Stikkord: fiske

  • Industriens estetikk –  Tor Brekkes bilder

    Industriens estetikk – Tor Brekkes bilder

    I 2013 mottok Karmsund folkemuseum de første fotografiene fra fotografen Tor Brekke. Bildene ble tatt i perioden 1970-1990 ved HMV (Haugesund Mekaniske Verksted). I 1990 ble HMV kjøpt opp av Umeo, deretter ABB og eies i dag av Aibel. HMV har tidligere blitt dokumentert av flere fotografer som museet i dag har arkivet etter. Bildene fra Tor Brekke kompletterer dermed dokumentasjonen av Haugesunds største arbeidsplass. Tor Brekke tok bildene i en periode hvor verkstedets fokus skiftet fra skip til offshore plattformer og dekker en periode hvor verkstedet gikk fra lokalt eierskap til styring utenfra.

    Bildene viser arbeidet ved verkstedet, skip og plattformer ved verkstedet og ansatte i arbeid og på fritiden. Brekke tok også bilder fra verkstedsområdene, men også fra fly og båt. I 2016 fikk museet en større del av Brekke sitt fotoarkiv. Her er det også bilder fra andre mindre og større bedrifter i regionen fra 1960. Hydro Alnor, dagens Hydro Aluminium Karmøy, er dokumentert på lik linje med HMV, mens hoteller, datafirmaer, skip med tilknytning til Haugesund og andre lokale foretak også ble dokumentert. Det er også bilder fra fiskeflåten i Haugesund på 1960-tallet, både ved kai og under fiske ute på feltet. Gjennom bildene får vi unik innsikt i fisket i regionen, mens det ennå var synlig i bybildet. Brekke har også dokumentert mange av fergesambandene i regionen. Fra kaianlegg med fergekøer til ferger. Mange av sambandene eksisterer ikke lenger og utgjør dermed en viktig dokumentasjon av kommunikasjonen i regionen de siste tiårene før 2000-tallet. Bildene hans dekker en periode med få bilder i museenes fotosamlinger. Hans dokumentasjon av Haugalandet fra rundt 1960 til 1990 er derfor svært verdifull for historieskrivingen. Arkivet består av positive lysbilder, samt negativer i svart hvitt og i farge. Det er også noen positiver på papir. For mer informasjon om Tor Brekke og arbeidet for HMV, se artikkelen «Industrifotografen Tor Brekke» fra Grethe Paulsen Vie (2016).

    Tor Brekke var en industrifotograf med blikk for de gode motivene. Han har selv gitt uttrykk for å ha jobbet ekstra med personbildene, men det er tydelig at han har lagt mye innsats inn i flere av bildene. Industrihaller er vanskelige steder å få frem gode bilder i. Brekke skal ha brukt ulike filmmerker for å få frem de rette lysforholdene. Bildene hans er skarpe og preges ofte av spesielle lysforhold og gode komposisjoner. Relasjonen mellom det lille mennesket og de store maskinene er i mange tilfeller slående. Mange av bildene gir et inntrykk av å ha blitt tatt i arbeidssituasjonen, samtidig som det er tydelig at han har lagt en innsats i å finne rett plass for fotograferingen og ventet på rett øyeblikk for at situasjonene skal være fint komponert. Brekke tok også noen kunstfoto. Disse er ikke knyttet til industrifotograferingen og er derfor ikke tatt med her.

    Bildene hans er i sjangeren Straight Photography. Straight Photography kjennetegnes av kontraster, rikt toneomfang og skarpt fokus. Retningen kan gjerne ses i kontrast til piktoralismens manipulerte bilder med uklart fokus. I samlingen er det bilder med utelukkende dokumenterende hensikt, men også bilder hvor det kan se ut som han vil uttrykke noe mer. Brekke har god sans for linjer, former og lys. Straight Photography og flere av retningene innenfor denne sjangeren kjennetegnes av at bildene ikke har blitt manipulert, hverken under fotografering eller i mørkerommet. Det gjelder også de fleste bildene til Brekke, med unntak av noen personbilder, som ser ut til å ha vært iscenesatt.

    Karmsund folkemuseum arbeider med digitalisering og katalogisering av arkivet hans. Museet har foreløpig lagt ut 916 bilder på digitaltmuseum.no. Her kommer noen smakebiter av hva som finnes i arkivet fra Tor Brekke.

     

    Å fange stemningen

    Tor Brekke er en mester med lys. Ved hjelp av spesiell lyssetting og rett valg av film får han frem en dyp stemning i bildene. Bildene under er gode eksempler på dette. De to første bildene har en fin balanse mellom grønt, gult, rødt og svart. Legg merke til det avlange speilet til venstre i bildet fra Hydro Alnor. Kan Tor Brekke ha satt det opp for å oppnå en større dybde i bildet? Blåfargen og båtene i forgrunnen gir bildet av Hotel La Mer en maritim stemning og står i kontrast til det varme rødgule lyset fra hotellet (dagens Scandic Maritim).

    Foto: Tor Brekke, 1979. Lysbilde i farge. Hydro Alnor. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-043.

     

    Foto: Tor Brekke, 1980. Lysbilde i farge. «Tracteuren» på Hotell Saga, Haugesund. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-140
    Foto: Tor Brekke, 1971. Lysbilde i farge. Hotel La Mer i Haugesund. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-137

     

    Industriens estetikk

    Noen industrifotografer klarer det kunststykket å gi et vakkert bilde av arbeidssituasjoner som rør som heises på plass, eller av en propell under installasjon. Tor Brekkes bilde av søsterskipene «Audax» og «Vivax» er det første eksempelet jeg har sett på en vakker fremstilling av buksérbåter. Ferdigstillelsen av roret og propellen på et stort skip er en lek med farger og former.

    Foto: Tor Brekke, 1990. Lysbilde i farge. Søsterskipene «Audax» og «Vivax» var nye da bildet ble tatt og de er fremdeles en del av rederiet Østensjøs flåte. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-012.
    Foto: Tor Brekke, 1981. Lysbilde i farge. Propellen til «Wilnora» under bygging på HMV. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-8106-16

     

    Mennesket og maskinen

    Noen av bildene, spesielt fra Haugesund Mekaniske Verft (HMV), gir et inntrykk av at Brekke har ønsket å få frem dimensjonene på de store skipene eller plattformene i relasjon til menneskene som jobber på dem.

    Foto: Tor Brekke, ukjent år. Materiale? Arbeid på kjølen til et skip på HMV. Tilhører Karmsund folkemuseum

    Foto: Tor Brekke, 1980. Lysbilde i farge. To personer støtter et rør som heises på plass på HMV. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-8022-1_1

     

    Portretter

    Arkivet inneholder ikke mange portretter, men de som finnes er ofte av høy kvalitet. Portrettene under er gode eksempler på de portrettene vi har fra Tor Brekke. Her er det enkeltpersonenes identitet som industriarbeidere som står i fokus.


    Foto: Tor Brekke, ukjent år. Lysbilde i farge. Portrett tatt på Hydro Alnor med tittelen «Truckførerske». Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-085

    Foto: Tor Brekke, 1990. Lysbilde i farge. Mekaniker Tor E. Fahlvik ved HMV. Tilhører Karmsund folkemuseum

     

    Fiske

    På 1960-tallet var Haugesunds fiskeflåte i fokus hos Tor Brekke. Han tok bilder av flåten ved kai i Haugesund, og han dro ut på fiskefeltet og tok bilder av båtene i aksjon. Bildene fra denne perioden er hovedsakelig i svart hvitt.

    Foto: Tor Brekke, ant. 1967. Råkopi av negativ film. Fiskebåten «Klaring» drar inn snurpenota på fiskefeltet utenfor Haugesund. Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-129
    Foto: Tor Brekke, ukjent år. Råkopi av negativ film. Bildet har tittelen «Tre måker» og har antagelig blitt bruk som omslag til en trykksak (kommunevåpenet til Haugesund viser tre måker). Tilhører Karmsund folkemuseum, MHB-F_TB-275-1

     

  • Alice Archer

    Fotosamlinga etter Alice Archer

    Alice Archer var ei engelsk kvinne som budde rundt 30 sommarar på Sand i Ryfylke mellom 1884 og 1914. Ho, og spesielt ektemannen Walter Archer, var sterkt interesserte i laksefiske. Dei leigde heile Suldalsvassdraget og reserverte det for sporstfiske. Dei bygde seg sommarhus på Rophaug på Sand og brukte det mykje på sommarstid, til dels også til andre årstider. Archer’ane hadde mykje kontakt med bygdefolket på Sand og i Suldal, ulikt mange andre engelske som ferierte her.

    Alice Lima Hay Murray Archer (1855-1936) var ein habil amatørfotograf og fotograferte mykje, både på heimebane på Rophaug og ute på bygda. Ryfylkemuseet har 7 fotoalbumar etter henne med 637 foto til saman. Ho var langtidsturist på Sand, og hennar foto kan sjåast på som «Turistens bilder». Gjennom hennar foto har vi ein omfattande dokumentasjon av bygdalivet på Sand, i Suldal og kringom fleire andre stader i Ryfylke. Bilda er fotograferte i tidsromet 1885-1914. Dei er dermed truleg det eldste vi har av omfattande dokumentasjonsfoto frå Rogaland, og mellom dei eldste større fotosamlingane som finst på nasjonalt plan frå dette tidsromet.

    Familien Archer

    Walter og Alice Archer gifte seg i 1878, 23 år gamle. Dei fekk seks born. Det var Edward f. 1879, Harold f. 1880, Olive f. 1882, tvillingane Ruth og Esther f. 1886 og Norman f. 1892.

     Familien Archer oppstilte for fotografering. Bildet er truleg teke like før 1900 og syner Alice og Walter med fem av dei seks borna sine. Truleg er det eldstemann Edward som ikkje er til stades. Frå venstre: Ruth, Harold, yngstemann Norman, Alice og Walter, Esther, som var tvillingsøster til Ruth og Olive til høgre.
    Familien Archer oppstilte for fotografering. Bildet er truleg teke like før 1900 og syner Alice og
    Walter med fem av dei seks borna sine. Truleg er det eldstemann Edward som ikkje er til stades.
    Frå venstre: Ruth, Harold, yngstemann Norman, Alice og Walter, Esther, som var tvillingsøster til
    Ruth og Olive til høgre.
    Walter og Alice Archer i eldre år i hagen på Rophaug.
    Walter og Alice Archer i eldre år i hagen på Rophaug.
    Alice Archer var ikkje berre interessert i fotografering. Ho hadde også stor interesse for hagearbeid, og den fine hagen på Rophaug var det ho som stod for, sjølv om ho hadde tenarhjelp til å få gjort arbeidet. Den snaue tomta klarte ho å kle med mange slags tre og blomar. Det blomstra frå tidleg om våren til seint på hausten. Her er ho i arbeid i hagen ein sommardag i 1913.
    Alice Archer var ikkje berre interessert i fotografering. Ho hadde også stor interesse for hagearbeid, og den fine hagen på Rophaug var det ho som stod for, sjølv om ho hadde tenarhjelp til å få gjort arbeidet. Den snaue tomta klarte ho å kle med mange slags tre og blomar. Det blomstra frå tidleg om våren til seint på hausten. Her er ho i arbeid i hagen ein sommardag i 1913.
    Interessa for elvefiske gjekk i arv i Archer-familien. Her har "Miss Esther" (f. 1886) vore av stad og fiska seg ein ørret på 2,5 kilo, eller ein "5 1b. trout" som teksten under bildet frå 1913 seier.
    Interessa for elvefiske gjekk i arv i Archer-familien. Her har «Miss Esther» (f. 1886) vore av stad og fiska seg ein ørret på 2,5 kilo, eller ein «5 1b. trout» som teksten under bildet frå 1913 seier.
    Walter E. Archer døydde på Sand i 1917, 62 år gammal, og vart gravlagd på Sand kyrkjegard. Det var midt under verdskrigen, så det kom ingen frå England i gravferda. Men sonen Normann kom frå St. Petersburg, der han tenestegjorde ved den engelske ambassaden. Her blir Archers båre køyrd frå Rophaug på gravferdsdagen den 23. august 1917. Til venstre står den engelske presten Mooney, som kom frå Oslo og stod for den kyrkjelege seremonien saman med sokneprest Sigved S. Gramstad.
    Walter E. Archer døydde på Sand i 1917, 62 år gammal, og vart gravlagd på Sand kyrkjegard. Det var midt under verdskrigen, så det kom ingen frå England i gravferda. Men sonen Normann kom frå St. Petersburg, der han tenestegjorde ved den engelske ambassaden. Her blir Archers båre køyrd frå Rophaug på gravferdsdagen den 23. august 1917. Til venstre står den engelske presten Mooney, som kom frå Oslo og stod for den kyrkjelege seremonien saman med sokneprest Sigved S. Gramstad.

    Rophaug

    Archer-familien bygde seg hus på Rophaug på Sand i 1884-1885. Archer kjøpte huset etter lensmann Steffensen på Sand og nytta materialane i huset på Rophaug. Det var bygt i engelsk stil og var ulikt andre hus på Sand. Det var verhardt på Rophaug før der vart tilplanta med tre, og folk på Sand syntest det var galskap å byggja der.

    Ein laksefiskar med fin fangst vert teken i mot på trappa på Rophaug.
    Ein laksefiskar med fin fangst vert teken i mot på trappa på Rophaug.
    Interiørbilde frå stova på Rophaug med peis, piano og korgmøblar.
    Interiørbilde frå stova på Rophaug med peis, piano og korgmøblar.
     Det har gått nokre år, og uteanlegget er ferdig. Vi ser også nyplanta tre på marka framfor huset. Bildet er frå kring 1890.
    Det har gått nokre år, og uteanlegget er ferdig. Vi ser også nyplanta tre på marka framfor huset.
    Bildet er frå kring 1890.
    Esther Joy Archer og Ola Bårdsen i hagen. Bildet er teke like før 1940. Ola Bårdsen hadde frå ung alder vore gardsgut og hjelpesmann for Archer. Han var også med dei til England, fekk seg arbeid der på ein storgard og vart verande i tre år. Etter at Archerfamilien kjøpte tilbake Rophaug i 1937, var Bårdsen som ein vaktmester for dei.
    Esther Joy Archer og Ola Bårdsen i hagen. Bildet er teke like før 1940. Ola Bårdsen hadde frå ung alder vore gardsgut og hjelpesmann for Archer. Han var også med dei til England, fekk seg arbeid der på ein storgard og vart verande i tre år. Etter at Archerfamilien kjøpte tilbake Rophaug i 1937, var Bårdsen som ein vaktmester for dei.
     Det har gått mange år, og det har vakse til med skog på Rophaug. Det er truleg Ruth Archer, kona til Normann Archer, og dottera Esther som står framfor huset. Bildet er frå 1930-talet.
    Det har gått mange år, og det har vakse til med skog på Rophaug. Det er truleg Ruth Archer,
    kona til Normann Archer, og dottera Esther som står framfor huset. Bildet er frå 1930-talet.
    Frå Rophaug var det fritt utsyn nedover til Suldalslågen og Sandsfossen. Bildet er frå 1887.
    Frå Rophaug var det fritt utsyn nedover til Suldalslågen og Sandsfossen. Bildet er frå 1887.
     Dei same tre Archerborna (Edward, Olive og Harold) er plasserte på pledd på grusgangen utfor huset i august 1887.
    Dei same tre Archerborna (Edward, Olive og Harold) er plasserte på pledd på grusgangen utfor
    huset i august 1887.
     Dette bildet frå Rophaug er truleg frå sommaren 1888. Anleggsarbeidet på uteområdet er enno ikkje ferdig. Legg merke til tønnene i brystet på huset for samling av regnvatn frå taket.
    Dette bildet frå Rophaug er truleg frå sommaren 1888. Anleggsarbeidet på uteområdet er enno
    ikkje ferdig. Legg merke til tønnene i brystet på huset for samling av regnvatn frå taket.
     På Rophaug var det snautt og ope på denne tida. Bildet er frå vinteren 1888. To mann er i arbeid med framkøyring av stein til murarbeid rundt huset.
    På Rophaug var det snautt og ope på denne tida. Bildet er frå vinteren 1888.
    To mann er i arbeid med framkøyring av stein til murarbeid rundt huset.
     Det er vinter og litt snø, og dei tre eldste borna Edward, Olive og Harold i Archerfamilien er ute. Gutane prøver seg på ski, Olive er enno tilskodar. Bildet er truleg frå 1887.
    Det er vinter og litt snø, og dei tre eldste borna Edward, Olive og Harold i Archerfamilien er ute.
    Gutane prøver seg på ski, Olive er enno tilskodar. Bildet er truleg frå 1887.

    Tenarskapet

  • Lauritz Haaland

    Marinemaleren Lauritz Haaland (1855-1938)

    I 2005 laget Stavanger Sjøfartsmuseum en jubileumsutstilling for å markere at det var 150 år siden Lauritz Haaland ble født. Kvitsøy-kunstneren var en av Norges best kjente marinemalere. Fra sitt hjem i Ydstebøhavn på Kvitsøy dokumenterte han samtiden og kystkulturen som omga ham.

    Interiør fra et kunstatelier. Lauritz Haalands malerier står på et staffeli i bakgrunnen. De avfotograferte er mest trolig Lauritz Haaland med familie. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-204.
    Interiør fra et kunstatelier. Lauritz Haalands malerier står på et staffeli i bakgrunnen.
    De avfotograferte er mest trolig Lauritz Haaland med familie.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-204.

    Motivene i maleriene hans var ofte basert på fotografier han hadde tatt på forhånd av landskap og hendelser. På Stavanger Sjøfartsmuseum finnes det en samling på omtrent 220 fotografier som Haaland tok på Kvitsøy og andre steder langs norskekysten. Originalnegativene finnes på glassplater i museets samlinger, men kvaliteten på mange av fotografiene er dårlig. Noen av Lauritz Haalands positiver er bevart i Kvitsøy kommunes fotoarkiv.

    Mens jubileums-utstillingen la vekt på Lauritz Haalands malerier, har vi i denne nettutstillingen valgt å fokusere på fotografiene han tok.

    Om Lauritz Haaland

    Lars Lauritz Larsen Haaland ble født 12 november 1855 på gården Haaland på Kvitsøy. Han utdannet seg som skipsbygger på det store verftet Dekke i Bergen midt i 1870- årene, og det var her hans kunstneriske interesse ble vekket. I 1880 dro han til Kristiania hvor han var elev ved Bergslien malerskole og ved Den Kongelige Malerskole. I 1884 debuterte han på Høstutstillingen, og i 1880- og 1890- årene deltok han på en rekke utstillinger i Stavanger, Kristiania, Trondheim og Bergen. Maleriene hans var populære og solgte over hele landet. De ble også utstilt i utlandet, blant annet i Hamburg og Chicago.

     Fra Håland på Kvitsøy. Huset til høyre tilhørte Hans H. Haaland, gården Lauritz Haaland kom fra. Løa til venstre tilhørte Kristian eller hans far Ole Haaland. I dag tilhører den Peder E. Haaland. To ukjente kvinner på fotografiet, trolig ukjente gårdsfolk. Den ene bærer to vannbøtter i et åk. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0101
    Fra Håland på Kvitsøy. Huset til høyre tilhørte Hans H. Haaland, gården Lauritz Haaland kom fra.
    Løa til venstre tilhørte Kristian eller hans far Ole Haaland. I dag tilhører den Peder E. Haaland.
    To ukjente kvinner på fotografiet, trolig ukjente gårdsfolk. Den ene bærer to vannbøtter i et åk.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0101
     Avfotografert marinemaleri. Motivet er sildefiske med garn på åpent hav i små bruksbåter med seil. På venstre side i maleriet er en flokk spekkhoggere, og luften er full av måker. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0192.
    Avfotografert marinemaleri. Motivet er sildefiske med garn på åpent hav i små bruksbåter med seil.
    På venstre side i maleriet er en flokk spekkhoggere, og luften er full av måker.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0192.

    Bortsett fra noen år i Bergen og Kristiania bodde han på Kvitsøy største delen av sitt liv, og det var fra kystsamfunnet på Kvitsøy han ofte hentet motivene sine fra. I 1883 giftet han seg med Ingeborg (Inga) Severine Henrichsen. Av seks barn vokste Trygve, Erling og Laurentza Severine (Lully) opp.

     Dette fotografiet viser mest sannsynlig Lauritz Haalands fire yngste barn. Kvinnen på fotografiet er ukjent. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0063.
    Dette fotografiet viser mest sannsynlig Lauritz Haalands fire yngste barn.
    Kvinnen på fotografiet er ukjent.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0063.
     Her ser vi fronten av Lauritz og Inga Haalands villa i Ydstebøhavn på Kvitsøy. Ekteparet flyttet inn i villaen i 1889 (jmf. Statsarkivet). Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0202
    Her ser vi fronten av Lauritz og Inga Haalands villa i Ydstebøhavn på Kvitsøy.
    Ekteparet flyttet inn i villaen i 1889 (jmf. Statsarkivet).
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0202

    I 1889 bygde Lauritz Haaland en staselig sveitservilla i Ydstebøhavn, like under Kvitsøy fyr. Her etablerte han atelieret sitt. Haaland var en markant og respektert skikkelse på Kvitsøy, og det går ord om at barna på Kvitsøy hadde hilseplikt når de møtte Lauritz Haaland på veien. I 1898 ble han valgt inn i herredsstyret, og i 1902 laget han en altertavle som han siden donerte til Kvitsøy kirke. Den sto i kirken frem til 2003, og har nå fått plass i bedehuset.

     Dette fotografiet viser den gamle telegrafstasjonen på Håland, Kvitsøy. Huset står ennå. Hus og løe tilhørte Peder T. Håland, i dag tilhører det Per Gran Ydstebø. Muligens er det Lars Haaland som står i veikanten. Nordbø ligger bak til høyre. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0105.
    Dette fotografiet viser den gamle telegrafstasjonen på Håland, Kvitsøy.
    Huset står ennå. Hus og løe tilhørte Peder T. Håland, i dag tilhører det
    Per Gran Ydstebø. Muligens er det Lars Haaland som står i veikanten.
    Nordbø ligger bak til høyre.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0105.
     Motivet viser fiskere som har kommet inn til Ydstebøhavn med sild. Lauritz Haalands villa ligger midt i bildet til høyre, det er under bygning. Bildet er tatt ca 1885. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0191.
    Motivet viser fiskere som har kommet inn til Ydstebøhavn med sild. Lauritz Haalands villa ligger
    midt i bildet til høyre, det er under bygning. Bildet er tatt ca 1885.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0191.

    Kvitsøy

    Kvitsøy ligger midt i skipsleden for skipstrafikken langs norskekysten og over Nordsjøen. Dette har gjort øyen til et viktig knutepunkt. Ved det trange Leiasundet står varder og et stort 4 meter høyt steinkors som i tusen år har markert innseilingen. Leiasundet er en gammel fiskerihavn, og mange trauste fiskere og kjente notbaser har bodd her. Kvitsøy fyr ble bygd i 1700, og siden 1720-årene har Kvitsøy vært base for organisert losvirksomhet.

     Losbåten Hvidingsø No 2. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0212
    Losbåten Hvidingsø No 2.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0212

    På Kvitsøy har menneskene alltid vært avhengige av ressursene i havet. Ydstebøhavn i vest og Leiasundet i øst er gamle fiskerihavner. På Lauritz Haalands tid fisket man særlig sild, mort og hummer her. Under de store fiskeriene kunne hundrevis av fiskebåter ligge ved Kvitsøy. Silden ble brakt inn til sjøhusene for salting og eksport til østersjølandene, og hummer-oppkjøpere kom med skip fra Holland, England og Skottland.

     Glipfiske fra liten seildreven fiskebåt med to mann ombord. Mannen som drar garnet er trolig Lars Hansen Haaland, Lauritz Haalands far. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0177
    Glipfiske fra liten seildreven fiskebåt med to mann ombord. Mannen som
    drar garnet er trolig Lars Hansen Haaland, Lauritz Haalands far.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0177
     Fotografiet viser fiskebåter som ligger for anker i en bukt, sannsynligvis driver de vårsildefiske på Kvitsøy. Her ligger også jekter lastet med tønner og et dampskip fortøyet. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0216.
    Fotografiet viser fiskebåter som ligger for anker i en bukt, sannsynligvis driver
    de vårsildefiske på Kvitsøy. Her ligger også jekter lastet med tønner og et
    dampskip fortøyet. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0216.
     To menn driver hummerfiske fra robåt. Bildet er tatt ved Ydstebøhavn på Kvitsøy, sett mot sør. Midt i bildet ligger Skjåskjær, Rossøy ligger til venstre og Grønningen ligger bak til høyre. Helt til høyre ligger fyrvesenets sjøhus med kvist. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0153.
    To menn driver hummerfiske fra robåt. Bildet er tatt ved Ydstebøhavn på Kvitsøy, sett mot sør.
    Midt i bildet ligger Skjåskjær, Rossøy ligger til venstre og Grønningen ligger bak til høyre.
    Helt til høyre ligger fyrvesenets sjøhus med kvist. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0153.

    Motivvalg

    Fotomotivene preges av Haalands nære kjennskap til skips- og båtbygging, de lokale fiskeriene, landskapet og dyrelivet på Kvitsøy. Typiske motiver i fotografiene hans er fiskere og bruksbåter på sjøen. Fiskerne er opptatt med hummer-, makrell-, og sildefiske. Det er også mange motiver av sjøfolk og arbeid ved naust og båthus på land.

    Fotografiene til Lauritz Haaland gir et viktig innblikk i kystkulturen på Kvitsøy og i Rogaland i en periode hvor tradisjonell sjøfart og fiskerier var i ferd med å bli erstattet av ny skipsteknologi og fangstmetoder.

     En eldre mann reparerer hummerteiner inne i et naust. Mannen er antagelig Lauritz Haalands far, Lars Haaland. Den unge mannen følger nøye med. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0213.
    En eldre mann reparerer hummerteiner inne i et naust. Mannen er antagelig
    Lauritz Haalands far, Lars Haaland. Den unge mannen følger nøye med.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0213.
     To fiskebåter ligger ved siden av hverandre, det er tre fiskere i bruksbåten til venstre og fem fiskere på jekten til høyre. De tømmer sild fra mindre baljer over i tretønner (helinger) som er på dekk av jekten. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0134.
    To fiskebåter ligger ved siden av hverandre, det er tre fiskere i bruksbåten til venstre og fem fiskere
    på jekten til høyre. De tømmer sild fra mindre baljer over i tretønner (helinger) som er på dekk av jekten.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0134.
     Båt med sildelast losses inn i Lars Ydstebøs sjøhus på Ydstebø, Kvitsøy. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0140.
    Båt med sildelast losses inn i Lars Ydstebøs sjøhus på Ydstebø, Kvitsøy.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0140.
     To menn i robåt kjølhaler et seilskip. Fotografiet er tatt ved Haganes, sett mot øst. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0157.
    To menn i robåt kjølhaler et seilskip. Fotografiet er tatt ved Haganes, sett mot øst.
    Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum, ST.S 1983-057-0157.