åra kopierte og selde Carl Johan Jacobsen faren sine Stavanger-prospekt frå dei første tiåra i byen. I dag finst det fleire kopiar frå 1890-åra og seinare av desse fotografia.
Frå 1870-åra og framover leverte også firmaet fleire oppdragsfotografi frå område utafor byen, fotografi frå næringslivet i byen og distriktet. I 1899 vart Carl Johan Jacobsen, eller Carl Jacobsen som han skreiv seg, engasjert som fast fotograf av Stavanger formannskap for å dokumentera bygnings- og gatemiljø i Stavanger. Grunnlaget vart då lagt for den kommunale oppdragsfotograferinga i Stavanger, og Carl Jacobsen vart den første oppdragsfotografen.
Før ca. 1930 var det veldig få pressebilete i avisene. Når aktuelle hendingar i byen skulle presenterast, brukte fotografane utstillingskassar. Desse var som oftast plasserte på gata utafor ateliera. Det galdt om å vera aktiv på dette området. På førehand averterte gjerne fotografane i avisene om at nå kunne publikum sjå aktuelle nye fotografi i utstillingskassen. Fotofirma Jacobsen averterte til eksempel i 1896 med fotografi frå besøket til kong Oscar II og tilsvarande seinare år når kjende personar besøkte byen.
Carl Jacobsen annonserte ofte i dei lokale avisene, men denne aktive bruken av pressa stilna gradvis av i åra etter 1905. Kanskje var firmaet så innarbeidd at det ikkje var behov for annonseringar. Kanskje trappa Jacobsen ned. Dyktige og aktive unge fotografar som Haakon Johannessen, Waldemar Eide og fleire andre opna nemleg firma i byen desse åra.
Ein viktig grunn var nok også at visittkortportrettmoten dabba av og vart slutt rundt 1915. Hausten 1915 averterte så Carl Johan Jacobsen at han skulle avvikla firmaet og at ”…. hele min pladesamling av person- og familiebilleder, huse, fabrikbilleder etc. i løbet av kort tid billig til salgs. Enhver vil vistnok sætte pris paa at faa sine egne plader i sin besiddelse. Disse er godt vedligeholdt. Fotograf Jacobsen – Provstebakken – telefon 256. Privat 551” (sitat frå Stavanger Aftenblad 7.9.1915).
Fotograf Jacobsen var ingen gammal mann i 1915, men han hadde nok sett at han kunne tena pengar på ein enklare måte i den blomstrande hermetikkindustrien. Dermed enda den siste fotograf Jacobsen i Stavanger som importør av olivenolje til hermetikkindustrien.
I 1916, året etter overtok ein ny Stavanger-fotograf atelieret hans i gullsmed ” Mauritzens Murgaard” i Prostebakken 2, på hjørnet av Kirkegata. Fotograf J. W. Eskildsen med to søner som overtok etter faren, vart eit familiefirma med femtiårs-fotografhistorie i Stavanger og Egersund.
I 1919 døydde Carl Jacobsen. Då var det bare broren, Louis Jacobsen i Bergen, som framleis var i arbeid som fotograf.
I dag finst det tusenvis av Jacobsen-portrett rundt om i private heimar, museum og arkivinstitusjonar, like eins mange fotografi av bylandskap, bygningar, fabrikkar med vidare. Stavanger byarkiv har dessutan ei større glassnegativsamling etter fotograf Carl Jacobsen frå 1890-åra og framover. Desse er først og fremst resultat av oppdragsfotograferinga hans for Stavanger kommune i 1899 og seinare år.
Kjelder:
http://www.fotonettverk-rogaland.no : Historia. 3.2 Atelierfotografar i Stavanger før 1960.
http://www.nb.no/nmff/ : Register over norske fotografer og fotografiske samlinger.
Kavli, Brit Jacobsen (red): Slekten Wally, Jacobsen fra Bygdøy, Bærum og Garding til Stavanger og Oslo, upublisert slektsbok, 1986).
Henriksen, Egil: Fra kuriositet til etablert håndverk. Stavanger Museum Årbok 1992.
Henriksen, Egil: Portrett, illustrasjon og dokumentasjon. Stavanger Museum Årbok 1992.
-
Nasjonal bevaringsplan for Widerøe-luftfotografia
I 2009 etablerte det nasjonale fotonettverket eit bevaringsprosjekt for alle Widerøe-arkiva i landet. Første oppgåva var å kartleggja kor alle arkiva finst i dag, og korleis tilstanden er for dette verdfulle fotografiske materialet. Neste steg er å laga ein nasjonal bevaringsplan for alle Widerøe-arkiva. Til dette har det nasjonale nettverket nettopp får 240 000 kr i prosjektstøtte frå ABM-utvikling.
Det nasjonale fotonettverket er eit samarbeidstiltak mellom Preus Museum og alle regionale fotoansvarsinstiusjonar her i landet. Preus Museum, det nasjonale ansvarsmuseet for fotografi, er ”navet” i nettverket og har sekretariatsfunksjonen. I Rogaland er Statsarkivet i Stavanger regional ansvarsinstitusjon.
Kommunane kjøper Widerøe-arkiva
Den lokale historia til Widerøe-arkiva går tilbake til 1973. Då fekk alle kommunane i landet skriftleg tilbod frå flyselskapet Fjellanger-Widerøe om kjøp av dei eldre negativarkiva til selskapet. Tilbodet galdt både svart-kvitt- og fargenegativarkiva. Serien med positivar var ikkje komplett. Men kommunane fekk positivane ”med på kjøpet” når dei bestilte negativsetta.
Då kommunane kjøpte fotomaterialet frå Fjellanger-Widerøe, fekk dei tilsent fire seriar:
1.
-fotokort med påstempla negativnummer, påkleba svart-kvitt-bilete og opplysningar om stad (ikkje komplett serie til det tilsvarande negativarkivet)
2.
-negativa til desse svart-kvitt-bileta i brune konvoluttar med påstempla negativnummer.
3.
-positive fargebilete i format 4,5 x 06 cm med med negativnummer, gards- og bruksnummer og datoreferanse på baksida.
4.
-fargenegativa i lommar på ark av pergaminpapir.
I dag skulle vi ønskja at denne oppsplittinga av dette store nasjonale arkivet var ugjort, og at alt materialet var sikra i til dømes Riksarkivet eller i Nasjonalbiblioteket sitt fotoarkiv i Mo i Rana. Vi får likevel vera glade for at arkivet ikkje vart kassert, og at selskapet Fjellanger-Widerøe tok på seg alt arbeidet med å senda ut negativ- og positivarkiva til så å seia alle kommunane i landet. På den andre sida vart dette avhendingsprosjektet ei god inntekstkjelde for selskapet.
Rogalands-kommunane og Widerøe-arkiva
Men Widerøe-arkiva fekk ein ulik lagnad i kommunane. Fleire lånte ut materialet til historielag eller private som ville hjelpa til med registrering. I åra etter 1976 prøvde det då nyetablerte Interkommunalt Arkiv i Rogaland å kartlegga og sikra dette verdfulle fotomaterialet i samarbeid med Statsarkivet i Stavanger.
Ennå, i 2010, er ikkje alt materialet sikra. To kommunar i Rogaland kjenner ikkje til kor fotoarkivet deira er i dag, og i fleire kommunar vert ikkje materialet oppbevart på ein forsvarleg måte. Dei konvoluttane som svart-kvitt negativa kom i, er til dømes svært syrehaldige. Når materialet ikkje vert oppbevart i klimaregulerte magasin, kan vi rekna med at negativa vert øydelagde. Dette har skjedd i ein av kommunane i Rogaland. Nedbrytingsprossessen har også starta aktivt i svart-kvitt-negativserien i fleire andre kommunar.
Her i Rogaland har vi kartlagt statusen for alle arkiva, med unntak av dei to kommunane der arkiva er ”borte”. Til saman 13 meir og mindre fullstendige Widerøe-arkiv vert oppbevart i kjølemagasin ved Statsarkivet i Stavanger, Dalane Folkemuseum og Ryfylkemuseet. I samarbeid med Statsarkivet i Stavanger arbeider nå Interkommunalt Arkiv i Rogaland aktivt for at alle Widerøe-arkiva i IKA-kommunane skal få gode oppbevaringsforhold. Registrering og digital formidling av materialet kjem i neste omgang.
Den 4. januar 2010 sende NRK-Lokalen eit fjernsynsinnslag om Widerøe-arkiva i Rogaland. Dette kan du sjå her: Innslag NRK-lokalen
Vil du lesa om historia til Widerøe-fotografia i Rogaland, kan du gå til ”fana” Historia her på nettsida vår eller trykke her Widerøe.