Kategori: Artikler

Artikler og nettutstillinger om fotografer, fotografier og annet i fotografiets historie.

  • Industriens estetikk –  Tor Brekkes bilder

    Industriens estetikk – Tor Brekkes bilder

    I 2013 mottok Karmsund folkemuseum de første fotografiene fra fotografen Tor Brekke. Bildene ble tatt i perioden 1970-1990 ved HMV (Haugesund Mekaniske Verksted). I 1990 ble HMV kjøpt opp av Umeo, deretter ABB og eies i dag av Aibel. HMV har tidligere blitt dokumentert av flere fotografer som museet i dag har arkivet etter. Bildene fra Tor Brekke kompletterer dermed dokumentasjonen av Haugesunds største arbeidsplass. Tor Brekke tok bildene i en periode hvor verkstedets fokus skiftet fra skip til offshore plattformer og dekker en periode hvor verkstedet gikk fra lokalt eierskap til styring utenfra.

    Bildene viser arbeidet ved verkstedet, skip og plattformer ved verkstedet og ansatte i arbeid og på fritiden. Brekke tok også bilder fra verkstedsområdene, men også fra fly og båt. I 2016 fikk museet en større del av Brekke sitt fotoarkiv. Her er det også bilder fra andre mindre og større bedrifter i regionen fra 1960. Hydro Alnor, dagens Hydro Aluminium Karmøy, er dokumentert på lik linje med HMV, mens hoteller, datafirmaer, skip med tilknytning til Haugesund og andre lokale foretak også ble dokumentert. Det er også bilder fra fiskeflåten i Haugesund på 1960-tallet, både ved kai og under fiske ute på feltet. Gjennom bildene får vi unik innsikt i fisket i regionen, mens det ennå var synlig i bybildet. Brekke har også dokumentert mange av fergesambandene i regionen. Fra kaianlegg med fergekøer til ferger. Mange av sambandene eksisterer ikke lenger og utgjør dermed en viktig dokumentasjon av kommunikasjonen i regionen de siste tiårene før 2000-tallet. Bildene hans dekker en periode med få bilder i museenes fotosamlinger. Hans dokumentasjon av Haugalandet fra rundt 1960 til 1990 er derfor svært verdifull for historieskrivingen. Arkivet består av positive lysbilder, samt negativer i svart hvitt og i farge. Det er også noen positiver på papir. For mer informasjon om Tor Brekke og arbeidet for HMV, se artikkelen «Industrifotografen Tor Brekke» fra Grethe Paulsen Vie (2016).

    Tor Brekke var en industrifotograf med blikk for de gode motivene. Han har selv gitt uttrykk for å ha jobbet ekstra med personbildene, men det er tydelig at han har lagt mye innsats inn i flere av bildene. Industrihaller er vanskelige steder å få frem gode bilder i. Brekke skal ha brukt ulike filmmerker for å få frem de rette lysforholdene. Bildene hans er skarpe og preges ofte av spesielle lysforhold og gode komposisjoner. Relasjonen mellom det lille mennesket og de store maskinene er i mange tilfeller slående. Mange av bildene gir et inntrykk av å ha blitt tatt i arbeidssituasjonen, samtidig som det er tydelig at han har lagt en innsats i å finne rett plass for fotograferingen og ventet på rett øyeblikk for at situasjonene skal være fint komponert. Brekke tok også noen kunstfoto. Disse er ikke knyttet til industrifotograferingen og er derfor ikke tatt med her.

    Bildene hans er i sjangeren Straight Photography. Straight Photography kjennetegnes av kontraster, rikt toneomfang og skarpt fokus. Retningen kan gjerne ses i kontrast til piktoralismens manipulerte bilder med uklart fokus. I samlingen er det bilder med utelukkende dokumenterende hensikt, men også bilder hvor det kan se ut som han vil uttrykke noe mer. Brekke har god sans for linjer, former og lys. Straight Photography og flere av retningene innenfor denne sjangeren kjennetegnes av at bildene ikke har blitt manipulert, hverken under fotografering eller i mørkerommet. Det gjelder også de fleste bildene til Brekke, med unntak av noen personbilder, som ser ut til å ha vært iscenesatt.

    Karmsund folkemuseum arbeider med digitalisering og katalogisering av arkivet hans. Museet har foreløpig lagt ut 916 bilder på digitaltmuseum.no. Her kommer noen smakebiter av hva som finnes i arkivet fra Tor Brekke.

     

    Å fange stemningen

    Tor Brekke er en mester med lys. Ved hjelp av spesiell lyssetting og rett valg av film får han frem en dyp stemning i bildene. Bildene under er gode eksempler på dette. De to første bildene har en fin balanse mellom grønt, gult, rødt og svart. Legg merke til det avlange speilet til venstre i bildet fra Hydro Alnor. Kan Tor Brekke ha satt det opp for å oppnå en større dybde i bildet? Blåfargen og båtene i forgrunnen gir bildet av Hotel La Mer en maritim stemning og står i kontrast til det varme rødgule lyset fra hotellet (dagens Scandic Maritim).

    Foto: Tor Brekke, 1979. Lysbilde i farge. Hydro Alnor. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-043.

     

    Foto: Tor Brekke, 1980. Lysbilde i farge. «Tracteuren» på Hotell Saga, Haugesund. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-140
    Foto: Tor Brekke, 1971. Lysbilde i farge. Hotel La Mer i Haugesund. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-137

     

    Industriens estetikk

    Noen industrifotografer klarer det kunststykket å gi et vakkert bilde av arbeidssituasjoner som rør som heises på plass, eller av en propell under installasjon. Tor Brekkes bilde av søsterskipene «Audax» og «Vivax» er det første eksempelet jeg har sett på en vakker fremstilling av buksérbåter. Ferdigstillelsen av roret og propellen på et stort skip er en lek med farger og former.

    Foto: Tor Brekke, 1990. Lysbilde i farge. Søsterskipene «Audax» og «Vivax» var nye da bildet ble tatt og de er fremdeles en del av rederiet Østensjøs flåte. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-012.
    Foto: Tor Brekke, 1981. Lysbilde i farge. Propellen til «Wilnora» under bygging på HMV. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-8106-16

     

    Mennesket og maskinen

    Noen av bildene, spesielt fra Haugesund Mekaniske Verft (HMV), gir et inntrykk av at Brekke har ønsket å få frem dimensjonene på de store skipene eller plattformene i relasjon til menneskene som jobber på dem.

    Foto: Tor Brekke, ukjent år. Materiale? Arbeid på kjølen til et skip på HMV. Tilhører Karmsund folkemuseum

    Foto: Tor Brekke, 1980. Lysbilde i farge. To personer støtter et rør som heises på plass på HMV. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-8022-1_1

     

    Portretter

    Arkivet inneholder ikke mange portretter, men de som finnes er ofte av høy kvalitet. Portrettene under er gode eksempler på de portrettene vi har fra Tor Brekke. Her er det enkeltpersonenes identitet som industriarbeidere som står i fokus.


    Foto: Tor Brekke, ukjent år. Lysbilde i farge. Portrett tatt på Hydro Alnor med tittelen «Truckførerske». Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-085

    Foto: Tor Brekke, 1990. Lysbilde i farge. Mekaniker Tor E. Fahlvik ved HMV. Tilhører Karmsund folkemuseum

     

    Fiske

    På 1960-tallet var Haugesunds fiskeflåte i fokus hos Tor Brekke. Han tok bilder av flåten ved kai i Haugesund, og han dro ut på fiskefeltet og tok bilder av båtene i aksjon. Bildene fra denne perioden er hovedsakelig i svart hvitt.

    Foto: Tor Brekke, ant. 1967. Råkopi av negativ film. Fiskebåten «Klaring» drar inn snurpenota på fiskefeltet utenfor Haugesund. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-129
    Foto: Tor Brekke, ukjent år. Råkopi av negativ film. Bildet har tittelen «Tre måker» og har antagelig blitt bruk som omslag til en trykksak (kommunevåpenet til Haugesund viser tre måker). Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-275-1

     

  • Fotosamlingen etter Finn Johannesen

    Fotosamlingen etter Finn Johannesen

    I 2010 fikk Ryfylkemuseet tilbud om å overta fotosamlingen etter Finn Johannessen, en lokal fotograf fra Stavanger. Samlingen kom inn i en brun koffert som inneholdt konvolutter med negativer. De var nummererte, med påskrift om motiv og datering. Det kom også inn en bærepose med samme innhold, et negativalbum og to små pappbokser med ruller med negativer. De hadde påskrift på baksiden.

    Av positiver var det 7 pappkartonger med fotokonvolutter og mange løse foto, med påskrift om motivet bakpå de fleste bildene. 9 hvite konvolutter med foto, de fleste med påskrift på baksiden.

    Motivene virker tilfeldige, og retter seg mot det fotografen selv var interessert i privat. Tidsperioden er 1917-1953.

    Samlingen medførte en del utfordringer som skyldtes lagringstid, kvaliteten på forpakningsmaterialet, dårlige lagringsforhold etc. Fotonegativer som var innpakket i konvolutter hadde klistret seg fast på papiret. På negativfilmene hadde nedbrytningsprosessene begynt.

    Madli Hjermann (fotoarkivar for museene i Rogaland) ble på et tidlig tidspunkt i prosessen bedt om hjelp, både med sikring av fotomaterialet, systematisering og digitalisering.

    I konvolutt 62 med påskrift «Isbryteren «Krasseie», august 1928» lå 5 negativer som viste et russisk skip liggende i Vågen, Stavanger. Og her begynner historien:

    Den italienske polarforsker og luftfartsingeniør Umberto Nobile (18851978) startet i 1926 sammen med Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth en ekspedisjon fra Svalbard med luftskipet «Norge» for å bli først til å passere Nordpolen. Ekspedisjonen var vellykket. Nobile ble verdenskjent, og en bølge av begeistring over teknologiske framskritt gikk over hele verden.

    Nobile følte seg inspirert, og med støtte av Mussolini og med hjelp av industri fra Milano fikk han bygd seg sitt eget luftskip, nå kalt «Italia». I 1928 startet han med 16 mann og en hund, igjen fra Svalbard, sin andre arktisekspedisjon – noe som denne gangen skulle gå skikkelig galt.

    Han havarerte i mai 1928, og i juni 1928 klarte han og 9 overlevende å sende ut et nødsignal, som ble fanget opp av en radioamatør i Sibir. Dette satt i gang en internasjonal redningsaksjon uten like. Alle nasjoner med ære i Nordishavet trådte til.

    USA, Sverige, Norge, Russland, Tyskland og Finland, alle ville hjelpe. Alle ville markere seg. Et slags kappløp ble satt i gang med bred dekning i internasjonale medier.

    Dette lukter kaos!

    Det første prominente offeret for redningsaksjonen var Roald Amundsen, som forsvant sporløst med flyet sitt i juni 1928. Plutselig ble entusiasmen lammet, og flere nasjoner trakk sine redningsplaner. Men ikke Russland, eller Sovjetunionen som det het da. Her så man sjansen til å markere hvor moderne og overlegen sosialismen hadde blitt, 11 år etter revolusjonen.

    Til slutt var det den russiske isbryteren «Krasin» som reddet mannskapet til Nobile, 12. juli 1928. Like etter, på vei til Stavanger for å utføre reparasjoner, hjalp også isbryteren det tyske skipet «Monte Cervantes» som hadde fått hull i skroget, og reddet slik 1800 mennesker. Cirka én måned seinere var «Krasin» inne til reparasjon hos Rosenberg i Stavanger, da det ble fotografert av Finn Johannessen.

    Красин (Krasin), russisk isbryter, fotografert i Vågen i Stavanger 1928. Foto: Finn Johannesen/Ryfylkemuseet (RFF2010-069-062-503)
    Красин (Krasin), russisk isbryter, fotografert i Vågen i Stavanger 1928. Foto: Finn Johannesen/Ryfylkemuseet (RFF2010-069-062-499)
    Красин (Krasin), russisk isbryter, fotografert i Vågen i Stavanger 1928. Foto: Finn Johannesen/Ryfylkemuseet (RFF2010-069-062-501)
  • Glasskuler som hagedekorasjon for 100 år siden

    Glasskuler som hagedekorasjon for 100 år siden

    Når man tenker på hagedekorasjon er kanskje statuer, figurer og fontener det man først og fremst forbinder med emnet. I fotografier og kunst fra Norge ser man fra rundt århundreskiftet 1800-1900 at det i en periode må ha vært ganske vanlig at glasskuler ble brukt som hagedekorasjon. Glasskulene, som ser ut til å ha et metallbelegg som gjør dem like reflekterende som et speil, sto ofte på en stang på et godt synlig sted i hagen. Denne artikkelen er en kort omtale av fenomenet. Kanskje du finner en glasskule i dine gamle familiebilder om du ser nøye etter?

    Man kan forstå at glasskulen som dekorasjon var attraktiv på flere plan. Man kunne se seg selv og omgivelsene rundt reflektert og fordreid i glasskulen, og den var skinnende og blank slik at den skilte seg godt ut f.eks. mellom vekster i hagen. Det var derfor en gjenstand som fikk en prominent plass, gjerne på en stang eller pidestall.

    Det finnes en del fotografier av kulene, bl.a. på digitaltmuseum.no hvis man søker etter fotografier med teksten «glasskule». Det finnes også noen slike fotografier i Dalane Folkemuseums samlinger. Nedenfor har jeg tatt med to av disse. Begge er tatt av Erik Hadland Torjusen (1855-1935). Det første er fra hagen utenfor familien Bøes feriested på Slettebø utenfor Egersund, det som før hadde vært sorenskriver Christian Feyers gård, og som i dag utgjør kjernen i Dalane Folkemuseums anlegg på Slettebø. Om man ser etter, vil man kunne se glasskulen i hagen foran boligen. Fotografert rundt 1900.

    Slettebø cirka 1900, familien Bøe. Glasskule i hagen. Foto: Erik Hadland Torjusen/Dalane Folkemuseum (DFF-EHT0157).

    Nedenfor et utsnitt av det samme fotografiet. Her er glasskulen tydelig å se. Familiens overhode står bakenfor og til siden for glasskulen, nesten som for å vise fram kulen.

    Glasskule i hagen. Fra venstre:  Foto: Erik Hadland Torjusen/Dalane Folkemuseum (DFF-EHT0157) (utsnitt).

    Fotografier har ofte mange små detaljer, der man ikke alltid oppdager alt den første gangen man ser på dem. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg for noen år siden at det var en glasskule i det følgende bildet fra dampskipskaien i Egersund rundt 1900:

    Dampskipskaien i Egersund, ca. 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen/Dalane Folkemuseum (DFF-EHT0304)

    I fotografiet ovenfor er det vanskelig å se noen glasskule, men om vi går mye nærmere inn i bildets midtre del, ser vi glasskulen tydelig på en stang utenfor restauranten «Gibraltar».

    Glasskule utenfor restauranten Gibraltar, ovenfor Strandgaten i Egersund, ca. 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen/Dalane Folkemuseum (DFF-EHT0304) (utsnitt)

    Glasskulen har alene på grunn av sin runde form et nivå av skjønnhet og perfeksjon som gjør den attraktiv for kunstnere. Speilbelegget gjør også at kulen skiller seg tydelig fra omgivelsene, den er åpenbart ikke naturskapt.

    Christian Krohg – Haven med glasskulen (1918, Nasjonalmuseet)

    Maleren Christian Krohg har laget to malerier med glasskuler, «Selvportrett i glasskulen» og «Haven med glasskulen», som han malte på Tromøya sommeren 1918. «Selvportrett i glasskulen» viser Krohg selv stående i en hage mens han titter inn i en glasskule som reflekterer og forvrenger kunstneren og omgivelsene. I «Haven med glasskulen» ser vi også at hageeieren har lagt ut en annen type hagedekorasjon; konkylier langs kanten av gjerdet. Det kan hende det indikerer nære tilknytninger til sjøfolk og havet.

    Maurits Cornelis Escher – Hand with Reflecting Sphere (1935).

    Fordreiningen glasskulen lager av omgivelsene fasinerer kanskje enda mer når vi betrakter den innendørs. I 1935 lagde den nederlandske kunstneren Maurits Cornelis Escher et litografi, «Hand with Reflecting Sphere», hvor speilbildet av kunstneren ses mens han holder en kule med speilbelegg. Om dette kan betraktes som et selvportrett har han tatt seg visse kunstneriske friheter; mens han tegnet dette må han ha sittet med tegnesaker, men i speilbildet ser vi at han sitter avslappet i en stol.

    Pieter Claesz – Vanitas with Violin and Glass Ball (1628) (utsnitt).

    Ideen om å male eller tegne speilbilder i glasskuler var ikke ny da disse kunstverkene ble laget. Det har vært et tema i malerier i flere hundre år før disse kunstverkene, bl.a. har en annen nederlender, maleren Pieter Claesz, laget et maleri i 1628 av stilleben, hvor kunstneren selv kan ses reflektert i en kule mens han sitter lengst bak i rommet og maler ved staffeliet. Jeg kjenner ikke til om Claesz hadde noen hagedekorasjoner, men det han hadde til felles med hageeiere nesten 300 år seinere var fasinasjonen for reflekterende kuler.

  • Bedehusbyen Stavanger

    Bedehusbyen Stavanger

    «Jesus – verdens lys»- neonskiltet i Bergelandsgata.
    Foto: Alfred Aase/Rogalands Avis, 1993.

     

    «Jesus – verdens lys», står det å lese på det digre neonskiltet i Bergelandsgata som lyser ut over byparken og Breiavatnet. Skiltet ble først satt opp av Menigheten Apostolisk tro i 1926, en av mange frimenigheter som florerte i Stavanger.

    Stavanger har sine staselige kirker: Domkirken med både romanske og gotiske elementer, den nygotiske Petri kirken, Johannes kirke i lekker jugendstil, og den hvitmalte Hetland kirke i tre. Stavanger er imidlertid også full av bedehus, som alle bidro til å sette sitt preg på miljøet i byen med sitt sosiale engasjement, basarer, barneforeninger m.m. Noen av disse forsamlingshusene er i bruk fremdeles, men de fleste er i dag tatt i bruk til andre formål. I Stavanger byarkivs rikholdige fotosamlinger vil du kunne finne mange av dem avbildet. Her følger et lite utvalg:

    Bethania

    Bethania
    Foto: T.O/Byantikvaren, 1985

    Bedehuset Bethania ble reist i Vaisenhusgata 37 i 1874 – 1876 på initiativ av presten Lars Oftedal. Tilstrømningen til bedehuset var stor i over hundre år. Lokalene med sitt store galleriareal var fleksible til bruk for mange formål. Her foregikk ikke bare bedehusvirksomhet og vekkelsesmøter. Huset ble også benyttet som forsamlingssted for menigheter uten egne lokaler. Lars Oftedal sørget også for at Bethania var sentralt for sosial omsorgsvirksomhet. Waisenhusbasaren for eksempel holdt til her i over hundre år. Inntekten gikk til driften av Bethaniastiftelsens Waisenhus, barnehjemmet som først holdt til i nabolaget, men som i 1927 flyttet til Emmaus. Akustikken i lokalene var optimale for ulike typer kulturarrangementer, kongresser, foredragsvirksomhet og politiske møter. Bedehuset var byens største bedehus helt fram til 1960-årene. I løpet av 1990-årene ebbet aktivitetene gradvis ut, og Bethaniastiftelsen solgte Bethania til en gruppe investorer som la grunnlaget for Stavanger Kultur- og Revyscene AS i 1997.

    Folkesamling på Bethania i anledning Spaniahjelpen,.
    Foto: Hans Henriksen, 1939.
    Varaordfører L.W. Hansen på talerstolen i Bethania i anledning utstillingen «100 års kommunalt selvstyre»
    Foto: Hans Henriksen, 1937

     

    Bethel

    Bethel i Løkkeveien.
    Foto: Kjetil Alsvik/Rogalands Avis, 1987

     

    Forsamlingshuset Bethel i Løkkeveien 59 var bedehus og menighetssenter for Domkirkens menighet og domprostkontor fra det ble oppført i 1910. Bygget er i pusset mur med nyromansk hovedform, og med jugenddetaljer av arkitekt Knud Øgreid. Bethel ble rehabilitert i 1997 slik at bedehuset har blitt tidsmessig bygg for menighetsarbeid og andre aktiviteter. Salen har rundt hundre sitteplasser. Ellers finnes det kontorlokaler, lillesal, peisestue, møterom, to kjøkken, hybel og toaletter. Det var Brødremenigheten, eller herrenhuterne som finansierte oppføringen av bedehuset, og de var eiere frem til Domkirkens menighet overtok i 1958. Domkirken hadde likevel disponert bedehuslokalene siden 1917 mot en årlig leie.

    Auksjon på Bethel.
    Foto: Ernst S. Knudsen/Rogalands Avis, 1987

     

    Nygatens forsamlingshus

    Nygatens forsamlingshus.
    Foto: Anne Midtrød, 1981

     

     

    I Nygata 11 ble bygd i 1845 av haugianere og brødrevenner som forsamlingslokale med navnet Haugianernes Opbyggelseshus i Nygaden. Det er i dag landets eldste aktive forsamlingshus. I dag leier Den kinesiske kirke i Stavanger, Nytt Liv og Sjømannsmisjonens kvinneforening lokalene. Bedehuset er bygd etter forbilde av tilsvarende brødremenigheten Christiansfeldt i Sønderjylland. Bedehuset er vernet.

    Nygatens forsamlingshus sett fra Klubbgata.
    Rivningsarbeid pågår i forgrunnen.
    Foto: Ommund Lunde, ca. 1965

     

    Stavanger Indremisjon

    Eiendommen tilhørte Dr. Mohr før den ble kjøpt av Stavanger Indremisjonsforening i 1909 og innredet til møtelokale med plass til ca. 800 mennesker. Fikk tilnavnet ”Bedehuset.” Innviet i 1909.
    Foto: Gabriel Espedal, 1937

     

    Stavanger Indremisjon ble stiftet 11. september 1876. De første årene ble møtene holdt i forskjellige lokaler, men i 1891 oppførte medlemmene eget bedehus «Betesda» i Harald Hårfagresgate 8. Denne eiendommen var i bruk frem til 1968. Hovedsenteret ble likevel Bedehuset i Brødregata 7 fra 1909.Foreningen drev i mange år Indremisjonsheimen på Torget og Indremisjonshospitset på Holmen. Sammen med Ryfylke og Jæren Indremisjon åpnet foreningen Indremisjonens Bokhandel i Nygata. Virksomheten i Bedehuset i Brødregata opphørte i 1987 da Indremisjonen bygget nytt stort forsamlingslokale i Bergelandsgata 30.

    Stavanger Indremisjons bedehus «Betesda» i Harald Hårfagres gate 8, innviet fjerde søndag i advent 1891. Bygningen ble oppført i 1891 etter tegninger av byggmester S. Bærheim.
    Foto: Gabriel Espedal, 1930

     

    Salem

    Nors Luthersk Misjonssamband, Salem i Bergelandsgata 38.
    Foto: Roy Storvik/Rogalands Avis, 1993

     

    Salem Misjonsforsamling i Bergelandsgt 38 ble stiftet i 1890. I bedehuset drives forsamlingsvirksomhet som møter, bibelundervisning og menigheten misjonerer i flere land for alle aldersgrupper. Salems Misjonsforsamling het tidligere Stavanger Fellesforening av Norsk Luthersk Misjonssamband. Først i 1906 kjøpte foreningen Bergelandsgata 45 som fikk navnet «Kinahuset». Virksomheten foregikk her helt frem til Bergelandsgata 38 ble innviet i 1924. Gjennom årene foregikk flere vekkelsesmøter i lokalene i Bergelandsgata.

    Zion

    Zion i Kirkebakken 34
    Foto: B.A.O./Byandikvaren, 1985

     

    Pinsemenigheten Zion i Kirkebakken 34 ble stiftet i april 1916. Dette er en frikirkelig evangelisk menighet med utgangspunkt i pinsebevegelsen. Menighetshuset ble oppført og innviet i 1936. Den første tiden holdt pinsevennene møtene sine i Totalen, Frisinnhuset og Samhold. I 1924 kjøpte de skolehuset i Stiftelsesgata 9. Her var virksomheten frem til 1936. I 1989 ble menigheten splittet. En gruppe dannet Karisma Senter i nye lokaler på Lassa. En mindre gruppe beholdt de gamle lokalene og beholdt navnet Pinsemenigheten Zion. Zion er modermenigheten til Evangeliesenteret Kontakten i Stavanger.

    Interiør, Zion
    Foto: Gabriel Espedal, 1937
    Zion forsamlingshus sentralt i dette flyfotografiet over Bergeland.
    Foto: Widerøe, 1962

     

    Stavanger Baptistmenighet

    Folkesamling utenfor Bergelandsgata 45 på hjørnet ved Stiftelsesgata.
    Bygget var menighetslokale for Stavanger Babtistmenighet fram til 1934 og deretter Adventistsamfunnet fram til 1978. Foto: Hans Henriksen, ca. 1930-40

     

    Babtistmenigheten holder til i Bergelandsgata 24, og ble stiftet i juni 1913. I noen år holdt menigheten til i Bergelandsgata 45, men i 1932 kjøpte baptistene huset til Stavanger Arbeiderforening i dette bygget. Menigheten driver et variert arbeid med gudstjenester, bibelgrupper, søndagsskole, speidere og ungdomsarbeid. Menigheten er tilknyttet Det norske baptistsamfunn og støtter baptistsamfunnets misjonsprosjekter.

    Evangelisk Lutherske Frikirke, Stavanger Menighet

    Bedehuset Betlehem like til høyre for midten med Jåttånuten i bakgrunnen. Bygningen står nå på Norsk Bygdemuseum på Bygdøy. Foto: Hans Henriksen, ca. 1930-40.

     

    Denne menigheten ble stiftet i 1918 på Betlehem bedehus på Jåtten. Bedehuset er et av landets eldste bedehus som ble oppført i 1875/76. Presten Lars Oftedal var initiativtaker også til dette bedehuset med formål at det skulle være et kristelig forsamlingshus. Men det fungerte også i mange år som bygdesenter. Menigheten som til vanlig omtales som Frikirken, ble stiftet som en avlegger av Egersund Frikirke som ble stiftet 30 år tidligere. Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Stavanger Menighet er tilknyttet Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge som ble stiftet i 1877. I 1923 ble et eget kirkebygg oppført i Sandeidgata 10 som senere ble solgt til Stavanger Døvekirke i 1996. Da flyttet menigheten til leide lokaler på Hinna. Bedehuset Betlehem er i dag gjenreist på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

    Bedehuset på Kalhammaren

    Bedehuset ved Dusavikveien
    Foto: Gabriel Espedal, ca. 1930-40.

     

    Bedehuset på Kalhammaren stod ferdig i 1897 som forsamlingshus for Stavanger Indremisjon. Det ble startet søndagsskole og kvinneforening. Gjennom årene har det vært møter, utlodninger, barnemusikkforening, pikeforeningen «Daggry» og Yngres. I dag er bedehuset overtatt av frimenigheten «Den lutherske bekjennelseskirke».

     

  • Kirker i Dalane

    Kirker i Dalane

    Dalane er en region med spredt bebyggelse, men før de motoriserte kjøretøyenes tid opplevdes avstandene som enda større enn i dag. Det var viktig å ha en kirke i nærheten, siden det tok lang tid å forflytte seg selv få kilometer. Av denne grunnen manglet det ikke på kirker i regionen, selv om det var tynt befolket. Denne artikkelen tar for seg fotografier av tre utvalgte kirker i Dalane, og er en del av Fotonettverk Rogaland sin markering av reformasjonsjubileet 1517-2017. Fotografiene i artikkelen kommer fra Dalane Folkemuseum sin fotosamling. (mer…)

  • Draugen

    Draugen

    Draugen i solnedgang. Foto: ukjent
    Draugen i solnedgang. Foto: ukjent

    150 kilometer nord for Kristiansund, i blokk 6407/9 på Haltenbanken, ligger Draugenfeltet. Her står Draugenplattformen på den ene betongsøylen, godt plantet på 251 meters dyp. I januar 2016 startet Norsk Oljemuseum dokumentasjonsprosjektet Kulturminne Draugen.

    Foto tatt ifra helikopter og båt går igjen i samlingen. Men ikke mange har fanget en så stille dag på Draugenfeltet. Foto: Ukjent
    Bilder tatt ifra helikopter og båt går igjen i samlingen. Men ikke mange har fanget en så stille dag på Draugenfeltet. Foto: Ukjent

    Ekofisk, Frigg, Statfjord, Valhall. Draugen er det femte kulturminneprosjektet til Norsk Oljemuseum. Over en periode på tre år skal hele feltet dokumenteres. Prosjektet omfatter dokumentasjon av karakteristiske trekk ved utbyggingen av feltet. Dette inkluderer teknologisk utvikling, spesielle prosjekter, historiske hendelser, forhandlinger og vedtak som ligger bak utbyggingsbeslutninger, og valg av utbyggingsalternativ, politiske avgjørelser, og debatt om utbyggingen. Det er med andre ord mye å ta tak i. Mange historier skal fortelles …

    11 måneder inn i prosjektet har vi samlet inn om lag 40.000 foto, de fleste digitalt fødte. Produksjonen fra Draugenfeltet startet i 1993, bare få år før digitalkameraet ble vanlig. Fra arkivene til lokalavisa Tidens Krav har vi fått låne om lag 100 fotokopier og noen titalls negativer. Vi har også saumfart Norske Shell sine arkiver, både i Kristiansund og på Tananger. Dette materialet er ikke gjennomgått i detalj enda, men består hovedsakelig av fotokopier og digitalt fødte foto.

    Nøyaktig som planlagt forlot betongunderstellet Hinnavågen 27. desember kl. 16.35. Med kurs for Vats i Ryfylke var seilasen over den 29. desember kl. 01.00. Foto: Ukjent
    Nøyaktig som planlagt forlot betongunderstellet Hinnavågen 27. desember 1992 kl. 16.35. Med kurs for Vats i Ryfylke var seilasen over den 29. desember kl. 01.00. Foto: Ukjent
    Draugendekket ble bygget på Rosenberg Verft i Stavanger. Foto. Ukjent
    Draugendekket ble bygget på Rosenberg Verft i Stavanger. Foto: Ukjent
    26.mars 1993 ble dekket koblet sammen med betongunderstellet i den dype fjorden i Vats. Foto: Ukjent
    Betongunderstellet gjøres klar til sammenkobling med dekket i Yrkjesfjorden i Vats. Foto: Ukjent

    Alle foto som blir tatt med i prosjektet registreres i samlingsforvaltningssystemet Primus, og blir herifra publisert for allmenheten gjennom nettportalen Digitalt Museum. Av disse 40.000 fotografiene skal rundt 7000 registreres i Primus. Når fotografiene blir registrert får de et unikt identifikasjonsnummer. Det blir også registrert flere emneord til hvert foto. Emneordene er søkbare i både Primus og på Digitalt Museum, og gjør det enklere å finne fram bildene i ettertid. Hovedemneordet til alle registrerte objekter i dette prosjektet er #draugen.

    Hans Majestet Kong Harald klipte snoren under den offisielle åpningen av Draugen i 1993. Foto: Ukjent
    Hans Majestet Kong Harald klipte snoren under den offisielle åpningen av Draugen i 1993. Foto: Ukjent
    Statsminister Jens Stoltenberg taler for de oppmøtte i messa på Draugen i 2001. Foto: Ukjent
    Statsminister Jens Stoltenberg taler for de oppmøtte i messa på Draugen i 2001. Foto: Ukjent

    Å velge hvilke foto som skal registreres er en stor del av jobben; det digitale arkivet er med på å forsterke bevaring og deling av historisk informasjon.

    En tankbåt, også kalt bøyelaster, henter olje fra lastebøyen på Draugenfeltet i juni 1997. Foto: Harald M. Valderhaug
    En bøyelaster henter olje fra lastebøyen på Draugenfeltet i juni 1997. Foto: Harald M. Valderhaug
    Norske Shell AS’ hovedkontor stod klart på Råket i Kristiansund 1992. Draugenutbyggingen har hatt store ringvirkninger i Kristiansund, som er base- og driftsby for feltet. Foto: Ukjent
    Norske Shell sitt hovedkontor stod klart på Råket i Kristiansund 1992. Draugenutbyggingen har hatt store ringvirkninger i Kristiansund, som er base- og driftsby for feltet. Foto: Ukjent
    En septemberkveld i ’92 samlet Shell 600 gjester til en storslått grillfest for å markere den offisielle åpningen av lagerbygget på Vestbase i Kristiansund. Kommunikasjonssjef Alf Kristian Lillebo prøvedanser med sin sekretær Christina Hovde (t.v.) og avdelingsleder Asbjørn Harestad byr opp sekretær Gunhild Oftedal til en svingom før gjestene kommer. Foto: Bjørn Hansen/Tidens Krav
    En septemberkveld i ’92 samlet Norske Shell 600 gjester til en storslått grillfest for å markere den offisielle åpningen av lagerbygget på Vestbase i Kristiansund. Kommunikasjonssjef Alf Kristian Lillebo prøvedanser med sin sekretær Christina Hovde (t.v.) og avdelingsleder Asbjørn Harestad byr opp sekretær Gunhild Oftedal til en svingom før gjestene kommer. Foto: Bjørn Hansen/Tidens Krav
    Lagerbygget til Shell på Vestbase i Kristiansund. Foto: Ukjent
    Lagerbygget til Norske Shell på Vestbase i Kristiansund. Foto: Ukjent

    For å velge hvilke foto vi skal bevare og registrere i kulturminne Draugen går vi gjennom et sett med retningslinjer. Vi definerer blant annet i hvilken grad fotografiet dokumenterer en historisk hendelse, periode eller endring. I hvilken grad gjengir fotografiet unik informasjon? Har vi registrert lignende foto tidligere? Hvilken teknisk kvalitet har fotografiet?

    En annen viktig side ved Draugenhistorien er alle menneskene; samholdet og det sosiale, både offshore og på land.

    17. mai på Draugen i 2013, Etter marsjering med faner og flagg på helikopterdekket ble det servert pølser, is og brus. Foto: Ukjent
    17. mai på Draugen i 2013, Etter marsjering med faner og flagg på helikopterdekket ble det servert pølser, is og brus. Foto: Ukjent
    Måltidene offshore har hatt stor betydning for de ansatte helt siden starten. Her er julebuffeten dekket med blant annet sjøkreps, reker, kamskjell, forskjellige typer kjøtt, kabaret og diverse salater. Foto: Ukjent
    Måltidene offshore har hatt stor betydning for de ansatte helt siden starten. Her er julebuffeten dekket med blant annet sjøkreps, reker, kamskjell, forskjellige typer kjøtt, kabaret og diverse salater. Foto: Ukjent

    Mange fugler forviller seg ut til Draugenplattformen. Noen trenger en liten pause, og bruker plattformen som en mellomlandingsstasjon. Andre bruker Draugen som hekkeplass.

    Her slippes en litt forfjamset lomvi. Foto: Ukjent
    Her slippes en litt forfjamset lomvi. Foto: Ukjent
    Nederst på dekket har en gjeng krykkjer funnet seg til rette. Hvert år blir denne delen av plattformen ufrivillig gjort om til et krykkjefjell. Fuglene plukker med seg det de finner, og lager reder på rekke og rad. Foto: Ukjent
    Nederst på dekket har en gjeng krykkjer funnet seg til rette. Fuglene plukker med seg det de finner, og lager reder på rekke og rad. Foto: Ukjent
    Ny boligmodul blir heist på plass i 2013. Flotellet Regalia ligger ved siden av Draugen for å huse arbeiderne til installeringsarbeidet er over. Foto: Ukjent
    Ny boligmodul blir heist på plass i 2013. Flotellet Regalia ligger ved siden av Draugen for å huse arbeiderne til installeringsarbeidet er over. Foto: Ukjent
    Arbeid i høyden. Stillasarbeidere i full gang på Draugen. Foto: Ukjent
    Arbeid i høyden. Stillasarbeidere i full gang på Draugen. Foto: Ukjent
    Shell-arbeidere står spent og overvåker det tunge løftet. Foto:Ukjent
    Offshore-arbeidere står spent og overvåker det tunge løftet. Foto:Ukjent
    I 2012 ble lastebøyen overflødig på Draugenfeltet. Et nytt og moderne lastesystem ble installert. Bøyen på 4.300 tonn ble slept til Stord hvor materialet ble resirkulert. Foto: Ukjent
    I 2012 ble lastebøyen overflødig på Draugenfeltet. Et nytt og moderne lastesystem ble installert. Bøyen på 4.300 tonn ble slept til Stord hvor materialet ble resirkulert. Foto: Ukjent

    For å identifisere fotografer, avbildede personer, situasjoner og installasjoner, sender vi påsynskopier til både tidligere- og nåværende ansatte i Shell. Mange har vært med på Draugeneventyret siden starten og er gode å ha når vi sliter med å registrere riktige emneord eller juridiske personer til fotografiene vi får inn.

     

    Av Shadé Barka Martins, fotomedarbeider Norsk Oljemuseum

  • Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger

    Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger

    Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_1Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_2Statsarkivet i Stavanger presenterer ein serie oppdragsfotografi som Waldemar Eide tok for bedrifta Nordkronen as til 10-års jubileet i 1939. Bedriftsarkivet er omfattande og bevart like frå etableringa i 1928. Statsarkivet har fått materiale fram til 1996. Samvirkeselskapet Nordkronen vart skilt ut frå produksjonslaget Samhold for å starta opp med mølledrift i Stavanger. Drifta kom i gang i 1929 i store, nye produksjonslokale på Møllehaugen i austre bydel.

    Dette bedriftsarkivet er ikkje minst interessant sidan det inneheld fleire seriar med oppdragsfotograferingar. Nordkronen engasjerte Erik N. Figved til å fotografera tomta før grunnarbeida starta i 1928. Fotografia til Waldemar Eide frå 1939 er den første større serien med interiørfotografi. Denne omfattar 14  signerte fotografi med formatet 16,5 x 23 cm, kleba på kartong. Tre av motiva er personalgrupper. Eitt av desse vart produsert i mange eksemplar og nytta som gåveeksemplar i spesialkonvolutt frå Waldemar Eide (sjå første fotografi nedanom). Dei andre er interiør frå laboratorium og frå lokale med ulike produksjonsprosessar.

    Det er interessant å samanlikna serien til Waldemar Eide med seinare oppdragsfotografi av lokala og maskinparken. I dette bedriftsarkivet ligg det ei forskingsoppgåve og ventar for den som er interessert i oppdragsfotografi frå næringslivet, industrifotografi, og reklamefotografi. Kva ønskte til eksempel bedrifta å dokumentera når dei bestilte fotograf?

    Her presenterer me eit lite utval av dei 14 fotografia til Waldemar Eide. Eide er kjend som kamerakunstnaren som var bevisst på bruken av lyset, mjuke konturar og perspektivet i motivet. Her gjekk han på tvers av den rådande retninga i 1930-åra, ikkje minst innan industrifotografiet og den såkalla mellomkrigsmodernismen. Kamerakunstnarar innan dette området produserte såkalla straight photography. Fotografia skulle vera klare, skarpe og sjå ut som fotografi, ikkje som måleri. Her i landet var denne retninga særleg representert ved den tyskfødde kunstnaren Ernst Schwitters.

    Waldemar Eide var ikkje så begeistra for den meir radikale formbehandlinga som prega denne tidlegmoderne biletkunsten. I fotografia hans frå Nordkronen i 1939 ser me spor frå kunstretninga piktorialismen med det mjuke, måleriske fotografiet frå dei første tiåra på 1900-talet. Det var der Waldemar Eide kjende seg heime som kamerakunstnar. På same tida representerer også fleire av fotografia hans frå Nordkronen det nye industrifotografiet, som dei to siste i presentasjonen vår. Fotografia hans av interiør med moderne maskinar og produksjonsrøyr viser at når alt kom til alt var det kanskje motivet i seg sjølv som definerte ei stilretning.

    Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_6a Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_5Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_3Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_6bOppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_6c

  • A/S Global, et bedriftsarkiv i Misjonsarkivet

    VID historiske arkiv, avdeling Misjonsarkivet, presenterer her et bedriftsarkiv.

    Det Norske Misjonsselskap (NMS) etablerte Hobbyhuset Global i 1958, det fikk lokaler bl.a. i Verksgaten 31-33 i Stavanger. På et skilt sto det «A/S Global». NMS flyttet ut i 1989, og etter hvert overtok nye eiere. Bygningen ble totalskadet i en brann 28. mai 2014.

    I Stavanger var det salgslokaler like ved det gamle Misjonshuset i Asylgaten, i tilknytning til NOMI bok og papir, NMS sin bokhandel. Hobbyhuset Global fikk et utsalg i Oslo i 1964 under medvirkning av Hans Jørgen Gran (1922-2007). Han var barne- og ungdomssekretær i Oslo krets av NMS fra 1962.

    Arkivmateriale relatert til A/S Global finnes i flere arkiv. De fleste fotografier er å finne i NMS billedarkiv, som var en fortsettelse av NMS lysbilde- og filmsentral (arkivkode VID-MA-A-1045-U). I arkivene fra de regionale kretsene av NMS, så som Drammen krets (VID-MA-A-1004), Skien krets (VID-MA-A-1001) og Møre- og Romsdal krets (VID-MA-A-1070), finnes også dokumentasjon om A/S Global.

    På 1960-tallet etablerte NMS Hobbysentralen, en avdeling for informasjon og opplæring i hobbyvirksomhet. Margrethe Berrefjord ble leder, og Gudrun Hofsmo ble assistent. I 2007 avleverte Gudrun Hofsmo Hobbysentralens arkiv til Misjonsarkivet. Her finnes mye relevant dokumentasjon og noen fotografier. Salgskatalogene fra A/S Global ble distribuert over hele Norge, og de inneholder en del fotografier av virksomheten samt av gjenstander og rekvisita som var til salgs. Foreløpig har vi ikke funnet originalbildene som ble brukt i katalogene.

    Nedenfor viser vi sidene fra 5. utgave av katalogen, nemlig Gudrun Hofsmos velbrukte eksemplar. Det er stemplet med «DET NORSKE MISJONSSELSKAP Instruksjonsavdelingen». Øverst på forsiden står det: «Vi takker Sløydinspektør Johs. Haugland, Stavanger, og Håndarbeidsinspektør Målfrid Hjelmseth, Stavanger, for verdifull assistanse og gode råd.» Det er «En håndbok for alle som er interessert i skapende hobby. […] STUDER DEN NØYE — DEN ER MER ENN DE TROR». Foreløpig har vi ikke funnet originalfotografiene som ble brukt i katalogen.

    Globals hobbykatalog, 5. utgave. Et omslag i farger mangler sannsynligvis.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave. Et omslag i farger mangler sannsynligvis.

     

    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.

     

    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.

     

    Hobbysentralen laget en utklippsbok, og i et utklipp fra bransjebladet Hobby & Leketøy (antakelig i 1964) står det: «Mange vil kanskje spørre hva en forretning som dette egentlig har med Det Norske Misjonsselskap å gjøre?
    -Mitt [i.e. Halvor Ingebrethsen, disponent i Hobbyhuset Global] svar til det må være at de tilbud til fritiden som vi gir, og som er ment som en motvekt til dårlige tilbud, kan hjelpe både unge og eldre til å verdsette de anlegg de er utrustet med, og oppmuntre dem til å bruke disse i stedet for å sløse dem bort.»

    "Nytt hobbysenter i Stavanger satser mye på kursvirksomhet". Publisert i bladet Hobby & Leketøy, ca. 1964.
    «Nytt hobbysenter i Stavanger satser mye på kursvirksomhet». Publisert i bladet Hobby & Leketøy, ca. 1964.

    I et annet utklipp (antakelig fra Misjonstidende i 1966) står det om hobbyarbeidet: «Men nytt er ikke dette arbeidet selv om Misjonsselskapet har holdt på bare et par år i denne omgangen. Første kurs for barneforeningsledere ble holdt på Stange i 1920. Kurset hadde 23 deltakere og ble ledet av daværende landssekretær for Misjonsselskapets barnearbeide, frk. Henny Dons og frk. Julie Ellingsen. […] På kursene var det undervisning i all slags hobbyarbeide, og dessuten bibeltimer og misjonstimer som Henny Dons tok seg av.»

    Personalet i Hobbysentralen reiste på turné Norge rundt, og de hadde en egen varebil til formålet.

    Hobbysentralen i NMS sin nye varebil, ca. 1965. Gudrun Hofsmo ved rattet. Bildet er antakelig tatt på Misjonsmarka i Stavanger.
    Hobbysentralen i NMS sin nye varebil, ca. 1965. Gudrun Hofsmo ved rattet. Bildet er antakelig tatt på Misjonsmarka i Stavanger.
    Bildet viser Margrethe Berrefjord (til venstre) og Gudrun Hofsmo ved varebilen til Hobbysentralen i NMS.
    Bildet viser Margrethe Berrefjord (til venstre) og Gudrun Hofsmo ved varebilen til Hobbysentralen i NMS.

     

    "Utstilling under G.F. i Bergen 79". Gudrun Hofsmo til venstre. Generalforsamlingen for Det Norske Misjonsselskap ble arrangert 21-25. juni 1978. Hobbysentralen i NMS hadde utstillingen.
    «Utstilling under G.F. i Bergen 79». Gudrun Hofsmo til venstre. Generalforsamlingen for Det Norske Misjonsselskap ble arrangert 21-25. juni 1978. Hobbysentralen i NMS hadde utstillingen.

     

    Det ble også annonsert flittig, i alle fall i blader utgitt av NMS. Her er en annonse i ungdomsbladet Ny Horisont:

    Forside av bladet, fra innbundet årgang i Misjonsarkivet.
    Forside av bladet, fra innbundet årgang i Misjonsarkivet.
    IMG_0047_s62
    Annose for klokkestreng på side 62 i Ny Horisont, nr. 6, juni 1967.
  • Arkitektfirmaet Lars Storhaug

    Arkitektfirmaet Lars Storhaug

    Produksjonen til Stavangerarkitekten Lars Storhaug (1890-1963) spenner over en lang periode. Arkivet etter ham ble avlevert til Stavanger byarkiv i 1985 og inneholder først og fremst en stor produksjon av tegninger, men også en rekke fotografier, korrespondanse, notater, regnskapsprotokoller og samlinger av faglitteratur og trykksaker.

    Portrett av Lars Storhaug. Foto: J.W. Eskildsen
    Portrett av Lars Storhaug. Foto: J.W. Eskildsen

     

    Som arkitekt har Storhaug bidratt til å sette sitt preg på boligbebyggelsen på både Våland og Storhaug, men kanskje særlig Eiganes. Han står i tillegg bak en rekke fabrikker og næringsbygg. Hoveddelen av produksjonen hans er å finne i Stavanger, men han tegnet både privatboliger og næringsbygg i Sandnes, Klepp, Time og Eigersund.

    Eiganesveien 91 Foto: Waldemar Eide
    Lars Storhaug har tegnet flere villaer i jugendstil på Eiganes. Her ser vi Eiganesveien 91 fotografert etter oppføring en gang mellom 1914 og 1918.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Arkitekttegning av enebolig for T.Nygaard Fasade mot Eiganesveien
    Her ser vi Lars Storhaugs fasadetegning av samme hus.

     

    Lars Storhaug tegnet også en rekke næringsbygg; her en bensinstasjon i Kongsgata 48. Foto: Ukjent
    Lars Storhaug tegnet også en rekke næringsbygg; her en bensinstasjon i Kongsgata 48.
    Foto: Ukjent

     

    Arkitekttegning av bensinstasjon i Kongsgata 48 Utvidelse Fasade Plansnitt
    Her ser vi en av Storhaugs tegninger til bensinstasjonen på bildet ovenfor.

     

    Livsløp
    Lars Andreas Storhaug ble født 28. mai 1890 i Laksevåg og var sønn av kjelesmed Knud Johan Jensen, født på Askøy i Hordaland og Olava Ommundsdatter, født i Stavanger. De bodde da på Lille Damsgård. Foreldrene ble gift 3. november 1889 i Korskirken i Bergen.

    Hans mor var syk og døde 17. mai 1892 og ble begravet 24. mai 1892 i Domkirken i Bergen. Dødsmeldingen til skifteretten viser at hun etterlot seg enkemann Knud Jensen og et umyndig barn.

    Ettersom barnets far ikke hadde muligheter til å passe barnet samtidig som han måtte passe sitt arbeide overtok Murmester Lars Andreas Tørresson Storhaug og hans kone Kirsten Ommundsdatter ansvaret for den lille gutten. Kirsten var søster av barnets mor. Lars Andreas ble nok ikke adoptert bort, ettersom vi ikke hadde juridisk adopsjon i Norge før i 1917, men han ble oppfostret hos sin mors søster og hennes mann. I folketellingen for Stavanger Kjøpstad i 1900 står han oppført som sønn hos Lars og Kirsten Storhaug. Lars Andreas ble konfirmert i Stavanger Domkirke 1. oktober 1905 og han bodde da i Jens Zetlitz gate 38 i Stavanger.

    I 1908 reiste han til Kunstakademiet i Wismar, Tyskland og studerte fram til 1912 da han kom tilbake til Stavanger hvor han startet et privatpraktiserende arkitektkontor samme år.

    Lars Storhaug (nr. 2 fra høyre) på trappen til Stavanger Domkirke sammen med noen av sine medelever. Foto: Ukjent.
    Lars Storhaug (nr. 2 fra høyre) på trappen til Stavanger Domkirke sammen med noen av sine medelever. Foto: Ukjent.

     

    Den 28. mai 1928 giftet han seg i Stavanger Domkirke med Susanne Birk Bolstad. Hun var født 24. august 1900 og ble døpt i St. Johanneskirken 30. september 1900. Hun var datter av styrmann Østen Bolstad og hustru Hanne Laura Kristine Håversen.

    Fra 1912 av arbeidet han i Stavanger som privatpraktiserende arkitekt fram til 1950, da han ble ansatt som overlærer ved Stavanger tekniske skole. Han drev sitt firma hjemmefra; først fra Storhaugveien 48, deretter fra Jelsagata 26, og til slutt fra sin egentegnede bolig i Tordenskjolds gate 71. I 1936 var han med på å starte Stavanger arkitektforening sammen med åtte andre av byens arkitekter, deriblant Sigrid Buch, Stavangers første kvinnelige arkitekt. (For en presentasjon av Buch, klikk her)

    Lars Storhaug arbeidet som overlærer ved Stavanger Tekniske Skole fra 1950. Foto: J.W. Eskildsen
    Lars Storhaug arbeidet som overlærer ved Stavanger Elementærtekniske Skole fra 1950.
    Foto: J.W. Eskildsen

    I sine første år som arkitekt tegnet Storhaug først og fremst villaer, særlig i strøket rundt Eiganes; men han står også bak en rekke næringsbygg (bl.a. Stavanger Tinfabrik, Bryne Bommulsveveri og Vestlandske Gummivarefabrikk).

    Lars Storhaug døde 17. august 1963 og ble gravlagt 22. august samme år på Eiganes Gravlund. Hans hustru Susanne døde 24. januar 1981 og ligger også gravlagt der. Ektebaret var barnløse.

    Arkitektur
    I starten av sin arkitektkarriere var Storhaug svært influert av Jugendstilen. Mesteparten av Storhaugs tidlige villaproduksjon ligger i strøket ved Eiganes. I Eiganesveien står han som arkitekt for så mange som seks hus (hhv. nr. 51, 53, 59, 63, 86 og 91). Han har også tegnet Munkehagen 10 (daværende Dronningens gate 52) og Orknøygata 11 (den gang Kannikgata 49). De relativt ensartede husene, med halvannen etasje og sine sterkt skrånende tak, ble bygget over den korte perioden 1914-1918. Grunnplanen er nærmest kvadratisk og vinduene i andre etasje stikker ut som karnapper. Fasaden består av verandadør på midten, flankert av vinduer med skodder. I velkjent jugendstil har Storhaug brukt brutte linjer i både tak og karnapp.

    Erling Skjalgssons gate 20, rett bak Kunstforeningen. Foto: Waldemar Eide
    Erling Skjalgssons gate 20, rett bak Der Stavanger kunstforening holder til i dag.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Arkitekttegning av enebolig til I. Wilhelmsen Fasade Maldeveien
    Arkitekttegning av enebolig til I. Wilhelmsen, Erling Skjalgssons gate nr. 20.

     

    På 1930-tallet ble Storhaug mer påvirket av funksjonalismen. Storhaug var en av flere arkitekter fra byen som besøkte Stockholmsutstillingen i 1930 og ble svært begeistret for den nye, rene stilen han så presentert der. Om Storhaug var første arkitekt i Stavanger som tok funksjonalismen i bruk, vites ikke, men i et brev til murmester Fritjof Halvorsen datert 1931, kan Storhaug fortelle at han har tegnet en «funkisvilla»¹. Hvilket bygg dette dreier seg om, eller om det i det hele tatt ble oppført, vites ikke.

    Utover 1930-tallet tegnet Storhaug en rekke funkisinspirerte villaer, bl.a. Bjørnøygata 11 (1934) for fabrikkeier Ulrichsen. Denne er bevart forholdsvis intakt. De fleste andre av Storhaugs funkisvillaer fra denne perioden har blitt ombygget, men man kan fortsatt se tydelige spor av stilen i hus som Eiganesveien 131, Bjørnøygata 3 eller Niels Abels gate 5.

     

    Arkitekttegning av enebolig til Rolf Ulrichsen Fasade mot sør
    Arkitekttegning av enebolig til fabrikkeier Rolf Ulrichsen i Bjørnøygata 11.
    Fasade mot sør
    Mester Gottfrieds vei 8, Nyoppført i funkisstil. Huset som står der i dag er imidlertid svært annerledes. Foto: Waldemar Eide
    Mester Gottfrieds vei 8, Nyoppført i funkisstil. Huset som står der i dag er imidlertid svært annerledes.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Bennetters gate 10. Hus i funkisstil. Foto: Waldemar Eide
    Bennetters gate 10. Hus i funkisstil.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Storhaug var en aktiv formidler av denne moderne arkitekturen, ikke bare gjennom sine bygninger, men også i form av foredrag han holdt, bl.a. for Stavanger kunstforening².

    Privatarkivet etter Lars Storhaug oppbevares ved Stavanger byarkiv og inneholder nærmere 600 fotografier og mer enn 3300 tegninger.  Både det komplette tegningsarkivet og fotoarkivet kan ses på www.stavangerbilder.no

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv.
    Foto: Ukjent

     

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv.
    Foto: Ukjent

     

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Her males huset. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Her males huset.
    Foto: Ukjent

     

     

    Litteratur: Sørby, Hild: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger» , Stavanger Museums Årbok 2001 Sørby, Hild: «Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1850 og 1930», Stavanger Museums Årbok 1983

    ¹ Sørby 2001, s. 23 ² Sørby 2001 s. 25

    Takk også til Kjell Arne Rasmussen for korrektur og tilleggsopplysninger (24.02.2016)

     

  • Hermetikkindustriens laboratorium

    Hermetikkindustriens laboratorium

    Hermetikklaboratoriet sett fra Eiganesveien. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Hermetikklaboratoriet sett fra Eiganesveien. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Hermetikkindustriens Laboratorium ble høytidelig åpnet den 26. juni 1931 i Stavanger. Bak opprettelsen sto en samlet norsk hermetikkindustri. Tanken på et moderne forsøkslaboratorium hadde vokst frem med tiden. Hermetikkindustrien opplevde en voldsom vekst i årene frem mot 1. verdenskrig, mye av veksten skyldtes stadige forbedringer i produksjonsprosessen.

    Hermetikkindustrien hadde flere utfordringer, som da fiskeboller gikk i oppløsning i boksen. Flere fabrikker leide da en kjemiker for å undersøke saken. Han kom frem til at det var en bakterie i potetmelet som løste opp fiskebollene. Andre utfordringer hermetikkindustrien hadde var analyse av fiskeråstoffet; hva er den beste olivenoljen eller tomatpureen for norske sardiner? Det var utfordringer knyttet til emballasje og hvilken type lakk som skulle brukes til de forskjellige produktene og ikke minst var det utfordringer knyttet til utvikling av nye produkter for hermetikkindustrien.

    Vestibyle hovedinngang. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Vestibyle hovedinngang. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Driften av hermetikklaboratoriet ble finansiert av en avgift på all eksport av sardiner og kippers. Laboratoriebygningen ble tegnet av arkitekt Sigurd Lunde. Ved åpningen ble bygget kritisert av arkitekt Lars Storhaug, som hevdet: «Byget har et utpreget kasernemessig utseende, uten noen monumentalvirkning, uten noen uttrykk for bygningens funksjoner.»

    Laboratoriet ble delt inn en bakteriologisk, kjemisk og maskinteknisk del. Direktør var Gulbrand Lunde, leder av bakteriologisk avdeling var Valborg Aschehoug og kjemisk avdeling ble ledet av Erling Mathiesen, alle dyktige forskere på sine felt. Laboratoriet ble utstyrt med tidens beste utstyr. I kjelleren ble det innredet en egen leggeavdeling hvor det kunne forskes på de fleste sidene av hermetikkindustrien.

    Leggeavdeling i kjelleren. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Leggeavdeling i kjelleren. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Leggeavdelingen ble utstyrt som en hermetikkfabrikk med maskiner, tredebord og autoklaver.

    Falsemaskin i leggeavdelingen. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Falsemaskin i leggeavdelingen. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Tidsskrift for Hermetikkindustri brukte store deler av juninummeret i 1931 på innvielsen av laboratoriet, her ble bygningen gjennomgått med tegninger og kommentarer fra arkitekten, den vitenskapelige staben ble presentert med utdanning, forskningsbakgrunn og studieopphold i utlandet. Flere representanter for hermetikkindustrien hilste laboratoriet velkommen og så frem til å samarbeide med det som ble omtalt som verdens mest moderne næringstekniske laboratorium.

    Direktørens laboratorium. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Direktørens laboratorium. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Direktør Guldbrand Lunde var en kjent fagmann. Han hadde sin utdannelse fra den tekniske høyskolen i Zürich og Universitetet i Freiburg, etter studiene hadde han studert under to Nobelprisvinnere, professor H. Wieland og Fritz Pregl. Han hadde flere opphold i utlandet og ble i 1928 belønnet med sølvmedalje med diplom av Selskab for de Norske fiskeriers fremme for hans undersøkelser av jodinnholdet i norsk sjøfisk.

    Direktørens kontor. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Direktørens kontor. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Et av forskningsprosjektene som fikk stor betydning for hermetikkindustrien var studiet av emballasje og lakk. Blikket som ble brukt til hermetikkbokser trengte ekstra beskyttelse på innsiden, her ble det brukt lakk. Laboratoriet studerte metodisk forskjellige typer lakk og hvordan denne reagerte med forskjellige typer råstoff. Lakken på innsiden av sardiner i olivenolje er forskjellig fra lakken på bokser med sardiner i tomat. Da krigen brøt ut fikk dette arbeidet stor betydning for valg av alternative emballasjetyper. Laboratoriet var tidlig ute med forskningsprosjekter på bruk av aluminium i hermetikkindustrien.

    Optisk laboratorium. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Optisk laboratorium. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Etter krigen jobbet laboratoriet aktivt med internkontroll og dokumentasjon av rutiner på fabrikkene sammen med amerikanske myndigheter. Laboratoriet var også med på forskningen rundt den automatiske tredemaskinen, forsøk med frysing og tining av fiskeråstoff, og de utviklet løsninger for moderne fabrikker, inkludert bruk av datateknologi.

    Hermetikklaboratoriet hadde egen bygning for forsøksdyr. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Hermetikklaboratoriet hadde egen bygning for forsøksdyr. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Hermetikklaboratoriet sin rolle endret seg etter hvert fra en aktiv rolle for hermetikkindustrien til å satse på flere områder innen næringsmiddelforskning. Blant annet var laboratoriet med på å forske frem måter å pakke ferdige middager i plastikk, forløperen til Fjordlands middager. I 1985 ble laboratoriet en del av stiftelsen NORCONSERV, sammen med hermetikkindustriens fellesorganisasjoner og Hermetikkfagskolen.

    Laboratoriets fagbibliotek. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Laboratoriets fagbibliotek. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Ved inngangen til et nytt årtusen var fremdeles NORCONSERV en viktig faktor i matforskning både nasjonalt og internasjonalt. Stiftelsen jobbet blant annet sammen med Gastronomisk Institutt på flere prosjekter. Et av disse prosjektene var etableringen av Måltidets Hus på Ullandhaug. Tanken bak etableringen var at en skulle samle flere aktører innen næringsmiddelforskning på et sted og skape et unikt forskningsmiljø.

    Laboratoriets foredragssal. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Laboratoriets foredragssal. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    For å finansiere sin andel i Måltidets Hus solgte NORCONSERV de gamle bygningene til laboratoriet og fagskolen på Eiganes til Stavanger Kommune. Kommunen overtok bygningene for å sikre vern av disse to viktige nasjonale bygningene. I forbindelse med flyttingen til Ullandhaug fikk Norsk hermetikkmuseum både gjenstander, foto og arkivmateriale som hadde tilhørt stiftelsen NORCONSERV. Alt i alt er dette en av de største gavene museet har fått. Bildene som brukes her ble tatt i forbindelse med åpningen av Hermetikklaboratoriet i 1931, og ble brukt for første gang i Tidsskrift for Hermetikkindustri sin presentasjon av Hermetikklaboratoriet i juni 1931.

    NORCONSERV lever videre som en del av NOFIMA på Måltidets Hus, og formålet er fremdeles å drive forskning i samarbeid med næringsmiddelindustrien.

    Møterom på hermetikklaboratoriet. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Møterom på hermetikklaboratoriet. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

     

    Kilder

    Tidsskrift for Hermetikkindustri Juni 1931

    John Gunnar Johnsen: Hermetikkindustriens Laboratorium 1931- 2006.