På 1890-tallet reiser egersunderen Peter Arnfinn Flak i Egersund og Dalane og fotograferer gater, bygninger og landskap. Nesten 120 år seinere går Dalane Folkemuseum i Flaks fotspor. Jon Magne Bøe har tatt foto på samme sted og med samme utsnitt som Flak. Nå gis fotografiene ut i ei bok med tittelen «Egersund – 120 år gjennom kameraøyne». I denne boka presenteres fotografiene ved siden av hverandre. Sammen med historikk til bildene skrevet av Leif Dybing, gir boka en innsikt i Egersunds historie og utvikling.
Eksempel på innhold fra Egersund – 120år gjennom kameraøyneForsiden av Egersund – 120 år gjennom kameraøyne
Under fotograferingen ble det lagt spesielt mye vekt på at fotografiene skulle være tatt fra samme sted og vise det samme utsnittet som Flaks fotografier. På denne måten vil man kunne bruke bildene til direkte sammenligninger.
11-12. mars 2014 holdt Preus museum lanseringsseminar i Horten. Preus museum har med støtte fra Kulturrådet laget en veileder for behandling av skadd fotografisk materiale. Formålet med veilederen er å gi en brukervennlig innføring i håndtering av skadet fotografisk materiale.
Boka Skadet fotografisk materiale – Veiledning i håndtering av skadet fotografisk materiale av Jens Gold, Preus Museum.
Målgruppen er arkiv- og museumsinstitusjoner som forvalter fotosamlinger, og retter seg i første rekke til personale uten konserveringsfaglig utdannelse. Veilederen skal bidra til at enkle bevaringsoppgaver som rensing, eller de første skritt for å redde fotografisk kulturarv, for eksempel etter en vannskade, skal kunne gjennomføres. Kapitlene er delt inn etter de mest relevante skadetypene for fotografiske samlinger.
Veiledningen kan lastes ned fra Kulturrådets hjemmeside:
I Årbok for Dalane 2011 – 2012 har Jon Magne Bøe ved Dalane Folkemuseum foretatt en tankereise gjennom Egersund rundt år 1900.
Portrett av Erik Hadland Torjusen. Foto: Erik Hadland Torjusen/Dalane Folkemuseum (DFF-EHT00435-UTSNITT).
Tankereisen foregår i Erik Hadland Torjusens verden. «E. H. Torjusens fotografisk atelier», som hans het, drev fotografering i og rundt Egersund fra 1880 og fram til etter 1910. Torjusen var en av medstifterne til Dalane Folkemuseum i 1910. Etter at han døde i 1935, fikk museet alle glassplatene etter firmaet hans. Samlingen består av store deler portrettfotografier, hvor fotografen hovedsakelig var Torjusens søster, Inga Sofie Torjusen. De øvrige fotografiene, landskapsbilder og byprospekter, er tatt av Erik Hadland Torjusen.
Vi får i artikkelen et godt innblikk i hvordan Erik Hadland Torjusen arbeidet med fotografering i forbindelse med store og små viktige hendelser i og omkring Egersund. Tankereisen følger gateløp gjennom byen i år 1900, fra Damsgård til dampskipskaien – og følgelig fortsetter reisen til slutt med skip derfra. Der får vi vite hvordan en egersunder fra et av Torjusens fotografier ble ansatt personlig av den svarte borgerrettighetsforkjemperen Marcus Garvey, en kjent skikkelse i Nord- og Mellom-Amerika, som bl.a. er avbildet på mynter fra Jamaica med tittelen «National Hero».
Jon Magne Bøe har gjennomgått og digitalisert en stor del av Torjusens glassplater, med fokus på landskapsfotogafier og byprospekter. Ved hjelp av moderne teknologi hentes det ut så mye informasjon av de gamle glassplatene at bildestørrelsen langt overgår selv de beste moderne digitalkameraer. Slik har han funnet svært mange nye detaljer fra tidligere kjente motiver, men også fra motiver som ikke er fullt så kjente. Med hjelp av kilder som lokalaviser, biografier og historiske verk, nøstes det opp i historien til utvalgte detaljer. Vi får se tidligere bortglemte reklamer, plakater på oppslagstavler og flere interessante personer.
Jon Magne Bøe: En reise i Torjusens bilder
Årbok for Dalane 2011 – 2012.
Utgivar: Dalane Folkemuseum
ISBN 978-82-92196-00-7
I «Amatørfotografens negativer – Et nytt blikk på det borgerlige familielivet» rettes det et kulturanalytisk blikk på fotonegativene i samlingen etter familien Grude fra Stavanger. Samlingen består av omlag 500 foto fra tidlig på 1900-tallet. Disse fotografiene har ligget uutforsket i fotomagasinet til Stavanger maritime museum siden 1980-årene. Artikkelen er publisert i siste nummer av Tidsskrift for kulturforskning (3/2012), og er skrevet av Gry Bang-Andersen fra MUST.
Både i blogger, scrap-bøker og på facebook er det ofte de vakre øyeblikkene det fokuseres på, og hverdagslivets trivialiteter lukes bort. Denne trenden mener artikkelforfatteren at kan trekkes helt tilbake til familiealbumenes barndom rundt 1900.
Ved hjelp av bildeanalyse og ved å trekke inn forskning som er gjort på feltet, argumenterer forfatteren for at fotoalbum ofte viser en formell og redigert familiehistorie, mens negativene også favner de helt private øyeblikkene som ikke var beregnet på å bli vist utad.
Negativene i Grudesamlingen viser at også steder som tradisjonelt har vært regnet som del av hjemmets intimsfære i tiden rundt 1900-1915, var åsted for fotografisk praksis, selv om slike foto sjelden forekom i datidens fotoalbum.
I desember 2011 kom boka August Abrahamson – fotografiske plater. Ho presenterer dei beste av om lag 1 000 positiv og glasnegativ etter lærar, skribent og amatørfotograf August Abrahamson (1842 – 1926) i Kristiansand. Originalmaterialet finst i dag ved Setesdalsmuseet og Vest-Agder-museet. Dei to musea har samarbeidd om registrering av fotografia, og båe samlingane er i dag foreina i ein digital versjon med informasjon til. Det er om lag 600 ulike motiv når ein ser dei to samlingane under eitt. Eit større utval av fotografia har nå fått plass i ei stor bok med formatet 29 x 32 cm og som er på 152 sider.
Boka vert presentert som ei kulturhistorisk reise gjennom gamle fotografi frå Flekkerøya i sør til Haukeligrend i nord, frå Kjetsaa Sag i Hornes i Setesdal til Kveste med utsikt sørover mot Flårenden i Valle. Abrahamson var med i styret for Kristiansand og Opplands Turistforening frå 1888 og var ein ivrig turgåar. Han var likevel ikkje ein typisk turistfotograf. Abrahamsen komponerte som oftast motivet slik at mennesket fekk plass i landskapet på ein naturleg måte. Dette var menneske på tur eller på reise, ikkje menneske i kvardagssituasjonar. Han var alltid nøye med komposisjonen. Fotografia hans vart ofte publisert i årboka til turistforeninga, frå første nummer kom ut i 1899.
Abrahamsen førte ei omfattande reisehandbok frå turane sine, frå 1860 og 40 år framover. Han var redaktør av Fædrelandsvennen ein tiårs-periode og sidan ein ivrig skribent, engasjert i fleire organisasjonar og i det heile svært aktiv innan samfunnslivet. Likevel ser det ikkje ut for at han tok til med fotografering på turane sine og elles før etter 1900. Mange av motiva produserte han sidan som postkort, merka ”Eneret. A. A.”
Denne boka inneheld ein svært verdfull fotodokumentasjon av bygningskultur og kulturlandskap i Setesdal tidleg på 1900-talet. Ein mindre del er frå Kristiansand og området rundt byen. Fotografia vert kommenterte med sitat frå reisehandboka til Abrahamson og med informativ tekst elles. Kvaliteten på fotografia slik dei står fram i boka, er svært god.
Alle med interesse for eldre fotografi av lokale bygningsmiljø, kulturlandskap og naturlandskap vil ha stor glede av denne boka.
Tekst og retusjering: Arve Lindvig og Leonhard Jansen.
Utgivar: Digitale bilder i Agder 2011.
ISBN 978-82-91178-24-0
Boka: August Abrahamson, fotografiske plater 1902 – 1913
Terje Bråtveit og Rune Roalkvam: I Suldal har eg heime. Fotografi av Odd T. Straabø. Suldal Sogelag, Sand, 2012.
I 2008 gav Suldal Sogelag ut boka Helsing frå Suldal. Postkort 1890 – 1960 (sjå tidlegare presentasjon). Der kan ein både lesa om, og sjå postkorta til bygdefotografen Odd T. Straabø (1851 – 1934) frå garden Stråpa i Suldal. Suldal står i ei særstilling i Rogaland på det fotografihistoriske området som den første turistkommunen i fylket. Stråpa var viktig her som landskaps- og postkortfotograf. Men Straabø var også ein dyktig bygdefotograf i Suldal i åra mellom 1900 og 1932. Han fotograferte mange familiar og enkeltpersonar i dalføret. Det er bevart om lag 250 glasnegativ og mange positiv, både i album og som enkeltfotografi i private heimar. Desse har nå fått si eiga bok, ei praktbok i stort format.
I desember 2012 kom nemleg boka I Suldal har eg heime. Fotografi av Odd T. Straabø. Dette er ei bok på 288 sider og med om lag 300 fotografi med utfyllande tekstar til. Boka har også tre mindre kapittel som presenterer den allsidige Straabø, som smed, snikkar, fotograf og som bankmann. Straabø vert også sett inn i ein fotografihistorisk samanheng, og vi kan lesa om det bevarte positiv- og negativmaterialet etter han.
Straabø let etter seg fleire fotografitypar, både postkort, landskapsbilete elles, familiebilete, portrett og bilete frå arbeid og fritid. I fotografihistorisk samanheng dominerer turistfotografia inntrykket av Suldal i eldre tid. Straabø skapte ein serie verdfulle dokumentarfotografi frå dalføret. Desse representerer det eigenlege Suldal, ikkje det glansbiletet som turistfotografane skapte. Fotografia til Straabø dokumenterer nemleg ”kvardags-Suldal”. Dei fortel både på ein direkte og indirekte måte om korleis det var å leva i gamle Suldal kommune i åra rundt 1900 – 1930.
Fotografia etter Straabø og boka med fotografia hans representerer eit viktig bidrag til Suldalshistoria.
Utgjevar: Suldal Sogelag, Sand. 2012. ISBN 978-82-996123-5-7
Våren 2012 arrangerer Preus museum utstillinga Motefotografi. Tradisjon og nyskaping. Til utstillinga har museet produsert ein rikt illustrert utstilingskatalog, ei bok på 175 sider i stort format og med flotte presentasjonar av svært mange av utstillingsfotografia. Boka er delt i i fem større tema; først dei tre artiklane Motefotografiet ved Hanne Holm-Johnsen, Tendenser fra norsk motefotografihistorie ved Tone Rasch og Kleskoden ved Mari Grinde Arntzen. Deretter følgjer Fotografer, ein presentasjon av ni kjende motefotografer ved Hege Oulie. Til sist følgjer kapitlet Bakgrunn med sju forskjellige temapresentasjonar; Teknikk, Mote/kunst, Iscenesettelse, Realisme/Snapshot, Surrealisme, Norsk motefoto 1930 – 1990 og Motemagasinet. Tekstane her er ved Hanne Holm-Johnsen og Hege Oulie.
Boka Motefotografi. Tradisjon og nyskaping er ein av dei mest påkosta utstillingskatalogane Preus museum har laga. Alle som er interesserte i kunstnarleg fotografi, og alle som er interesserte i motehistorie og motefotografi vil ha stor glede av denne boka.
Utstillingsperiode: 19. febr. – 28. mai 2012
Utgivar: Preus museum til utstillinga med same namnet: Motefotografi. Tradisjon og nyskaping.
Forfattarar: Hanne Holm-Johnsen, Hege Oulie, Tone Rasch og Mari Grinde Arntzen.
ISBN: 978-82-92999-02-8
Boka kan kjøpast frå Preus museum, postboks 254, N-3192 Horten.
Preus museum: «Motefotografi. Tradisjon og nyskaping»
Denne boka kom i 2003. Når ho likevel vert presentert mellom nye fotofaglege bøker, er det fordi ho representerer god bakgrunnslitteratur for boka: Norge i farger 1910. Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv. Oslo 2011.
Boka «Harald Renbjør. … og det ble farger… En ukjent forskers innsats for fargefotografiets utvikling» presenterer historia til fargefotografiet her i landet. Så langt vi kjenner til, var det bare ganske få som eksperimenterte med den nye autokromteknikken som franskmannen Albert Kahn brukte då han fotograferte i Noreg i 1910. Harald Renbjør i Levanger vart ein pioner på dette området. Han bygde etter kvart opp det første fargelaboratoriet i Noreg. Boka har både ei god innføring i den generelle historikken til fargefotografiet og ein grundig presentasjon av Harald Renbjør og firmaet hans. Ho er rikt illustrert med fargefotografi i ulike teknikkar og med ulike filmtypar.
Torske, Nils / Levanger Museum: Harald Renbjør. ”… og det ble farger…” En ukjent forskers innsats for fargefotografiets utvikling. Levanger Museum 2003.
Bjorli, Trond og Jacobsen, Kjetil: Norge i farger 1910. Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv. Oslo 2011.
Denne boka presenterer mange flotte fargefotografi frå bygder og byar i Noreg seinsommaren 1910. Då var den franske bankieren Albert Kahn og Auguste Léons, fotografen hans, på ei fem vekers reise i søre delen av Noreg. Han ønskte å fotodokumentera kulturlandskapet og det tradisjonelle bondesamfunnet. Kahn eller fotografane hans gjorde sidan tilsvarande reiser i om lag 30 andre land i verda. Men Noreg var eit av dei aller første landa han besøkte.
Resulatet frå Noregsreisa i 1910 vart fleire hundre fargefotografi i den spesielle autokromteknikken. Desse fotografia var med på å danna grunnlaget for det seinare Planetarkivet. Kahn hadde nemleg eit stort, men heller utopisk arkivprosjekt. Han ville fotodokumentera alle folkeslag. Håpet var at dette ville bidra til å skapa fred i verda. Det gjekk ikkje slik. Men det sjeldne arkivet hans er bevart i Planetarkivet i Paris. Nå, etter hundre år i eit lite kjent fransk arkiv, kan vi for første gong studera dei interessante og flotte norske fotografia i det store praktverket Norge i farger 1910. Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv. Fram til august 2012 viser også Norsk Folkemuseum eit større utval av desse autokrom-fotografia i utstillinga Norge i farger 1910.
Utgjevar: Forlaget Press og Norsk Folkemuseum. 2011. ISBN10: 827547454X, ISBN13: 9788275474542
Denne boka fortel om fotografiet si historie i Rogaland frå dei første fotografane kom til fylket i 1842 og fram til om lag 1960. Boka presenterer også historia til Rogaland Fotograflaug, frå etableringsåret 1906 og fram til 1960.
Fotografihistoria – sett frå Rogaland viser dei mange ulike bruksområda fotografiet hadde dei første 120 åra, både i offentleg og privat samanheng, like eins dei mange ulike fotograf-gruppene, både fagfotografar, bygdefotografar, heimvende Amerika-fotografar, dei første konkurransefotografane, og vanlege kvinner og menn med interesse for dette nye mediet. I boka møter lesaren mange kjende og ukjende personar i Rogaland. Dei 270 illustrasjonane presenterer dei første rogalendingane som fotograferte seg, dei første turist- og landskapsprospekta, dei første offentlege bruksfotografia, avisfotografia og fleire andre private bruksfotografitypar. Dei eldre prospektkorta eller postkorta får også ein brei presentasjon. Vi kan også lesa om innsatsen Stavanger Turistforening gjorde for landskapsfotografiet og for arbeidet med å auka interessa for amatørfotografiet. Alle som arbeider med fotografi, og alle som er interesserte i fotografi- og kulturhistorie generelt, får eit nyttig oppslagsverk med denne boka.
Utgjevar: Wigestrand Forlag. 2011. ISBN 978-82-8140-081-8
Risa, Lisabet: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Stavanger 2011.
