Usynlig tilstede: om hvordan fotografi har endret Norge etter 1945. Sørlie, Langgåt, Oulie, Østgaard Lund
Utgitt: 2025
ISBN: 9788232805983
Hva har folkehelse, telefonregninger og en gul Nesquik-boks i en fotobok å gjøre?Dette er historien om hvordan fotografi har endret Norge. Endringene har skjedd både gradvis og i brå kast. Med fotografi ble telleskritt og telefonregninger registrert, kroppen våre gjennomlyst og med engangskameraet ble hverdagen fanget på film. Noen fotografier har formet vårt nasjonale selvbilde. Andre har hatt direkte innvirkning på samfunn, arbeidsliv og industriutvikling. Mer enn en bok om hva fotografier viser, er dette en bok om hva fotografi gjør.Etter 1945 har fotografi gått fra å være noe eksklusivt til å bli en selvsagt del av så å si alt vi gjør, og det er vanskelig å forestille seg en hverdag uten. Når tannkremtuben er tom, knipser vi et bilde og sender til den som er i butikken. For åtti år siden hadde en slik fotografisk handleliste vært utenkelig. Fotografier er nå blitt så vanlige og selvsagte at vi knapt legger merke til dem, ei heller i hvilken grad de former livet vårt. De er blitt usynlig til stede.
Fotografene. Haugalendingen 2015-2016. Årbok for Haugalandmuseene
Haugalandmuseets årbok for 2015-2016 er viet fotografene og fotografihistoria på Haugalandet. Gjennom flere artikler tar boka for seg hele tidslinja fra de første fotografene til regionen til digitalt fødte foto. Historia presenteres med ulike pespektiv og vinklinger; fra kvinnelige fotografer til topografiske foto, hverdagsfotografering og kunstfoto.
Dagliglivets fotografiske praksiser – Anja Hysvær Langgåt og Ida Tolgensbakk (red.)
Utgitt: 2023
ISBN: 9788283051445
Norsk folkemuseums 50. årbok «By og bygd» er viet dagliglivets fotografihistorie. Gjennom flere artikler viser boka hvordan fotografiet har blitt en stadig større del av dagliglivet; gjennom familiebilder, reklame, reportasjer, emballasje, kommunikasjon osv. Boka tar også opp behovet for fotografisk samtidsdokumentasjon i norske museer. Boka er gitt ut av Museumsforlaget og kan kjøpes i bokhandler.
Boka «Mennesket og havet» et fotografisk portrett av øyene Feøy, Røvær, Utsira og Vibrandsøy. I samarbeid med Haugalandmuseet har fotografen Luca Berti fotografert livet på disse øyene lengst mot vest i 2023. Med en fotokunstners blikk har Berti jobbet etter stikkordene «hav» og «endring». Fotografiene gir et unikt innblikk i det særegne med øylivet og i hans foto bygges en bro mellom fortid og nåtid. Boka innledes med et skjønnlitterært essay av Odd Eirik Sætre Færevåg, Her inviteres leseren inn i en stormfugls blikk på øygruppa Urter, mellom Røvær og Utsira. Boka er deretter delt inn etter øy. Hvert kapittel innledes med en liten kulturhistorisk beskrivelse, før Bertis fotografier presenteres både i form av positivkopier av negativer i storformat, cyanotypi og salttrykk. Boka kan kjøpes i Haugalandmuseets avdelinger.
Med blikk og kamera – fotografihistoria i Time frå 1860-åra til vår tid – Lisabet Risa (red.)
Utgitt: 2018
ISBN: 978-82-999382-5-9
Time historielag er utgivar av denne boka om fotografihistoria i Time. Lisabet Risa er redaktør og fagleg ansvarleg for boka. Ho er dessutan hovudforfattar. Boka er resultatet av ei samarbeidsprosjekt mellom Time historielag, Lisabet Risa og Time bibliotek ved Aud Søyland Kristensen.
Med blikk og kamera – fotografihistoria i Time frå 1860-åra til vår tid fortel om fotografiet som informasjonsmedium og kunst, og om utviklinga frå dei første timebuane oppsøkte fotografar i Stavanger rundt 1860 og fram mot slutten av 1900-talet.
Boka presenterer også dei første fotografane som kom til Time på slutten av 1800-talet, atelierfotografane på Bryne på 1900-talet og alle dei ulike bruksområda fotografiet har hatt i kommunen i løpet av om lag 140 år. Her vil me særleg nemna dei to Amerika-fotografane Martin Morrison og Rasmus P. Thu. Morrison fotograferte mellom 1882 og 1900 og vart den første landskapsfotografen i kommunen. Han var og ein uvanlig fotograf i nasjonal samanheng. Boka presenterer også dei første industri- og reklamefotografia i Time på 1900-talet, like eins dei tidlege postkorta og korleis desse vart brukt til å marknadsføra kommunen.
Me presenterer også fem dyktige amatørfotografar på 1900-talet og arbeida deira frå rundt 1920 til 1970. Bryne Fotoklubb har også fått historia si frå den første uoffisielle starten i 1952. Boka presenterer både den generelle historia til klubben på 1900-talet og ni av dei første og mest kjende medlemane og arbeida deira.
Det vanlege amatørbiletet er den mest omfattande fotografigruppa i samfunnet. Historia til amatørfotografiet i Time går tilbake til rundt 1910. Eit eige kapittel presenterer eit utval slike fotografier der me med våre tankar og ord set dei inn i ein samanheng med livssyklusen og årssyklusen til vanlige menneske i Time som den ytre ramma.
Med boka ønskjer me både å samla kunnskapane me har om fotografane, fotografia og historia rundt desse som ein del av den generelle historia i Time, og å visa at fotografiet er viktig som historisk kjeldedokument, som informasjonsberar i vid forstand, visuelt danningsmedium og som kunstnarleg objekt. Det er også eit av måla med boka at alle som er interesserte i fotografi- og kulturhistorie generelt, og alle som arbeider med ulike greiner av den lokale historia, kan få ei nyttig oppslagsbok. Me ønskjer også at boka kan vera eit lokalt supplement til arbeid innan den nasjonale fotografihistoria, og at boka vil ha overføringsverdi som referanseverk til andre kommunar.
Seks forfattarar har levert bidra til boka. Reidun Gudmestad, Anne Berit Hatlem og Steinar Sandvik skriv om Bryne fotoklubb og om dei mest kjende medlemmene. Åsmund Nordheim presenterer eksempel på den fotografiske arven etter to av fem dyktige amatørfotografar i Time. Aud Søyland Kristensen presenterer fotoarkivet i Time bibliotek, amatørfotografiet som historisk kjeldemateriale og ein av dei fem amatørfotografane som dokumenterte kvardagsliv i Time frå rundt 1920 og framover. Lisabet Risa har skrive dei tre første kapitla om den generelle fotografihistoria i Time, dei fem kapitelinnleiingane, historia til to av dei fem amatørfotografane og presentasjon av Børge Kalvig, den mest kjende av dei åtte fotoklubbmedlemmane. Den generelle presentasjonen av den lokale fotografihistoria i dei tre første kapitla er resultat av eit omfattande arbeid på dette spesielle historiefaglege området gjennom mange år, der noko av materialet vart samla til arbeidet med boka Fotografihistoria – sett frå Rogaland (2011).
På 1890-tallet reiser egersunderen Peter Arnfinn Flak i Egersund og Dalane og fotograferer gater, bygninger og landskap. Nesten 120 år seinere går Dalane Folkemuseum i Flaks fotspor. Jon Magne Bøe har tatt foto på samme sted og med samme utsnitt som Flak. Nå gis fotografiene ut i ei bok med tittelen «Egersund – 120 år gjennom kameraøyne». I denne boka presenteres fotografiene ved siden av hverandre. Sammen med historikk til bildene skrevet av Leif Dybing, gir boka en innsikt i Egersunds historie og utvikling.
Eksempel på innhold fra Egersund – 120år gjennom kameraøyne
Forsiden av Egersund – 120 år gjennom kameraøyne
Under fotograferingen ble det lagt spesielt mye vekt på at fotografiene skulle være tatt fra samme sted og vise det samme utsnittet som Flaks fotografier. På denne måten vil man kunne bruke bildene til direkte sammenligninger.
11-12. mars 2014 holdt Preus museum lanseringsseminar i Horten. Preus museum har med støtte fra Kulturrådet laget en veileder for behandling av skadd fotografisk materiale. Formålet med veilederen er å gi en brukervennlig innføring i håndtering av skadet fotografisk materiale.
Boka Skadet fotografisk materiale – Veiledning i håndtering av skadet fotografisk materiale av Jens Gold, Preus Museum.
Målgruppen er arkiv- og museumsinstitusjoner som forvalter fotosamlinger, og retter seg i første rekke til personale uten konserveringsfaglig utdannelse. Veilederen skal bidra til at enkle bevaringsoppgaver som rensing, eller de første skritt for å redde fotografisk kulturarv, for eksempel etter en vannskade, skal kunne gjennomføres. Kapitlene er delt inn etter de mest relevante skadetypene for fotografiske samlinger.
Veiledningen kan lastes ned fra Kulturrådets hjemmeside:
I Årbok for Dalane 2011 – 2012 har Jon Magne Bøe ved Dalane Folkemuseum foretatt en tankereise gjennom Egersund rundt år 1900.
Portrett av Erik Hadland Torjusen. Foto: Erik Hadland Torjusen/Dalane Folkemuseum (DFF-EHT00435-UTSNITT).
Tankereisen foregår i Erik Hadland Torjusens verden. «E. H. Torjusens fotografisk atelier», som hans het, drev fotografering i og rundt Egersund fra 1880 og fram til etter 1910. Torjusen var en av medstifterne til Dalane Folkemuseum i 1910. Etter at han døde i 1935, fikk museet alle glassplatene etter firmaet hans. Samlingen består av store deler portrettfotografier, hvor fotografen hovedsakelig var Torjusens søster, Inga Sofie Torjusen. De øvrige fotografiene, landskapsbilder og byprospekter, er tatt av Erik Hadland Torjusen.
Vi får i artikkelen et godt innblikk i hvordan Erik Hadland Torjusen arbeidet med fotografering i forbindelse med store og små viktige hendelser i og omkring Egersund. Tankereisen følger gateløp gjennom byen i år 1900, fra Damsgård til dampskipskaien – og følgelig fortsetter reisen til slutt med skip derfra. Der får vi vite hvordan en egersunder fra et av Torjusens fotografier ble ansatt personlig av den svarte borgerrettighetsforkjemperen Marcus Garvey, en kjent skikkelse i Nord- og Mellom-Amerika, som bl.a. er avbildet på mynter fra Jamaica med tittelen «National Hero».
Jon Magne Bøe har gjennomgått og digitalisert en stor del av Torjusens glassplater, med fokus på landskapsfotogafier og byprospekter. Ved hjelp av moderne teknologi hentes det ut så mye informasjon av de gamle glassplatene at bildestørrelsen langt overgår selv de beste moderne digitalkameraer. Slik har han funnet svært mange nye detaljer fra tidligere kjente motiver, men også fra motiver som ikke er fullt så kjente. Med hjelp av kilder som lokalaviser, biografier og historiske verk, nøstes det opp i historien til utvalgte detaljer. Vi får se tidligere bortglemte reklamer, plakater på oppslagstavler og flere interessante personer.
Jon Magne Bøe: En reise i Torjusens bilder
Årbok for Dalane 2011 – 2012.
Utgivar: Dalane Folkemuseum
ISBN 978-82-92196-00-7
I «Amatørfotografens negativer – Et nytt blikk på det borgerlige familielivet» rettes det et kulturanalytisk blikk på fotonegativene i samlingen etter familien Grude fra Stavanger. Samlingen består av omlag 500 foto fra tidlig på 1900-tallet. Disse fotografiene har ligget uutforsket i fotomagasinet til Stavanger maritime museum siden 1980-årene. Artikkelen er publisert i siste nummer av Tidsskrift for kulturforskning (3/2012), og er skrevet av Gry Bang-Andersen fra MUST.
Både i blogger, scrap-bøker og på facebook er det ofte de vakre øyeblikkene det fokuseres på, og hverdagslivets trivialiteter lukes bort. Denne trenden mener artikkelforfatteren at kan trekkes helt tilbake til familiealbumenes barndom rundt 1900.
Ved hjelp av bildeanalyse og ved å trekke inn forskning som er gjort på feltet, argumenterer forfatteren for at fotoalbum ofte viser en formell og redigert familiehistorie, mens negativene også favner de helt private øyeblikkene som ikke var beregnet på å bli vist utad.
Negativene i Grudesamlingen viser at også steder som tradisjonelt har vært regnet som del av hjemmets intimsfære i tiden rundt 1900-1915, var åsted for fotografisk praksis, selv om slike foto sjelden forekom i datidens fotoalbum.
I desember 2011 kom boka August Abrahamson – fotografiske plater. Ho presenterer dei beste av om lag 1 000 positiv og glasnegativ etter lærar, skribent og amatørfotograf August Abrahamson (1842 – 1926) i Kristiansand. Originalmaterialet finst i dag ved Setesdalsmuseet og Vest-Agder-museet. Dei to musea har samarbeidd om registrering av fotografia, og båe samlingane er i dag foreina i ein digital versjon med informasjon til. Det er om lag 600 ulike motiv når ein ser dei to samlingane under eitt. Eit større utval av fotografia har nå fått plass i ei stor bok med formatet 29 x 32 cm og som er på 152 sider.
Boka vert presentert som ei kulturhistorisk reise gjennom gamle fotografi frå Flekkerøya i sør til Haukeligrend i nord, frå Kjetsaa Sag i Hornes i Setesdal til Kveste med utsikt sørover mot Flårenden i Valle. Abrahamson var med i styret for Kristiansand og Opplands Turistforening frå 1888 og var ein ivrig turgåar. Han var likevel ikkje ein typisk turistfotograf. Abrahamsen komponerte som oftast motivet slik at mennesket fekk plass i landskapet på ein naturleg måte. Dette var menneske på tur eller på reise, ikkje menneske i kvardagssituasjonar. Han var alltid nøye med komposisjonen. Fotografia hans vart ofte publisert i årboka til turistforeninga, frå første nummer kom ut i 1899.
Abrahamsen førte ei omfattande reisehandbok frå turane sine, frå 1860 og 40 år framover. Han var redaktør av Fædrelandsvennen ein tiårs-periode og sidan ein ivrig skribent, engasjert i fleire organisasjonar og i det heile svært aktiv innan samfunnslivet. Likevel ser det ikkje ut for at han tok til med fotografering på turane sine og elles før etter 1900. Mange av motiva produserte han sidan som postkort, merka ”Eneret. A. A.”
Denne boka inneheld ein svært verdfull fotodokumentasjon av bygningskultur og kulturlandskap i Setesdal tidleg på 1900-talet. Ein mindre del er frå Kristiansand og området rundt byen. Fotografia vert kommenterte med sitat frå reisehandboka til Abrahamson og med informativ tekst elles. Kvaliteten på fotografia slik dei står fram i boka, er svært god.
Alle med interesse for eldre fotografi av lokale bygningsmiljø, kulturlandskap og naturlandskap vil ha stor glede av denne boka.
Tekst og retusjering: Arve Lindvig og Leonhard Jansen.
Utgivar: Digitale bilder i Agder 2011.
ISBN 978-82-91178-24-0
Boka: August Abrahamson, fotografiske plater 1902 – 1913
