Kategori: Artikler

Artikler og nettutstillinger om fotografer, fotografier og annet i fotografiets historie.

  • Kirker i Dalane

    Kirker i Dalane

    Dalane er en region med spredt bebyggelse, men før de motoriserte kjøretøyenes tid opplevdes avstandene som enda større enn i dag. Det var viktig å ha en kirke i nærheten, siden det tok lang tid å forflytte seg selv få kilometer. Av denne grunnen manglet det ikke på kirker i regionen, selv om det var tynt befolket. Denne artikkelen tar for seg fotografier av tre utvalgte kirker i Dalane, og er en del av Fotonettverk Rogaland sin markering av reformasjonsjubileet 1517-2017. Fotografiene i artikkelen kommer fra Dalane Folkemuseum sin fotosamling. (mer…)

  • Draugen

    Draugen

    Draugen i solnedgang. Foto: ukjent
    Draugen i solnedgang. Foto: ukjent

    150 kilometer nord for Kristiansund, i blokk 6407/9 på Haltenbanken, ligger Draugenfeltet. Her står Draugenplattformen på den ene betongsøylen, godt plantet på 251 meters dyp. I januar 2016 startet Norsk Oljemuseum dokumentasjonsprosjektet Kulturminne Draugen.

    Foto tatt ifra helikopter og båt går igjen i samlingen. Men ikke mange har fanget en så stille dag på Draugenfeltet. Foto: Ukjent
    Bilder tatt ifra helikopter og båt går igjen i samlingen. Men ikke mange har fanget en så stille dag på Draugenfeltet. Foto: Ukjent

    Ekofisk, Frigg, Statfjord, Valhall. Draugen er det femte kulturminneprosjektet til Norsk Oljemuseum. Over en periode på tre år skal hele feltet dokumenteres. Prosjektet omfatter dokumentasjon av karakteristiske trekk ved utbyggingen av feltet. Dette inkluderer teknologisk utvikling, spesielle prosjekter, historiske hendelser, forhandlinger og vedtak som ligger bak utbyggingsbeslutninger, og valg av utbyggingsalternativ, politiske avgjørelser, og debatt om utbyggingen. Det er med andre ord mye å ta tak i. Mange historier skal fortelles …

    11 måneder inn i prosjektet har vi samlet inn om lag 40.000 foto, de fleste digitalt fødte. Produksjonen fra Draugenfeltet startet i 1993, bare få år før digitalkameraet ble vanlig. Fra arkivene til lokalavisa Tidens Krav har vi fått låne om lag 100 fotokopier og noen titalls negativer. Vi har også saumfart Norske Shell sine arkiver, både i Kristiansund og på Tananger. Dette materialet er ikke gjennomgått i detalj enda, men består hovedsakelig av fotokopier og digitalt fødte foto.

    Nøyaktig som planlagt forlot betongunderstellet Hinnavågen 27. desember kl. 16.35. Med kurs for Vats i Ryfylke var seilasen over den 29. desember kl. 01.00. Foto: Ukjent
    Nøyaktig som planlagt forlot betongunderstellet Hinnavågen 27. desember 1992 kl. 16.35. Med kurs for Vats i Ryfylke var seilasen over den 29. desember kl. 01.00. Foto: Ukjent
    Draugendekket ble bygget på Rosenberg Verft i Stavanger. Foto. Ukjent
    Draugendekket ble bygget på Rosenberg Verft i Stavanger. Foto: Ukjent
    26.mars 1993 ble dekket koblet sammen med betongunderstellet i den dype fjorden i Vats. Foto: Ukjent
    Betongunderstellet gjøres klar til sammenkobling med dekket i Yrkjesfjorden i Vats. Foto: Ukjent

    Alle foto som blir tatt med i prosjektet registreres i samlingsforvaltningssystemet Primus, og blir herifra publisert for allmenheten gjennom nettportalen Digitalt Museum. Av disse 40.000 fotografiene skal rundt 7000 registreres i Primus. Når fotografiene blir registrert får de et unikt identifikasjonsnummer. Det blir også registrert flere emneord til hvert foto. Emneordene er søkbare i både Primus og på Digitalt Museum, og gjør det enklere å finne fram bildene i ettertid. Hovedemneordet til alle registrerte objekter i dette prosjektet er #draugen.

    Hans Majestet Kong Harald klipte snoren under den offisielle åpningen av Draugen i 1993. Foto: Ukjent
    Hans Majestet Kong Harald klipte snoren under den offisielle åpningen av Draugen i 1993. Foto: Ukjent
    Statsminister Jens Stoltenberg taler for de oppmøtte i messa på Draugen i 2001. Foto: Ukjent
    Statsminister Jens Stoltenberg taler for de oppmøtte i messa på Draugen i 2001. Foto: Ukjent

    Å velge hvilke foto som skal registreres er en stor del av jobben; det digitale arkivet er med på å forsterke bevaring og deling av historisk informasjon.

    En tankbåt, også kalt bøyelaster, henter olje fra lastebøyen på Draugenfeltet i juni 1997. Foto: Harald M. Valderhaug
    En bøyelaster henter olje fra lastebøyen på Draugenfeltet i juni 1997. Foto: Harald M. Valderhaug
    Norske Shell AS’ hovedkontor stod klart på Råket i Kristiansund 1992. Draugenutbyggingen har hatt store ringvirkninger i Kristiansund, som er base- og driftsby for feltet. Foto: Ukjent
    Norske Shell sitt hovedkontor stod klart på Råket i Kristiansund 1992. Draugenutbyggingen har hatt store ringvirkninger i Kristiansund, som er base- og driftsby for feltet. Foto: Ukjent
    En septemberkveld i ’92 samlet Shell 600 gjester til en storslått grillfest for å markere den offisielle åpningen av lagerbygget på Vestbase i Kristiansund. Kommunikasjonssjef Alf Kristian Lillebo prøvedanser med sin sekretær Christina Hovde (t.v.) og avdelingsleder Asbjørn Harestad byr opp sekretær Gunhild Oftedal til en svingom før gjestene kommer. Foto: Bjørn Hansen/Tidens Krav
    En septemberkveld i ’92 samlet Norske Shell 600 gjester til en storslått grillfest for å markere den offisielle åpningen av lagerbygget på Vestbase i Kristiansund. Kommunikasjonssjef Alf Kristian Lillebo prøvedanser med sin sekretær Christina Hovde (t.v.) og avdelingsleder Asbjørn Harestad byr opp sekretær Gunhild Oftedal til en svingom før gjestene kommer. Foto: Bjørn Hansen/Tidens Krav
    Lagerbygget til Shell på Vestbase i Kristiansund. Foto: Ukjent
    Lagerbygget til Norske Shell på Vestbase i Kristiansund. Foto: Ukjent

    For å velge hvilke foto vi skal bevare og registrere i kulturminne Draugen går vi gjennom et sett med retningslinjer. Vi definerer blant annet i hvilken grad fotografiet dokumenterer en historisk hendelse, periode eller endring. I hvilken grad gjengir fotografiet unik informasjon? Har vi registrert lignende foto tidligere? Hvilken teknisk kvalitet har fotografiet?

    En annen viktig side ved Draugenhistorien er alle menneskene; samholdet og det sosiale, både offshore og på land.

    17. mai på Draugen i 2013, Etter marsjering med faner og flagg på helikopterdekket ble det servert pølser, is og brus. Foto: Ukjent
    17. mai på Draugen i 2013, Etter marsjering med faner og flagg på helikopterdekket ble det servert pølser, is og brus. Foto: Ukjent
    Måltidene offshore har hatt stor betydning for de ansatte helt siden starten. Her er julebuffeten dekket med blant annet sjøkreps, reker, kamskjell, forskjellige typer kjøtt, kabaret og diverse salater. Foto: Ukjent
    Måltidene offshore har hatt stor betydning for de ansatte helt siden starten. Her er julebuffeten dekket med blant annet sjøkreps, reker, kamskjell, forskjellige typer kjøtt, kabaret og diverse salater. Foto: Ukjent

    Mange fugler forviller seg ut til Draugenplattformen. Noen trenger en liten pause, og bruker plattformen som en mellomlandingsstasjon. Andre bruker Draugen som hekkeplass.

    Her slippes en litt forfjamset lomvi. Foto: Ukjent
    Her slippes en litt forfjamset lomvi. Foto: Ukjent
    Nederst på dekket har en gjeng krykkjer funnet seg til rette. Hvert år blir denne delen av plattformen ufrivillig gjort om til et krykkjefjell. Fuglene plukker med seg det de finner, og lager reder på rekke og rad. Foto: Ukjent
    Nederst på dekket har en gjeng krykkjer funnet seg til rette. Fuglene plukker med seg det de finner, og lager reder på rekke og rad. Foto: Ukjent
    Ny boligmodul blir heist på plass i 2013. Flotellet Regalia ligger ved siden av Draugen for å huse arbeiderne til installeringsarbeidet er over. Foto: Ukjent
    Ny boligmodul blir heist på plass i 2013. Flotellet Regalia ligger ved siden av Draugen for å huse arbeiderne til installeringsarbeidet er over. Foto: Ukjent
    Arbeid i høyden. Stillasarbeidere i full gang på Draugen. Foto: Ukjent
    Arbeid i høyden. Stillasarbeidere i full gang på Draugen. Foto: Ukjent
    Shell-arbeidere står spent og overvåker det tunge løftet. Foto:Ukjent
    Offshore-arbeidere står spent og overvåker det tunge løftet. Foto:Ukjent
    I 2012 ble lastebøyen overflødig på Draugenfeltet. Et nytt og moderne lastesystem ble installert. Bøyen på 4.300 tonn ble slept til Stord hvor materialet ble resirkulert. Foto: Ukjent
    I 2012 ble lastebøyen overflødig på Draugenfeltet. Et nytt og moderne lastesystem ble installert. Bøyen på 4.300 tonn ble slept til Stord hvor materialet ble resirkulert. Foto: Ukjent

    For å identifisere fotografer, avbildede personer, situasjoner og installasjoner, sender vi påsynskopier til både tidligere- og nåværende ansatte i Shell. Mange har vært med på Draugeneventyret siden starten og er gode å ha når vi sliter med å registrere riktige emneord eller juridiske personer til fotografiene vi får inn.

     

    Av Shadé Barka Martins, fotomedarbeider Norsk Oljemuseum

  • Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger

    Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger

    Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_1Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_2Statsarkivet i Stavanger presenterer ein serie oppdragsfotografi som Waldemar Eide tok for bedrifta Nordkronen as til 10-års jubileet i 1939. Bedriftsarkivet er omfattande og bevart like frå etableringa i 1928. Statsarkivet har fått materiale fram til 1996. Samvirkeselskapet Nordkronen vart skilt ut frå produksjonslaget Samhold for å starta opp med mølledrift i Stavanger. Drifta kom i gang i 1929 i store, nye produksjonslokale på Møllehaugen i austre bydel.

    Dette bedriftsarkivet er ikkje minst interessant sidan det inneheld fleire seriar med oppdragsfotograferingar. Nordkronen engasjerte Erik N. Figved til å fotografera tomta før grunnarbeida starta i 1928. Fotografia til Waldemar Eide frå 1939 er den første større serien med interiørfotografi. Denne omfattar 14  signerte fotografi med formatet 16,5 x 23 cm, kleba på kartong. Tre av motiva er personalgrupper. Eitt av desse vart produsert i mange eksemplar og nytta som gåveeksemplar i spesialkonvolutt frå Waldemar Eide (sjå første fotografi nedanom). Dei andre er interiør frå laboratorium og frå lokale med ulike produksjonsprosessar.

    Det er interessant å samanlikna serien til Waldemar Eide med seinare oppdragsfotografi av lokala og maskinparken. I dette bedriftsarkivet ligg det ei forskingsoppgåve og ventar for den som er interessert i oppdragsfotografi frå næringslivet, industrifotografi, og reklamefotografi. Kva ønskte til eksempel bedrifta å dokumentera når dei bestilte fotograf?

    Her presenterer me eit lite utval av dei 14 fotografia til Waldemar Eide. Eide er kjend som kamerakunstnaren som var bevisst på bruken av lyset, mjuke konturar og perspektivet i motivet. Her gjekk han på tvers av den rådande retninga i 1930-åra, ikkje minst innan industrifotografiet og den såkalla mellomkrigsmodernismen. Kamerakunstnarar innan dette området produserte såkalla straight photography. Fotografia skulle vera klare, skarpe og sjå ut som fotografi, ikkje som måleri. Her i landet var denne retninga særleg representert ved den tyskfødde kunstnaren Ernst Schwitters.

    Waldemar Eide var ikkje så begeistra for den meir radikale formbehandlinga som prega denne tidlegmoderne biletkunsten. I fotografia hans frå Nordkronen i 1939 ser me spor frå kunstretninga piktorialismen med det mjuke, måleriske fotografiet frå dei første tiåra på 1900-talet. Det var der Waldemar Eide kjende seg heime som kamerakunstnar. På same tida representerer også fleire av fotografia hans frå Nordkronen det nye industrifotografiet, som dei to siste i presentasjonen vår. Fotografia hans av interiør med moderne maskinar og produksjonsrøyr viser at når alt kom til alt var det kanskje motivet i seg sjølv som definerte ei stilretning.

    Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_6a Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_5Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_3Oppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_6bOppdragsfotografi i privatarkiv 1327 Nordkronen AS ved Statsarkivet i Stavanger sas_2006_07_6c

  • A/S Global, et bedriftsarkiv i Misjonsarkivet

    VID historiske arkiv, avdeling Misjonsarkivet, presenterer her et bedriftsarkiv.

    Det Norske Misjonsselskap (NMS) etablerte Hobbyhuset Global i 1958, det fikk lokaler bl.a. i Verksgaten 31-33 i Stavanger. På et skilt sto det «A/S Global». NMS flyttet ut i 1989, og etter hvert overtok nye eiere. Bygningen ble totalskadet i en brann 28. mai 2014.

    I Stavanger var det salgslokaler like ved det gamle Misjonshuset i Asylgaten, i tilknytning til NOMI bok og papir, NMS sin bokhandel. Hobbyhuset Global fikk et utsalg i Oslo i 1964 under medvirkning av Hans Jørgen Gran (1922-2007). Han var barne- og ungdomssekretær i Oslo krets av NMS fra 1962.

    Arkivmateriale relatert til A/S Global finnes i flere arkiv. De fleste fotografier er å finne i NMS billedarkiv, som var en fortsettelse av NMS lysbilde- og filmsentral (arkivkode VID-MA-A-1045-U). I arkivene fra de regionale kretsene av NMS, så som Drammen krets (VID-MA-A-1004), Skien krets (VID-MA-A-1001) og Møre- og Romsdal krets (VID-MA-A-1070), finnes også dokumentasjon om A/S Global.

    På 1960-tallet etablerte NMS Hobbysentralen, en avdeling for informasjon og opplæring i hobbyvirksomhet. Margrethe Berrefjord ble leder, og Gudrun Hofsmo ble assistent. I 2007 avleverte Gudrun Hofsmo Hobbysentralens arkiv til Misjonsarkivet. Her finnes mye relevant dokumentasjon og noen fotografier. Salgskatalogene fra A/S Global ble distribuert over hele Norge, og de inneholder en del fotografier av virksomheten samt av gjenstander og rekvisita som var til salgs. Foreløpig har vi ikke funnet originalbildene som ble brukt i katalogene.

    Nedenfor viser vi sidene fra 5. utgave av katalogen, nemlig Gudrun Hofsmos velbrukte eksemplar. Det er stemplet med «DET NORSKE MISJONSSELSKAP Instruksjonsavdelingen». Øverst på forsiden står det: «Vi takker Sløydinspektør Johs. Haugland, Stavanger, og Håndarbeidsinspektør Målfrid Hjelmseth, Stavanger, for verdifull assistanse og gode råd.» Det er «En håndbok for alle som er interessert i skapende hobby. […] STUDER DEN NØYE — DEN ER MER ENN DE TROR». Foreløpig har vi ikke funnet originalfotografiene som ble brukt i katalogen.

    Globals hobbykatalog, 5. utgave. Et omslag i farger mangler sannsynligvis.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave. Et omslag i farger mangler sannsynligvis.

     

    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.

     

    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.
    Globals hobbykatalog, 5. utgave.

     

    Hobbysentralen laget en utklippsbok, og i et utklipp fra bransjebladet Hobby & Leketøy (antakelig i 1964) står det: «Mange vil kanskje spørre hva en forretning som dette egentlig har med Det Norske Misjonsselskap å gjøre?
    -Mitt [i.e. Halvor Ingebrethsen, disponent i Hobbyhuset Global] svar til det må være at de tilbud til fritiden som vi gir, og som er ment som en motvekt til dårlige tilbud, kan hjelpe både unge og eldre til å verdsette de anlegg de er utrustet med, og oppmuntre dem til å bruke disse i stedet for å sløse dem bort.»

    "Nytt hobbysenter i Stavanger satser mye på kursvirksomhet". Publisert i bladet Hobby & Leketøy, ca. 1964.
    «Nytt hobbysenter i Stavanger satser mye på kursvirksomhet». Publisert i bladet Hobby & Leketøy, ca. 1964.

    I et annet utklipp (antakelig fra Misjonstidende i 1966) står det om hobbyarbeidet: «Men nytt er ikke dette arbeidet selv om Misjonsselskapet har holdt på bare et par år i denne omgangen. Første kurs for barneforeningsledere ble holdt på Stange i 1920. Kurset hadde 23 deltakere og ble ledet av daværende landssekretær for Misjonsselskapets barnearbeide, frk. Henny Dons og frk. Julie Ellingsen. […] På kursene var det undervisning i all slags hobbyarbeide, og dessuten bibeltimer og misjonstimer som Henny Dons tok seg av.»

    Personalet i Hobbysentralen reiste på turné Norge rundt, og de hadde en egen varebil til formålet.

    Hobbysentralen i NMS sin nye varebil, ca. 1965. Gudrun Hofsmo ved rattet. Bildet er antakelig tatt på Misjonsmarka i Stavanger.
    Hobbysentralen i NMS sin nye varebil, ca. 1965. Gudrun Hofsmo ved rattet. Bildet er antakelig tatt på Misjonsmarka i Stavanger.
    Bildet viser Margrethe Berrefjord (til venstre) og Gudrun Hofsmo ved varebilen til Hobbysentralen i NMS.
    Bildet viser Margrethe Berrefjord (til venstre) og Gudrun Hofsmo ved varebilen til Hobbysentralen i NMS.

     

    "Utstilling under G.F. i Bergen 79". Gudrun Hofsmo til venstre. Generalforsamlingen for Det Norske Misjonsselskap ble arrangert 21-25. juni 1978. Hobbysentralen i NMS hadde utstillingen.
    «Utstilling under G.F. i Bergen 79». Gudrun Hofsmo til venstre. Generalforsamlingen for Det Norske Misjonsselskap ble arrangert 21-25. juni 1978. Hobbysentralen i NMS hadde utstillingen.

     

    Det ble også annonsert flittig, i alle fall i blader utgitt av NMS. Her er en annonse i ungdomsbladet Ny Horisont:

    Forside av bladet, fra innbundet årgang i Misjonsarkivet.
    Forside av bladet, fra innbundet årgang i Misjonsarkivet.
    IMG_0047_s62
    Annose for klokkestreng på side 62 i Ny Horisont, nr. 6, juni 1967.
  • Arkitektfirmaet Lars Storhaug

    Arkitektfirmaet Lars Storhaug

    Produksjonen til Stavangerarkitekten Lars Storhaug (1890-1963) spenner over en lang periode. Arkivet etter ham ble avlevert til Stavanger byarkiv i 1985 og inneholder først og fremst en stor produksjon av tegninger, men også en rekke fotografier, korrespondanse, notater, regnskapsprotokoller og samlinger av faglitteratur og trykksaker.

    Portrett av Lars Storhaug. Foto: J.W. Eskildsen
    Portrett av Lars Storhaug. Foto: J.W. Eskildsen

     

    Som arkitekt har Storhaug bidratt til å sette sitt preg på boligbebyggelsen på både Våland og Storhaug, men kanskje særlig Eiganes. Han står i tillegg bak en rekke fabrikker og næringsbygg. Hoveddelen av produksjonen hans er å finne i Stavanger, men han tegnet både privatboliger og næringsbygg i Sandnes, Klepp, Time og Eigersund.

    Eiganesveien 91 Foto: Waldemar Eide
    Lars Storhaug har tegnet flere villaer i jugendstil på Eiganes. Her ser vi Eiganesveien 91 fotografert etter oppføring en gang mellom 1914 og 1918.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Arkitekttegning av enebolig for T.Nygaard Fasade mot Eiganesveien
    Her ser vi Lars Storhaugs fasadetegning av samme hus.

     

    Lars Storhaug tegnet også en rekke næringsbygg; her en bensinstasjon i Kongsgata 48. Foto: Ukjent
    Lars Storhaug tegnet også en rekke næringsbygg; her en bensinstasjon i Kongsgata 48.
    Foto: Ukjent

     

    Arkitekttegning av bensinstasjon i Kongsgata 48 Utvidelse Fasade Plansnitt
    Her ser vi en av Storhaugs tegninger til bensinstasjonen på bildet ovenfor.

     

    Livsløp
    Lars Andreas Storhaug ble født 28. mai 1890 i Laksevåg og var sønn av kjelesmed Knud Johan Jensen, født på Askøy i Hordaland og Olava Ommundsdatter, født i Stavanger. De bodde da på Lille Damsgård. Foreldrene ble gift 3. november 1889 i Korskirken i Bergen.

    Hans mor var syk og døde 17. mai 1892 og ble begravet 24. mai 1892 i Domkirken i Bergen. Dødsmeldingen til skifteretten viser at hun etterlot seg enkemann Knud Jensen og et umyndig barn.

    Ettersom barnets far ikke hadde muligheter til å passe barnet samtidig som han måtte passe sitt arbeide overtok Murmester Lars Andreas Tørresson Storhaug og hans kone Kirsten Ommundsdatter ansvaret for den lille gutten. Kirsten var søster av barnets mor. Lars Andreas ble nok ikke adoptert bort, ettersom vi ikke hadde juridisk adopsjon i Norge før i 1917, men han ble oppfostret hos sin mors søster og hennes mann. I folketellingen for Stavanger Kjøpstad i 1900 står han oppført som sønn hos Lars og Kirsten Storhaug. Lars Andreas ble konfirmert i Stavanger Domkirke 1. oktober 1905 og han bodde da i Jens Zetlitz gate 38 i Stavanger.

    I 1908 reiste han til Kunstakademiet i Wismar, Tyskland og studerte fram til 1912 da han kom tilbake til Stavanger hvor han startet et privatpraktiserende arkitektkontor samme år.

    Lars Storhaug (nr. 2 fra høyre) på trappen til Stavanger Domkirke sammen med noen av sine medelever. Foto: Ukjent.
    Lars Storhaug (nr. 2 fra høyre) på trappen til Stavanger Domkirke sammen med noen av sine medelever. Foto: Ukjent.

     

    Den 28. mai 1928 giftet han seg i Stavanger Domkirke med Susanne Birk Bolstad. Hun var født 24. august 1900 og ble døpt i St. Johanneskirken 30. september 1900. Hun var datter av styrmann Østen Bolstad og hustru Hanne Laura Kristine Håversen.

    Fra 1912 av arbeidet han i Stavanger som privatpraktiserende arkitekt fram til 1950, da han ble ansatt som overlærer ved Stavanger tekniske skole. Han drev sitt firma hjemmefra; først fra Storhaugveien 48, deretter fra Jelsagata 26, og til slutt fra sin egentegnede bolig i Tordenskjolds gate 71. I 1936 var han med på å starte Stavanger arkitektforening sammen med åtte andre av byens arkitekter, deriblant Sigrid Buch, Stavangers første kvinnelige arkitekt. (For en presentasjon av Buch, klikk her)

    Lars Storhaug arbeidet som overlærer ved Stavanger Tekniske Skole fra 1950. Foto: J.W. Eskildsen
    Lars Storhaug arbeidet som overlærer ved Stavanger Elementærtekniske Skole fra 1950.
    Foto: J.W. Eskildsen

    I sine første år som arkitekt tegnet Storhaug først og fremst villaer, særlig i strøket rundt Eiganes; men han står også bak en rekke næringsbygg (bl.a. Stavanger Tinfabrik, Bryne Bommulsveveri og Vestlandske Gummivarefabrikk).

    Lars Storhaug døde 17. august 1963 og ble gravlagt 22. august samme år på Eiganes Gravlund. Hans hustru Susanne døde 24. januar 1981 og ligger også gravlagt der. Ektebaret var barnløse.

    Arkitektur
    I starten av sin arkitektkarriere var Storhaug svært influert av Jugendstilen. Mesteparten av Storhaugs tidlige villaproduksjon ligger i strøket ved Eiganes. I Eiganesveien står han som arkitekt for så mange som seks hus (hhv. nr. 51, 53, 59, 63, 86 og 91). Han har også tegnet Munkehagen 10 (daværende Dronningens gate 52) og Orknøygata 11 (den gang Kannikgata 49). De relativt ensartede husene, med halvannen etasje og sine sterkt skrånende tak, ble bygget over den korte perioden 1914-1918. Grunnplanen er nærmest kvadratisk og vinduene i andre etasje stikker ut som karnapper. Fasaden består av verandadør på midten, flankert av vinduer med skodder. I velkjent jugendstil har Storhaug brukt brutte linjer i både tak og karnapp.

    Erling Skjalgssons gate 20, rett bak Kunstforeningen. Foto: Waldemar Eide
    Erling Skjalgssons gate 20, rett bak Der Stavanger kunstforening holder til i dag.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Arkitekttegning av enebolig til I. Wilhelmsen Fasade Maldeveien
    Arkitekttegning av enebolig til I. Wilhelmsen, Erling Skjalgssons gate nr. 20.

     

    På 1930-tallet ble Storhaug mer påvirket av funksjonalismen. Storhaug var en av flere arkitekter fra byen som besøkte Stockholmsutstillingen i 1930 og ble svært begeistret for den nye, rene stilen han så presentert der. Om Storhaug var første arkitekt i Stavanger som tok funksjonalismen i bruk, vites ikke, men i et brev til murmester Fritjof Halvorsen datert 1931, kan Storhaug fortelle at han har tegnet en «funkisvilla»¹. Hvilket bygg dette dreier seg om, eller om det i det hele tatt ble oppført, vites ikke.

    Utover 1930-tallet tegnet Storhaug en rekke funkisinspirerte villaer, bl.a. Bjørnøygata 11 (1934) for fabrikkeier Ulrichsen. Denne er bevart forholdsvis intakt. De fleste andre av Storhaugs funkisvillaer fra denne perioden har blitt ombygget, men man kan fortsatt se tydelige spor av stilen i hus som Eiganesveien 131, Bjørnøygata 3 eller Niels Abels gate 5.

     

    Arkitekttegning av enebolig til Rolf Ulrichsen Fasade mot sør
    Arkitekttegning av enebolig til fabrikkeier Rolf Ulrichsen i Bjørnøygata 11.
    Fasade mot sør
    Mester Gottfrieds vei 8, Nyoppført i funkisstil. Huset som står der i dag er imidlertid svært annerledes. Foto: Waldemar Eide
    Mester Gottfrieds vei 8, Nyoppført i funkisstil. Huset som står der i dag er imidlertid svært annerledes.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Bennetters gate 10. Hus i funkisstil. Foto: Waldemar Eide
    Bennetters gate 10. Hus i funkisstil.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Storhaug var en aktiv formidler av denne moderne arkitekturen, ikke bare gjennom sine bygninger, men også i form av foredrag han holdt, bl.a. for Stavanger kunstforening².

    Privatarkivet etter Lars Storhaug oppbevares ved Stavanger byarkiv og inneholder nærmere 600 fotografier og mer enn 3300 tegninger.  Både det komplette tegningsarkivet og fotoarkivet kan ses på www.stavangerbilder.no

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv.
    Foto: Ukjent

     

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv.
    Foto: Ukjent

     

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Her males huset. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Her males huset.
    Foto: Ukjent

     

     

    Litteratur: Sørby, Hild: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger» , Stavanger Museums Årbok 2001 Sørby, Hild: «Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1850 og 1930», Stavanger Museums Årbok 1983

    ¹ Sørby 2001, s. 23 ² Sørby 2001 s. 25

    Takk også til Kjell Arne Rasmussen for korrektur og tilleggsopplysninger (24.02.2016)

     

  • Hermetikkindustriens laboratorium

    Hermetikkindustriens laboratorium

    Hermetikklaboratoriet sett fra Eiganesveien. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Hermetikklaboratoriet sett fra Eiganesveien. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Hermetikkindustriens Laboratorium ble høytidelig åpnet den 26. juni 1931 i Stavanger. Bak opprettelsen sto en samlet norsk hermetikkindustri. Tanken på et moderne forsøkslaboratorium hadde vokst frem med tiden. Hermetikkindustrien opplevde en voldsom vekst i årene frem mot 1. verdenskrig, mye av veksten skyldtes stadige forbedringer i produksjonsprosessen.

    Hermetikkindustrien hadde flere utfordringer, som da fiskeboller gikk i oppløsning i boksen. Flere fabrikker leide da en kjemiker for å undersøke saken. Han kom frem til at det var en bakterie i potetmelet som løste opp fiskebollene. Andre utfordringer hermetikkindustrien hadde var analyse av fiskeråstoffet; hva er den beste olivenoljen eller tomatpureen for norske sardiner? Det var utfordringer knyttet til emballasje og hvilken type lakk som skulle brukes til de forskjellige produktene og ikke minst var det utfordringer knyttet til utvikling av nye produkter for hermetikkindustrien.

    Vestibyle hovedinngang. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Vestibyle hovedinngang. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Driften av hermetikklaboratoriet ble finansiert av en avgift på all eksport av sardiner og kippers. Laboratoriebygningen ble tegnet av arkitekt Sigurd Lunde. Ved åpningen ble bygget kritisert av arkitekt Lars Storhaug, som hevdet: «Byget har et utpreget kasernemessig utseende, uten noen monumentalvirkning, uten noen uttrykk for bygningens funksjoner.»

    Laboratoriet ble delt inn en bakteriologisk, kjemisk og maskinteknisk del. Direktør var Gulbrand Lunde, leder av bakteriologisk avdeling var Valborg Aschehoug og kjemisk avdeling ble ledet av Erling Mathiesen, alle dyktige forskere på sine felt. Laboratoriet ble utstyrt med tidens beste utstyr. I kjelleren ble det innredet en egen leggeavdeling hvor det kunne forskes på de fleste sidene av hermetikkindustrien.

    Leggeavdeling i kjelleren. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Leggeavdeling i kjelleren. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Leggeavdelingen ble utstyrt som en hermetikkfabrikk med maskiner, tredebord og autoklaver.

    Falsemaskin i leggeavdelingen. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Falsemaskin i leggeavdelingen. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Tidsskrift for Hermetikkindustri brukte store deler av juninummeret i 1931 på innvielsen av laboratoriet, her ble bygningen gjennomgått med tegninger og kommentarer fra arkitekten, den vitenskapelige staben ble presentert med utdanning, forskningsbakgrunn og studieopphold i utlandet. Flere representanter for hermetikkindustrien hilste laboratoriet velkommen og så frem til å samarbeide med det som ble omtalt som verdens mest moderne næringstekniske laboratorium.

    Direktørens laboratorium. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Direktørens laboratorium. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Direktør Guldbrand Lunde var en kjent fagmann. Han hadde sin utdannelse fra den tekniske høyskolen i Zürich og Universitetet i Freiburg, etter studiene hadde han studert under to Nobelprisvinnere, professor H. Wieland og Fritz Pregl. Han hadde flere opphold i utlandet og ble i 1928 belønnet med sølvmedalje med diplom av Selskab for de Norske fiskeriers fremme for hans undersøkelser av jodinnholdet i norsk sjøfisk.

    Direktørens kontor. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Direktørens kontor. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Et av forskningsprosjektene som fikk stor betydning for hermetikkindustrien var studiet av emballasje og lakk. Blikket som ble brukt til hermetikkbokser trengte ekstra beskyttelse på innsiden, her ble det brukt lakk. Laboratoriet studerte metodisk forskjellige typer lakk og hvordan denne reagerte med forskjellige typer råstoff. Lakken på innsiden av sardiner i olivenolje er forskjellig fra lakken på bokser med sardiner i tomat. Da krigen brøt ut fikk dette arbeidet stor betydning for valg av alternative emballasjetyper. Laboratoriet var tidlig ute med forskningsprosjekter på bruk av aluminium i hermetikkindustrien.

    Optisk laboratorium. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Optisk laboratorium. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Etter krigen jobbet laboratoriet aktivt med internkontroll og dokumentasjon av rutiner på fabrikkene sammen med amerikanske myndigheter. Laboratoriet var også med på forskningen rundt den automatiske tredemaskinen, forsøk med frysing og tining av fiskeråstoff, og de utviklet løsninger for moderne fabrikker, inkludert bruk av datateknologi.

    Hermetikklaboratoriet hadde egen bygning for forsøksdyr. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Hermetikklaboratoriet hadde egen bygning for forsøksdyr. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Hermetikklaboratoriet sin rolle endret seg etter hvert fra en aktiv rolle for hermetikkindustrien til å satse på flere områder innen næringsmiddelforskning. Blant annet var laboratoriet med på å forske frem måter å pakke ferdige middager i plastikk, forløperen til Fjordlands middager. I 1985 ble laboratoriet en del av stiftelsen NORCONSERV, sammen med hermetikkindustriens fellesorganisasjoner og Hermetikkfagskolen.

    Laboratoriets fagbibliotek. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Laboratoriets fagbibliotek. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    Ved inngangen til et nytt årtusen var fremdeles NORCONSERV en viktig faktor i matforskning både nasjonalt og internasjonalt. Stiftelsen jobbet blant annet sammen med Gastronomisk Institutt på flere prosjekter. Et av disse prosjektene var etableringen av Måltidets Hus på Ullandhaug. Tanken bak etableringen var at en skulle samle flere aktører innen næringsmiddelforskning på et sted og skape et unikt forskningsmiljø.

    Laboratoriets foredragssal. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Laboratoriets foredragssal. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

    For å finansiere sin andel i Måltidets Hus solgte NORCONSERV de gamle bygningene til laboratoriet og fagskolen på Eiganes til Stavanger Kommune. Kommunen overtok bygningene for å sikre vern av disse to viktige nasjonale bygningene. I forbindelse med flyttingen til Ullandhaug fikk Norsk hermetikkmuseum både gjenstander, foto og arkivmateriale som hadde tilhørt stiftelsen NORCONSERV. Alt i alt er dette en av de største gavene museet har fått. Bildene som brukes her ble tatt i forbindelse med åpningen av Hermetikklaboratoriet i 1931, og ble brukt for første gang i Tidsskrift for Hermetikkindustri sin presentasjon av Hermetikklaboratoriet i juni 1931.

    NORCONSERV lever videre som en del av NOFIMA på Måltidets Hus, og formålet er fremdeles å drive forskning i samarbeid med næringsmiddelindustrien.

    Møterom på hermetikklaboratoriet. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.
    Møterom på hermetikklaboratoriet. Foto: MUST. Fotograf: ukjent.

     

    Kilder

    Tidsskrift for Hermetikkindustri Juni 1931

    John Gunnar Johnsen: Hermetikkindustriens Laboratorium 1931- 2006.

  • Fotosamling: Karl Dahle Møbelforretning

    Fotosamling: Karl Dahle Møbelforretning

    JÆF175.227
    Ei samling matchande stolar til stova. Fotografi: Jærmuseet, fotograf: ukjent.

    Bedrifta si historie

    Karl Dahle var møbelsnikkar og forhandlar i Sandnes. Han vart fødd i 1876, på Dale i Hetland herad, og kom til Sandnes i 1899. Han hadde utdanna seg som møbelsnikkar på Jørpeland, og i Sandnes arbeidde han som svein i eit år, før han starta sin eigen møbelverkstad i Flintergata.

    Detaljerte utskjeringar.
    Detaljerte utskjeringar. Sofa før sitteputa er på plass. Fotografi: Jærmuseet, fotograf: ukjent.

    Allereie etter eit år hadde verkstaden vakse ut av dei første lokala, og nye lokale vart leigde i Langgata 4.

    I 1907 vart det igjen flytting, til Langgata 48, der forretninga låg til han vart lagt ned i 1987. Her var det plass til både moderne produksjonsutstyr og eigen butikk. Produksjonen flytta etter kvart til nye lokale, og møblar frå andre fabrikkar vart tekne inn i butikken.

    JÆF175.S02.13
    Nokre møblar vart fotografert utanfor butikklokala i Langgata. Fotografi: Jærmuseet, fotograf: ukjent.

    Dahle spesialiserte seg på stovemøblar (stolar, kommodar, skap, hyller o.s.b.) i antikk stil, med detaljerte utskjeringar. Som ein del av marknadsføringa vart møblane fotograferte, både kvar for seg og samla i grupper, og det er desse fotografia som utgjer fotosamlinga.

    Oppigjennom åra har verksemda nytta ulike namn:

    • Karl Dahle
    • Karl Dahle Møbelforretning
    • Karl Dahle og Sønner
    Ei nyare sittegruppe.
    Ei nyare sittegruppe. Fotografi: Jærmuseet, fotograf: ukjent

    Om fotosamlinga

    Då fotosamlinga kom til Jærmuseet i 2004 gjennom arvingane etter møbelforretninga, var ho ikkje ordna på noko vis. Det vart utført i 2016 under registreringa i samband med dokumentasjon av møbelproduksjonen i Sandnes. Det heile er ei førebuing til møbelutstillinga som kjem på Vitenfabrikken i 2017.

    Samlinga består i hovudsak av produktfotografi av møblane som vart laga og seld i butikken, og er mest truleg tekne for å nyttast i reklame.

    JÆF175.S02.30
    Skap med utskjeringar, truleg fotografert i butikken sin bakgård. Biletet er limt på ei papp-plate, truleg ei katalogside, og har ikkje tolt limet særleg bra. Fotografi: Jærmuseet, fotograf: ukjent.

    Under ordninga vart det skild ut seks seriar med lysbilete og reklamemontasjar for kino, to album/katalogar, ein serie med glasplater til storformatkamera, og eit par 35mm-filmrullar. I tillegg var der om lag 400 lause bilete i varierande storleik.

    Fotografia er ikkje daterte, og dei er heller ikkje merkte med nokon signatur frå fotograf. Om fotografen er Dahle sjølv, ein av dei tilsette, eller innleidde fotografar veit me ikkje. Fleire av bileta er merka med stempel frå produsenten, inkludert Dahle sjølv, og ein del andre har påskrivne prisar.

    JÆF175.S01.13
    Soveromsmøblar. Eit av få bilete med stempel frå fotograf: B. Kalvig. Fotografi: Jærmuseet, fotograf: Børge Kalvig.

    Dei ulike namna som verksemda har nytta går og igjen på stempla som er brukte på bileta, og kan til ein viss grad hjelpa med dateringa. «Karl Dahle og Sønner» vart til dømes teke i bruk etter at dei tre sønene, Trygve, Karsten og Birger, vart med i forretninga (ei utgåve av «vår industris geografiske fordeling, frå 1939 brukar dette namnet). Dei andre namna har vore brukt i avisannonser og bøker, både før og etter at sønene vart med, og gjev dermed ikkje nokon datering.

    Ut i frå fotomaterialet, dei avbilda møblane, og stempla som er brukte, antek me at fotografia i hovudsak er frå 1920- og 1930-talet.

    JÆF175.226
    Stovemøblar. Fotografi: Jærmuseet, fotograf: ukjent.
  • Kraft og mangan. Foto frå kraft- og industriutbygginga i Sauda

    Kraft og mangan. Foto frå kraft- og industriutbygginga i Sauda

    Sauda Lokalarkiv er ei sjølvstendig stifting, men det blir arbeidd for at lokalarkivet skal bli ei avdeling av Ryfylkemuseet. Arkivet rommar variert arkivmateriale frå Sauda-samfunnet, men dei største arkiva er etter dei to store bedriftene som har omforma Sauda gjennom dei siste hundre åra. Det er kraftselskapet Saudefaldene AS, og det er smelteverket, som i dag heiter Eramet Norway Sauda, men som i størstedelen av si levetid har heitt Electric Furnace Products Company, Limited, forkorta til EFP.

    Sønnåhamn i Sauda hausten 1916. Det var enno heilt i byrjinga av anleggstida. Ei brygge er under bygging og ei kran har kome på plass. I det kvitmåla huset i vika til venstre hadde Saudefaldene kontor den første tida.
    Sønnåhamn i Sauda hausten 1916. Det var enno heilt i byrjinga av anleggstida. Ei brygge er under bygging og ei kran har kome på plass. I det kvitmåla huset i vika til venstre hadde Saudefaldene kontor den første tida.

    I desse to bedriftsarkiva er det også eit omfattande fotomateriale. Det er snakk om rundt 2000 foto frå perioden 1916-1960 i smelteverketes arkiv, og knapt 3000 foto frå om lag same periode frå Saudefaldene. Størsteparten av bilda er katalogiserte på tradisjonelle fotokort, men berre ein del av dei er digitaliserte.

    Vi gjengir her nokre smakebitar frå fotosamlingane, som gir oss eit bilde av korleis krafta og industrien kom til å omforma fjordbygda Sauda.

    Anleggstida er over, EFP sin fabrikk på Klubben i Sauda er i gang. Det skjedde i 1923. Den opprinnelege planen var at EFP skulle produsera karbid, og det var ein karbidfabrikk som vart bygd. Den stod ferdig i 1920, men den kom aldri i drift fordi det ikkje lenger var marknad for karbid. I staden vart anlegget ombygt til produksjon av ferrolegeringar.
    Anleggstida er over, EFP sin fabrikk på Klubben i Sauda er i gang. Det skjedde i 1923. Den opprinnelege planen var at EFP skulle produsera karbid, og det var ein karbidfabrikk som vart bygd. Den stod ferdig i 1920, men den kom aldri i drift fordi det ikkje lenger var marknad for karbid. I staden vart anlegget ombygt til produksjon av ferrolegeringar.

    Det nye Sauda

    Starten på det nye Sauda kan tidfestast til 1914. Den 1. juli gjorde Stortinget vedtak, etter ein omfattande debatt, om at Saudefaldene skulle få konsesjon til å byggja ut Storelva. Dette var i realiteten ei avgjerd som skulle føra til ei total omforming av det gamle Sauda-samfunnet. Utnyttinga av vasskraft til produksjon av elektrisk energi er grunnlaget for det Sauda vi kjenner i dag.

    Det var hesten som var den viktigaste trekkrafta i anleggstransporten dei første åra. Men dei byrja også å ta i bruk bilar. Her køyrer ein 3,5 tonns «Lastautomobil» material til Saudefaldene sommaren 1916.
    Det var hesten som var den viktigaste trekkrafta i anleggstransporten dei første åra. Men dei byrja også å ta i bruk bilar. Her køyrer ein 3,5 tonns «Lastautomobil» material til Saudefaldene sommaren 1916.

    Åra frå 1907 til 1914 var ei førebuingstid, med samling av vassrettane på eigarhendene til Knut Worsøe og Einar Meling, med skiping av Saude Vasdragsselskab og deretter Aktieselskabet Saudefaldene. Framståande menn i det bergenske og stavangerske næringslivet teikna seg som aksjeeigarar, deriblant Sigvald Bergesen og Christian Michelsen, sjølvaste statsministeren frå 1905.

    Eit brakkelag med anleggsfolk og kokker under kraftutbygginga ved Dalvatnet i Sauda i 1920.
    Eit brakkelag med anleggsfolk og kokker under kraftutbygginga ved Dalvatnet i Sauda i 1920.

    Ein føresetnad for å kunne setta i gang med  stortstilt kraftutbygging var at A/S Saudefaldene hadde nokon å selja krafta til. Etter å ha hatt kontakt med fleire interessentar, enda dei opp med det store amerikanske selskapet Union Carbide and Carbon Corporation i New York, som var interessert på vegne av det canadiske dotterselskapet sitt, Electric Furnace Products Company, Limited (EFP). EFP hadde planar om å etablere ein karbidfabrikk i Sauda, og denne fabrikken trong mykje elektrisk kraft. Denne ville dei leiga av Saudefaldene.

    Konsesjon for A/S Saudefaldene og Electric Furnace Products Company, Limited vart gitt samtidig, ved kongeleg resolusjon av 11. desember 1914. Dette var første gong amerikansk kapital gjekk inn med tyngde i norsk industrireising. Ved tidlegare utbyggingar var det europeiske industri- og finansinteresser som hadde vore inne i bildet.

    Med sterk is på Storlivatnet kunne røyra køyrast inn til Stasjon I med hest og slede.
    Med sterk is på Storlivatnet kunne røyra køyrast inn til Stasjon I med hest og slede.

    Anleggstid

    Stolte arbeidarar og funksjonærar på eit flunkande nytt lokomotiv med firmanamnet på.
    Stolte arbeidarar og funksjonærar på eit flunkande nytt lokomotiv med firmanamnet på.

    Saudefaldene og EFP skulle setja i gang anleggsarbeidet i 1915, midt under 1. verdskrigen. Krigstilstanden vanskeleggjorde alt som hadde med varekjøp og import å gjera, sjølv om Norge var nøytralt. Og ei galopperande prisstiging skaut fart, og alle kalkylar vart spengde. I tida framover var det store anleggsarbeid både i heia og nede i bygda i Sauda. Her vart støypt store fundament, skjeletta til dei mektige fabrikkbygningane skaut i veret, ei 120 meter lang betongkai var under bygging, og store kranar kom på plass. Samtidig pågjekk det husbygging i stor stil til dei nye arbeidarane og funksjonærane, og gater, vatn og avløp måtte anleggast. Den nye tid hadde verkeleg kome for fullt, Sauda  stod i forvandlinga sitt teikn.

    Fabrikken i Sauda sette i gang ei storstilt bustadbygging i Åbøbyen for å skaffa gode husvære til arbeidarar og funksjonærar. Heile anlegget var bygd slik at det reflekterte at bebuarane hadde forskjellig stillingar på fabrikken. Dei med høgast stillingar budde i dei beste husa, og desse hadde den beste plasseringa.
    Fabrikken i Sauda sette i gang ei storstilt bustadbygging i Åbøbyen for å skaffa gode husvære til arbeidarar og funksjonærar. Heile anlegget var bygd slik at det reflekterte at bebuarane hadde forskjellig stillingar på fabrikken. Dei med høgast stillingar budde i dei beste husa, og desse hadde den beste plasseringa.
    Tonnevis av stein vart transportert ut med hest frå tunnelane. Med skinnegangar og vogner (vaggar) gjekk arbeidet lettare. Lokomotiv drivne av pressluft (compressed air locomotive) vart også teke i bruk. Bildet er frå vinteren 1928.
    Tonnevis av stein vart transportert ut med hest frå tunnelane. Med skinnegangar og vogner (vaggar) gjekk arbeidet lettare. Lokomotiv drivne av pressluft (compressed air locomotive) vart også teke i bruk. Bildet er frå vinteren 1928.

    Det vart bygt tre kraftstasjonar i Sauda mellom 1915 og 1931. Stasjon I ved Storlivatnet kom i drift i 1919, stasjon II ved Dalvatnet i 1922 og stasjon III i Sønnåhavn i 1931. EFP sin fabrikk på Klubben i Sauda kom endeleg i gang i 1923. Den opprinnelege planen var at EFP skulle produsera karbid, og det var ein karbidfabrikk som først vart bygd. Den stod ferdig i 1920, men den kom aldri i drift. For etter verdenskrigen var karbidens gullalder forbi.  Botnen hadde falle ut av den marknaden, dermed var det ikkje aktuelt for EFP å setta i gang med produksjon av karbid. I staden bestemte bedrifta seg for at anlegget skulle ombyggast til produksjon av ferromangan.  Det skjedde i åra 1920-1923. Manganen vart henta frå Ghana i Vest-Afrika, av båtar som gjekk i fast rute.

    Bygging av Stasjon III

    Ved Elvekryss går vassrøyret som leier vatn til Stasjon III i Sønnåhavn i eit imponerande spenn tvers over dalen. Dette bildet er truleg frå 1929, då arbeidet pågjekk. Røyret var ferdig montert i 1930.
    Ved Elvekryss går vassrøyret som leier vatn til Stasjon III i Sønnåhavn i eit imponerande spenn tvers over dalen. Dette bildet er truleg frå 1929, då arbeidet pågjekk. Røyret var ferdig montert i 1930.

    Saudefaldene hadde brukt dei  første 10-11 åra til bygging av Stasjon I ved Storlivatnet og Stasjon II ved Dalvatnet med tilhøyrande dammar og tunnellar. Anleggsarbeida på Stasjon III tok til i 1927. Denne utbygginga utnyttar Storelva sitt fall mellom Storlivatnet i Hellandsbygd og Saudafjorden. Det skulle byggjast dam ved sørenden av Storlivatnet, ein over sju kilometer tunnel ned til fordelingsbassenget ovanfor Sønnå, røyrgate ned lia til kraftstasjonen og så sjølve kraftstasjonsbygget i Sønnåhavn. Over vegen i Tverrdalen vart røyrgata bygd i ein spektaulær boge, 32 meter over dalbotnen og med ei spennvidde på 60 meter, som var ferdig i 1929. Stasjon III var klar for prøvekøyring i oktober 1930 og vart sett i drift i februar 1931.

    Det var eit strevsamt og møysommeleg arbeid å få på plass svære røyr til røyrgatene i bratte fjellsider.
    Det var eit strevsamt og møysommeleg arbeid å få på plass svære røyr til røyrgatene i bratte fjellsider.
    Stasjon I ved Storlivatnet vart bygd i åra 1916-1920. Prøvedrift kom i gang frå 20. oktober 1919, og frå då av var A/S Saudefaldene i gang som kraftprodusent. Bygningen er i typisk kraftstasjonsarkitektur frå si tid.
    Stasjon I ved Storlivatnet vart bygd i åra 1916-1920. Prøvedrift kom i gang frå 20. oktober 1919, og frå då av var A/S Saudefaldene i gang som kraftprodusent. Bygningen er i typisk kraftstasjonsarkitektur frå si tid.

    Stasjon III i Sauda framstår i dag som eit arkitektikon. Bygget vart teikna av arkitektane Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen og bygt av entreprenørfirmaet Høyer-Ellefsen. Bygningen er i den særprega art deco-stilen, men har også element frå nyklassisismen, og fekk seinare også trekk frå funksjonalismen.  Stilarten er lite brukt i Norge og enno mindre innanfor industriarkitektur. Stasjon III er ved mange høve framheva som ein fin og eigenarta kraftstasjonsbygning, både innvendig og utvendig, og han er føreslått verna av NVE.  Hovudfasaden har ei spesiell vindusløysing med tre store runde «koøyer» nedst og eit horisontalt vindusband øvst. Stasjonen er bygd i betong og har ein lysegrøn fasade. Bygget er 38,5 meter langt, 20 meter breidt og 17 meter høgt.

    Stasjon III i Sønnåhamn i 1930, snart klar for prøvekøyring. På denne tid vart kraftstasjonar framleis bygde ute i dagen og røyrgata ført nedover fjellsida bak stasjonsbygningen. Seinare vart både kraftstasjon og tilførselssjakt for vatnet bygt inne i fjellet.
    Stasjon III i Sønnåhamn i 1930, snart klar for prøvekøyring. På denne tid vart kraftstasjonar framleis bygde ute i dagen og røyrgata ført nedover fjellsida bak stasjonsbygningen. Seinare vart både kraftstasjon og tilførselssjakt for vatnet bygt inne i fjellet.
    Søndenåhavn kraftstasjon, Stasjon III eller Sauda III, slik han framstår i dag. Bygningen er i art deco-stil og er teikna av arkitektane Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen. Foto: Jarle Lunde, Suldal Foto.
    Søndenåhavn kraftstasjon, Stasjon III eller Sauda III, slik han framstår i dag. Bygningen er i art deco-stil og er teikna av arkitektane Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen. Foto: Jarle Lunde, Suldal Foto.

    Litteratur:

    Kjartan Fløgstad: Arbeidets lys. Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. Oslo 1990.

    Arnvid Lillehammer: Soga om Sauda. Bygdesoga bind 4-5, 1880-1940, 1940-2000. Sauda 2002-2015.

    Lars Olav Fatland og Oskar Waage-Pettersen: Saudefaldene. Krefter blir kraft. Sauda 2013.

    Trygve Brandal: ”Vatnet og krafta. 100 års krafthistorie i Sauda.” FOLK i Ryfylke. Årbok for Ryfylkemuseet 2012 s. 6-33.

  • Industrifotografen Tor Brekke

    Industrifotografen Tor Brekke

    Ved Haugalandmuseene har vi fått en samling fotografier med motiver fra Haugesund Mekaniske Verksted (HMV), tatt av fotograf Tor Brekke i perioden 1970 – 1990. Brekke ga et utvalg av samlingen til Karmsund folkemuseum sin samling i 2013. Tor Brekke tok bilder hver gang det skjedde noe det var verdt å ta bilde av på HMV. Han beholdt alle rettigheter til bildene, men tjente penger på utforming og produksjon av trykksaker til HMV. Samlingen består av fotografier av plattformer, skip, offshore-konstruksjoner og innredning av skip ved HMV. Det er også en del bilder av ansatte i arbeid, samt fotografier tatt fra fly.  Samlingen består av i alt 1441 fotografier, og består av fargenegativer på 120mm film, diapositiver og papirbilder.

    MHB-F_TB-7346-2 (1)
    H.M.V, 1973 «Mobil Navigator». Baugen heises på plass og monteres. Foto: Tor Brekke, MHB-F_TB-7346-2.

    Haugesund Mekaniske Verksted ble etablert som skipsverft i indre havn i Haugesund 11. april 1900. Verftet flyttet i 1912 til vestsiden av Risøy. Fram til 1950 var verftet beskjeftiget med skipsreparasjoner og ombygninger. I 1950 begynte verftet med bygging av skip for handelsflåten. De bygget helsveisede spesialskip, og den første kontrakten var et kjøleskip på 1000 t. dw. for Marthinussen fryseanlegg, Bergen – innredet for nedfrysing og eksport av makrellstørje. De neste kontraktene var blant annet spesialtankskip og flere større bulklasteskip. Fra 1970-årene har virksomheten vært konsentrert om offshorearbeider, som bygging av moduler og reparasjoner av skip og olje- og gassplattformer. Bedriften eies i dag av av Aibel AS.

    H.M.V. Flyfoto, 1979 Verftområdet.  Tankskipet «Jorek Combier» fra Bergen ligger ved kai. Haugesund i bakgrunnen. Foto: Tor Brekke, MHB-F_TB-7904-2

    Tor Brekke begynte å fotografere hos HMV da Haugesund Industriens informasjonstjeneste var i drift. Brekke fulgte for det meste med selv på når det skjedde noe på verftet og ordnet alltid med transport i fly og på båt selv, mens HMV dekket utgiftene. Ved sjøsettinger og andre store hendelser, ble det avtalt tid for fotografering.. Brekke tok ikke honorar for bildene fra HMV, han beholdt rettighetene selv, mens HMV hadde bruksrett. Han tjente penger på å lage trykksaker, og da trengtes det bilder. Han administrerte etter hvert annonsebyrået deres og jobbet mye sammen med HMV.

    H.M.V. Flyfoto, 1986. Verkstedområdet. Tre plattformer på rekke og rad. Bakerst «Ross Isle», i midten «Threaser Finder» og nærmest «Threasure Seeker». Diverse skip ved kai. Foto: Tor Brekke. MHB-F_TB-8634-1.

    Brekke tok også bilder av annen industri i regionen i perioden ca. 1960 til 1990, både fra lufta og på bakken. Det var få andre som spesialiserte seg på industrifotografering, og ingen gjorde dette over et så langt tidsrom som han. Han tok bilder i en periode hvor industrien gikk over fra skipsbygging til offshoreinstallasjoner. Samtidig mistet industrien den lokale kontrollen fra rundt 1980-tallet og de mistet også kontrollen over markedsføringen. Brekke sluttet på 1990-tallet å ta oppdragsbilder for industrien.

    H.M.V, 1991. M30/M70 for Oseberg C. Utkjøring fra Nordsjøhallen. Foto: Tor Brekke, MHB-F_TB-9109-3.
    H.M.V, 1991. M30/M70 for Oseberg C. Utkjøring fra Nordsjøhallen. Foto: Tor Brekke, MHB-F_TB-9109-3.

     

    Av Grethe Paulsen Vie, konservator Haugalandmuseene

  • Fotograf E. H. Torjusen

    Fotograf E. H. Torjusen

    Fotograf Erik Hadland Torjusen på ukjent restaurant eller spisesal, antageligvis i Holmenkollen i Oslo. Foto tatt mellom 1887-1903. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0285 (utsnitt).
    Fotograf Erik Hadland Torjusen på ukjent restaurant eller spisesal, antageligvis i Holmenkollen i Oslo. Foto tatt mellom 1887-1903. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0285 (utsnitt).

    Fotofirmaet E. H. Torjusen ble opprettet i 1880, og skulle bestå til omkring 1915. Bak fotofirmaet E. H. Torjusen finner vi fotografen Erik Hadland Torjusen (1855-1935), en allsidig mann. Han var blant annet fotograf, telegrafbestyrer, ordfører og stortingsmann. Han var også formann i både Egersunds Mandssangforening og Egersunds Skog- og Træplantningsselskab, samt medstifter av Dalane Folkemuseum. Han fikk muligheten til å oppleve mange store samfunnsendringer i sin levetid – både politisk og teknologisk. Torjusen var sønn av handelsborger Rasmus Torjusen og Berthe Tallina Torjusen (f. Hadland). Som så mange andre i Egersund fikk han jobb på A/S Egersunds Fayancefabriks Co., da som kontorist i 1872. I 1875 tok han telegrafisteksamen i Stavanger. Han arbeidet først som telegrafist i Nordland fram til 1878, så i Tønsberg. Det var antagelig der han traff sin kone, Anna Sofie Torjusen (f. Hytten). I 1880 ble han telegrafist i Egersund. Han opprettet da sitt fotografiske atelier, som han drev fram til cirka 1915. Han var en dyktig fotograf, som i løpet av de 25 årene rakk å ta svært mange fotografier, både portretter, gate- og landskapsfotografier. Det er disse fotografiene som i dag utgjør det største monumentet over Torjusens arbeid, og som det bare vil bli viktigere og viktigere å bevare.

    Reklame for "E. H. Torjusen's Fotografisk Atelier Eckersund". DFF-EHT0948.
    Reklame for «E. H. Torjusen’s Fotografisk Atelier Eckersund». DFF-EHT0948.

    En reklametegning for «E. H. Torjusens Fotografisk Atelier Eckersund» viser fotoatelieret som en bygning med glasstak og glassvegg, nesten som en krysning mellom hus og drivhus. Slik måtte det være hvis man skulle ta portrettfotografier innendørs. Før man fikk innlagt elektrisitet, var nemlig det beste fotolyset dagslys. Det ideelle var å ha glassveggen vendt mot nord, da det ga likt lys hele tiden, uten skygger. Systemet var i bruk til langt ut på 1950-tallet. Utenfor atelieret ser vi en nydelig hage i to forskjellige nivåer med trapp mellom, og huset har flere bitte små etasjer. Reklamebildet er kraftig overdrevet og idyllisert i forhold til virkeligheten.

    E. H. Torjusens atelier i Strandgaten i Egersund, fotografert i 1896 av Petter Arnfinn Flak. DFF-AF0107 (utsnitt).
    E. H. Torjusens atelier i Strandgaten i Egersund (den øverste bygningen i bildet), fotografert i 1896 av Peter Arnfinn Flak. DFF-AF0107 (utsnitt).

    I virkeligheten var Torjusens atelier et lite, avlangt hus som lå i hagen bak huset hans i Strandgaten 31 i Egersund. Før omleggingen av nummereringen i Strandgaten, det vil si på Torjusens tid, hadde dette huset adressen Strandgaten 14. I det huset bodde Erik Hadland Torjusen sammen med moren sin, kona, de 8 barna sine, og søsteren Inga Sofie Torjusen.

    Eriks søster, Inga Sofie Torjusen, som også jobbet som fotograf for E. H. Torjusen. Cirka 1885. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0076 (utsnitt).
    Eriks søster, Inga Sofie Torjusen, som også jobbet som fotograf for E. H. Torjusen. Cirka 1885. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0076 (utsnitt).

    Inga Sofie var også fotograf slik som broren, og en slektning uttalte i ettertid at det var alltid «tante» (dvs. Inga Sofie) som utførte mesteparten av arbeidet. Erik ble nemlig utover 1900-tallet etter hvert svært opptatt med sine mange verv i forskjellige organisasjoner og foreninger, tidvise ordførerverv i Egersund, samt jobben som telegrafbestyrer i Egersund.

    Torjusens atelier og bolig lå på slutten av 1800-tallet i nærheten av mange flotte motiver for fotografering. For folk som kom til Egersund sjøveien og gikk i land på dampskipsbryggen, var enden av Strandgaten inngangsporten til byen. Det var derfor naturlig at mye av næringslivet hadde etablert seg i denne gaten, og at Egersunds handelssentrum var mer vridd i denne retningen enn det er i dag.

    Bradbenken i Strandgaten i Egersund, fotografert 1890-1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0484.
    Bradbenken i Strandgaten i Egersund, fotografert 1890-1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0484.

    Hadde man tatt en spasertur fra Torjusens hus og mot dampskipsbryggen i enden av Strandgaten, ville man først truffet på en bradbenk på høyre siden av gaten. Bradbenker ble brukt til å kjølhale sjøfartøy for å reparere blant annet skipets kjøl og side slik at det ble tett. Dette foregikk ved at man krenget hele skipet over på siden ved hjelp av tauverk, slik at man fikk adgang til bunnen av skipet som vanligvis var under vann. Så tettet man sprekkene med drev; gammelt, opptrevlet tauverk, og smørte det hele med tjære eller smeltet bek.

    Dampskipskaien i Egersund fotografert rundt 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0304.
    Dampskipskaien i Egersund fotografert rundt 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0304.

    Gikk man videre et par hundre meter, kom man til dampskipskaien. Der kunne det være livlig. Før jernbanen ble ført fram til Oslo, var båt den mest effektive måten å komme seg fram langs kysten. Svært mye frakt, av post og varer pakket i tønner og kasser, gikk ut og kom inn med skip. Hvis en Egersunder skulle et sted i verden, begynte han mest sannsynlig reisen her. Og hvis noen reiste fra øst og skulle til Stavanger eller videre nordover, gikk de (etter byggingen av jernbanen i 1878) ofte av i Egersund for å ta toget på Jærbanen videre mot Stavanger, for å slippe bølger og sjøsyke over det beryktede Jærhavet.

    Det er vanskelig å forestille seg hvordan det må ha opplevdes å komme i land på dampskipskaien i Egersund på slutten av 1800-tallet, men gjennom Torjusens forbløffende detaljrike bilder kan vi få et lite innblikk (helbilde ovenfor og utsnitt nedenfor). Legg merke til glasskulen i hagen utenfor restauranten i utsnittet nedenfor, en tidligere forholdsvis vanlig hagedekorasjon som man også kan se i kunstneren Christian Kroghs to oljemalerier fra 1918, «Haven med glasskulen» og «Selvportrett i glasskulen».

    Restaurant Gibraltar i Egersund lå opp en bratt bakke rett etter dampskipskaien i Egersund. Ca. 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0304 (utsnitt).
    Restaurant Gibraltar i Egersund lå opp en bratt bakke rett etter dampskipskaien i Egersund. Ca. 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0304 (utsnitt).
    Skilt på dampskipskaien i Egersund. Fra venstre ser vi reklame for "R. E. Ottesens Chokolade", et skilt som forteller om "Jernbanetog til Stavanger" og til slutt logoen til "J. Hiorth Dampskibs Expedition". Ca. 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0304 (utsnitt).
    Skilt på dampskipskaien i Egersund. Utsnittet er dratt i bredden for å korrigere for perspektivet. Fra venstre ser vi reklame for «R. E. Ottesens Chokolade», et skilt som forteller om «Jernbanetog til Stavanger» og til slutt logoen til «J. R. Hiorth Dampskibs Expedition». Ca. 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0304 (perspektivkorrigert utsnitt).
    Til venstre ser vi innehaveren av dampskipsekspedisjonen, dampskipsekspeditør Jacob Fredrik de Rytter Hiorth. Mannen til høyre er ukjent. Cirka 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0304 (utsnitt).
    Til venstre ser vi innehaveren av dampskipsekspedisjonen, dampskipsekspeditør Jacob Fredrik de Rytter Hiorth. Mannen til høyre er ukjent. Cirka 1900. Foto: Erik Hadland Torjusen, DFF-EHT0304 (utsnitt).
    Sønnene til dampskipsekspeditør Jakob Fredrik de Rytter Hiorth og Kaja Sevaldsen Hiorth. Fra venstre: 1: Anders Sevaldsen Hiorth, 2: Thorald Schlytter Hiorth, 3: Jacob de Rytter Hiorth.
    Sønnene til dampskipsekspeditør Jakob Fredrik de Rytter Hiorth og Kaja Sevaldsen Hiorth. Fra venstre: 1: Anders Sevaldsen Hiorth, 2: Thorald Schlytter Hiorth, 3: Jacob de Rytter Hiorth.

    E. H. Torjusen tok, som så mange fotoatelierer, massevis av portrettfotografier. Selv om det er mange registrerte landskaps- og byprospekter i samlingen, er portrettmengden mye større, og samlingen hos Dalane Folkemuseum inneholder rundt 10 000 glassplater med portrettfotografier. Dessverre er fotografens fortegnelse over glassplatene og kundene tapt, slik at de fleste av de avbildede personene er ukjente. Men personene på bildet ovenfor er kjente. Det er sønnene til dampskipsekspeditør Jakob Fredrik de Rytter Hiorth, som også selv er avbildet lenger oppe i artikkelen. Portrettbildet, som kanskje er fotografert av Eriks søster Inga Sofie, fungerer som et slags frampeik for de tre avbildede guttenes karriere. Mest kjent ble kanskje Jacob de Rytter Hiorth, gutten som holder en åre. I løpet av sin sjømannskarriere seilte han blant annet som kaptein på et passasjerskip for selskapet «Black Star Lines», personlig ansatt av eieren, den kjente afroamerikanske lederen Marcus Garvey fra Jamaica. Marcus Garvey var grunnleggeren av «The Universal Negro Improvement Association and African Communities League», en forening som jobbet for å forbedre forholdene for afroamerikanere. Han har senere blitt en nasjonalhelt på Jamaica og er blant annet avbildet på mynter av både 25 cents og 20 dollars verdi i Jamaicansk valuta.

    Når man ser hvor mye interessant historie man kan knytte til et portrettfotografi når navnene er kjent, er det synd at det ikke er en fortegnelse over større deler av fotosamlingen etter firmaet E. H. Torjusen. Men de kan kanskje bli identifisert i framtiden.

    Til avslutning vil jeg vise et fotografi av en av de velbemidlede familiene i Egersund på slutten av 1800-tallet. Fotografiet er av familien Bøe på landstedet deres på Slettebø i Egersund. Det er den tidligere sorenskrivergården fra 1850-tallet som ble bygget av Christian Feyer, og som nå inngår i hovedanlegget til Dalane Folkemuseum på Slettebø. Bygningen bak familien i fotografiet er lysthuset på Slettebø, som ble bygget før selve gården av konsul Truls Christian Krogh på 1830-tallet.

    Familien Bøe på landstedet på Slettebø i Egersund, foto tatt foran lysthuset. Antatt fotografert 1898. Fra venstre: Bakerst: Kirsten Bøe, Anna Bøe, Ole Hamre Bøe, Dr. Wilhelm Bøe, Wilhelm Bøe. Foran: Engel Hveding med datter Christine, sønn Wilhelm Hveding og Engel Bøe. Lengst framme: Barnepiken "Goa" med Engel Hveding. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0063 (retusjert).
    Familien Bøe på landstedet på Slettebø i Egersund, foto tatt foran lysthuset. Antatt fotografert 1898. Fra venstre: Bakerst: 1: Kirsten Bøe, 2: Anna Bøe, 3: Ole Hamre Bøe, 4: Dr. Wilhelm Bøe, 5: Wilhelm Bøe. Foran: 1: Engel Hveding med 2: datter Christine, 3: sønn Wilhelm Hveding og 4: Engel Bøe. Lengst framme: 1: Barnepiken «Goa» med 2: Engel Hveding. Foto: E. H. Torjusen, DFF-EHT0063 (retusjert).

    Fotosamlingen etter firmaet E. H. Torjusen ble overlevert til Dalane Folkemuseum før 1925, dette vet vi da det nevnes i en notis i en lokal avis i forbindelse med fotograf Erik Hadland Torjusens 70-årsdag. Erik Hadland Torjusen var en av museets medstiftere i 1910.

    Kilder:

    Arkivverket (2016) Digitalarkivet. Ministerialbok for Eigersund prestegjeld, Ogna sokn 1827-1850 (1116Q): Jacob de Rytter Hiorth [Internett].

    Egersund Byhistoriske Leksikon (EBL) (2012) Brådbenker [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/bradbenker> [Nedlastet 23. februar 2016].

    Fotonettverk Rogaland (2012) Atelierfotografar i Egersund og Dalane før 1960 [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://fotonettverk-rogaland.no/historia/3-fotografane-og-arbeida-deira/3-2-atelierfotografar/atelierfotografar-i-egersund-og-dalane-for-1960/> [Nedlastet 23. februar 2016].

    Hill, Robert A. (1989) The Marcus Garvey and Universal Negro Improvement Association Papers Volume VI. Berkeley and Los Angeles, California, University of California Press.

    Hill, Robert A. (1990) The Marcus Garvey and Universal Negro Improvement Association Papers Volume VII. Berkeley and Los Angeles, California, University of California Press.

    Hiorth, Petro (1970) Stamtavle over slekten Hiorth. Stavanger, Dreyer Aksjeselskap.

    Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste PolSys (NSD PolSys) (2012) Erik Hadland Torjusen [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12992> [Nedlastet 23. februar 2016].

    Bøe, Jon Magne (2012) En reise i Torjusens bilder. I: Årbok for Dalane 2011-2012. Egersund: Dalane Folkemuseum, 37-64.