Kategori: Artikler

Fotofirmaet E. H. Torjusen ble opprettet i 1880, og skulle bestå til omkring 1915. Bak fotofirmaet E. H. Torjusen finner vi fotografen Erik Hadland Torjusen (1855-1935), en allsidig mann. Han var blant annet fotograf, telegrafbestyrer, ordfører og stortingsmann. Han var også formann i både Egersunds Mandssangforening og Egersunds Skog- og Træplantningsselskab, samt medstifter av Dalane Folkemuseum. Han fikk muligheten til å oppleve mange store samfunnsendringer i sin levetid – både politisk og teknologisk. Torjusen var sønn av handelsborger Rasmus Torjusen og Berthe Tallina Torjusen (f. Hadland). Som så mange andre i Egersund fikk han jobb på A/S Egersunds Fayancefabriks Co., da som kontorist i 1872. I 1875 tok han telegrafisteksamen i Stavanger. Han arbeidet først som telegrafist i Nordland fram til 1878, så i Tønsberg. Det var antagelig der han traff sin kone, Anna Sofie Torjusen (f. Hytten). I 1880 ble han telegrafist i Egersund. Han opprettet da sitt fotografiske atelier, som han drev fram til cirka 1915. Han var en dyktig fotograf, som i løpet av de 25 årene rakk å ta svært mange fotografier, både portretter, gate- og landskapsfotografier. Det er disse fotografiene som i dag utgjør det største monumentet over Torjusens arbeid, og som det bare vil bli viktigere og viktigere å bevare.

En reklametegning for «E. H. Torjusens Fotografisk Atelier Eckersund» viser fotoatelieret som en bygning med glasstak og glassvegg, nesten som en krysning mellom hus og drivhus. Slik måtte det være hvis man skulle ta portrettfotografier innendørs. Før man fikk innlagt elektrisitet, var nemlig det beste fotolyset dagslys. Det ideelle var å ha glassveggen vendt mot nord, da det ga likt lys hele tiden, uten skygger. Systemet var i bruk til langt ut på 1950-tallet. Utenfor atelieret ser vi en nydelig hage i to forskjellige nivåer med trapp mellom, og huset har flere bitte små etasjer. Reklamebildet er kraftig overdrevet og idyllisert i forhold til virkeligheten.

I virkeligheten var Torjusens atelier et lite, avlangt hus som lå i hagen bak huset hans i Strandgaten 31 i Egersund. Før omleggingen av nummereringen i Strandgaten, det vil si på Torjusens tid, hadde dette huset adressen Strandgaten 14. I det huset bodde Erik Hadland Torjusen sammen med moren sin, kona, de 8 barna sine, og søsteren Inga Sofie Torjusen.

Inga Sofie var også fotograf slik som broren, og en slektning uttalte i ettertid at det var alltid «tante» (dvs. Inga Sofie) som utførte mesteparten av arbeidet. Erik ble nemlig utover 1900-tallet etter hvert svært opptatt med sine mange verv i forskjellige organisasjoner og foreninger, tidvise ordførerverv i Egersund, samt jobben som telegrafbestyrer i Egersund.

Torjusens atelier og bolig lå på slutten av 1800-tallet i nærheten av mange flotte motiver for fotografering. For folk som kom til Egersund sjøveien og gikk i land på dampskipsbryggen, var enden av Strandgaten inngangsporten til byen. Det var derfor naturlig at mye av næringslivet hadde etablert seg i denne gaten, og at Egersunds handelssentrum var mer vridd i denne retningen enn det er i dag.

Hadde man tatt en spasertur fra Torjusens hus og mot dampskipsbryggen i enden av Strandgaten, ville man først truffet på en bradbenk på høyre siden av gaten. Bradbenker ble brukt til å kjølhale sjøfartøy for å reparere blant annet skipets kjøl og side slik at det ble tett. Dette foregikk ved at man krenget hele skipet over på siden ved hjelp av tauverk, slik at man fikk adgang til bunnen av skipet som vanligvis var under vann. Så tettet man sprekkene med drev; gammelt, opptrevlet tauverk, og smørte det hele med tjære eller smeltet bek.

Gikk man videre et par hundre meter, kom man til dampskipskaien. Der kunne det være livlig. Før jernbanen ble ført fram til Oslo, var båt den mest effektive måten å komme seg fram langs kysten. Svært mye frakt, av post og varer pakket i tønner og kasser, gikk ut og kom inn med skip. Hvis en Egersunder skulle et sted i verden, begynte han mest sannsynlig reisen her. Og hvis noen reiste fra øst og skulle til Stavanger eller videre nordover, gikk de (etter byggingen av jernbanen i 1878) ofte av i Egersund for å ta toget på Jærbanen videre mot Stavanger, for å slippe bølger og sjøsyke over det beryktede Jærhavet.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan det må ha opplevdes å komme i land på dampskipskaien i Egersund på slutten av 1800-tallet, men gjennom Torjusens forbløffende detaljrike bilder kan vi få et lite innblikk (helbilde ovenfor og utsnitt nedenfor). Legg merke til glasskulen i hagen utenfor restauranten i utsnittet nedenfor, en tidligere forholdsvis vanlig hagedekorasjon som man også kan se i kunstneren Christian Kroghs to oljemalerier fra 1918, «Haven med glasskulen» og «Selvportrett i glasskulen».

E. H. Torjusen tok, som så mange fotoatelierer, massevis av portrettfotografier. Selv om det er mange registrerte landskaps- og byprospekter i samlingen, er portrettmengden mye større, og samlingen hos Dalane Folkemuseum inneholder rundt 10 000 glassplater med portrettfotografier. Dessverre er fotografens fortegnelse over glassplatene og kundene tapt, slik at de fleste av de avbildede personene er ukjente. Men personene på bildet ovenfor er kjente. Det er sønnene til dampskipsekspeditør Jakob Fredrik de Rytter Hiorth, som også selv er avbildet lenger oppe i artikkelen. Portrettbildet, som kanskje er fotografert av Eriks søster Inga Sofie, fungerer som et slags frampeik for de tre avbildede guttenes karriere. Mest kjent ble kanskje Jacob de Rytter Hiorth, gutten som holder en åre. I løpet av sin sjømannskarriere seilte han blant annet som kaptein på et passasjerskip for selskapet «Black Star Lines», personlig ansatt av eieren, den kjente afroamerikanske lederen Marcus Garvey fra Jamaica. Marcus Garvey var grunnleggeren av «The Universal Negro Improvement Association and African Communities League», en forening som jobbet for å forbedre forholdene for afroamerikanere. Han har senere blitt en nasjonalhelt på Jamaica og er blant annet avbildet på mynter av både 25 cents og 20 dollars verdi i Jamaicansk valuta.

Når man ser hvor mye interessant historie man kan knytte til et portrettfotografi når navnene er kjent, er det synd at det ikke er en fortegnelse over større deler av fotosamlingen etter firmaet E. H. Torjusen. Men de kan kanskje bli identifisert i framtiden.

Til avslutning vil jeg vise et fotografi av en av de velbemidlede familiene i Egersund på slutten av 1800-tallet. Fotografiet er av familien Bøe på landstedet deres på Slettebø i Egersund. Det er den tidligere sorenskrivergården fra 1850-tallet som ble bygget av Christian Feyer, og som nå inngår i hovedanlegget til Dalane Folkemuseum på Slettebø. Bygningen bak familien i fotografiet er lysthuset på Slettebø, som ble bygget før selve gården av konsul Truls Christian Krogh på 1830-tallet.

Fotosamlingen etter firmaet E. H. Torjusen ble overlevert til Dalane Folkemuseum før 1925, dette vet vi da det nevnes i en notis i en lokal avis i forbindelse med fotograf Erik Hadland Torjusens 70-årsdag. Erik Hadland Torjusen var en av museets medstiftere i 1910.

Kilder:

Arkivverket (2016) Digitalarkivet. Ministerialbok for Eigersund prestegjeld, Ogna sokn 1827-1850 (1116Q): Jacob de Rytter Hiorth [Internett].

Egersund Byhistoriske Leksikon (EBL) (2012) Brådbenker [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/bradbenker> [Nedlastet 23. februar 2016].

Fotonettverk Rogaland (2012) Atelierfotografar i Egersund og Dalane før 1960 [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://fotonettverk-rogaland.no/historia/3-fotografane-og-arbeida-deira/3-2-atelierfotografar/atelierfotografar-i-egersund-og-dalane-for-1960/> [Nedlastet 23. februar 2016].

Hill, Robert A. (1989) The Marcus Garvey and Universal Negro Improvement Association Papers Volume VI. Berkeley and Los Angeles, California, University of California Press.

Hill, Robert A. (1990) The Marcus Garvey and Universal Negro Improvement Association Papers Volume VII. Berkeley and Los Angeles, California, University of California Press.

Hiorth, Petro (1970) Stamtavle over slekten Hiorth. Stavanger, Dreyer Aksjeselskap.

Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste PolSys (NSD PolSys) (2012) Erik Hadland Torjusen [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12992> [Nedlastet 23. februar 2016].

Bøe, Jon Magne (2012) En reise i Torjusens bilder. I: Årbok for Dalane 2011-2012. Egersund: Dalane Folkemuseum, 37-64.