Tidligere i år ble Stavanger byarkiv testamentert hele lysbildearkivet etter ekteparet Jacob og Arna Margrethe Kvæstad.
Paret var svært bereiste og begge to hadde æresmedlemskap i Turistforeningen. Jacob Kvæstad var en ivrig hobbyfotograf, og er ifølge Stavanger Aftenblad sannsynligvis den person som har hatt flest bilder på trykk uten å være ansatt eller tilknyttet avisen. Klikk her for å se artikkelen.
Fotoarkivet som består av flere tusen lysbilder, inneholder for det meste motiver fra parets mange utenlandsreiser. Imidlertid var der noen titalls flotte fargefotografier som illustrerer dagliglivet i Stavanger på 1950- og tidlig 1960-tall. Stavanger Byarkiv presenterer flere av bildene på sin egen hjemmeside (klikk her for å komme til utstillingen). Du finner også flere av dem her på Fotonettverk Rogaland sin nettside.
Stavanger Brannvesen ble opprettet etter bystyrevedtak av 28.desember 1865. Vedtaket trådte i kraft 1. april og den første brannvakten ble satt 3. april 1866.
Det var den siste store bybrannen 14. mars 1860 som fikk fortgang på arbeidet med å få et organisert og mer profesjonelt brannvern. Bystyret satt i gang bygging av vannverk med vannforsyning fra Mosvatnet. Den tekniske utviklingen var kommet så langt at man kunne få varslet branner ved hjelp av branntelegrafen og slukking kunne bli mer effektiv da den rundvevde brannslangen ble konstruert. Dette var noen av faktorene som gjorde et bedre brannvern mulig.
Brannvesenets fotosamling består av 1056 bilder fra slutten av 1800 – tallet til ut på 1960-tallet. Her blir mye av Brannvesenets historie dokumentert. Det er bilder av teknisk utstyr som f.eks. «landdampsprøiten Sluk» og «sjøsprøiten Nøk». Utviklingen i framkomstmidler fra hest til stigebil blir grundig dokumentert. De forskjellige brannstasjoner er foreviget og flytting fra «gamla» til «nya vaktå» kan vi følge i detalj. Branner har selvfølgelig vært et viktig fotomotiv og flere storbranner som f.eks. politikammerbrannen i 1929 og brannen i Grand hotel i 1945 er det tatt mange bilder av. Det finnes også flere fotografier med by- og gatemotiv samt noen prospektkort. Og sist, men ikke minst: Brannmennene får vi se i ulike situasjoner, fra brannøvelser, avslapping i kantina til dristige operasjoner ytterst på en stige.
Vinteren 2011 la en av Stavangers eldste butikker, Norem Baade i Kirkegata 22, ned sin virksomhet for godt. Butikken ble etablert allerede i 1843 og utgjør således en viktig del av Stavangers handelshistorie.
Kildematerialet som butikken var i besittelse, av er nå overlevert Stavanger Byarkiv, slik at denne delen av historien kan bevares for ettertiden og formidles videre. I arkivet finner vi et rikholdig materiale fra forretningens mangeårige virksomhet; deriblant regnskapsprotokoller helt tilbake til forretningens eldste tid. I kunderegisteret vil man for øvrig kunne finne flere av Stavanger bys mer fornemme navn. Ellers inneholder arkivet diverse trykksaker og reklamemateriale, arkitekttegninger brukt i forbindelse med utsmykking og større utstyrsleveranser, samt fotografier som dokumenterer både butikkinteriør og vareutvalg så vel som ulike fasadeendringer gjennom tidene. Totalt dreier det seg om 109 fotografier fra perioden 1890-1980. Samtlige av disse er nå også digitalisert.
Fotograf Søren Sviland på Nærbø har deponert firmaarkivet sitt ved Statsarkivet i Stavanger. Dette er eit velordna negativarkiv på 26 000 oppdragsmapper samla i åtte arkivskap. Arkivet dekker perioden ca. 1964-2004. Alle oppdrag er registrert på data. Arkivet inneheld også ei lita positivsamling med eksempel på ulike oppdragstypar.
Negativarkivet inneheld både tradisjonelle atelieropptak og oppdrag frå industrien og næringslivet elles på Jæren. Sviland hadde særleg mange oppdrag i kommunane Sandnes, Klepp, Time og Hå. Dette er den mest interessante delen av arkivet. Sviland var nemleg med på å dokumentera den blomstrande industriframveksten på Jæren knytta til landbruksnæringa i vid forstand. Frå før har statsarkivet fotografarkiva etter dei to første fotograf-firma på Bryne; Børge Kalvig og Magnus Sivertsen. Desse to arkiva går tilbake til 1951 og 1957.
Gjennom arkiva etter Sviland, Kalvig og Sivertsen er folket og næringslivet på Jæren grundig dokumentert i den siste femtiårs perioden på 1900-talet.
BRIT ROMSBOTN | tekst og foto br@jbl.no
Statsarkivet i Stavanger har 1550 privatarkiv….Om ikkje lenge blir desse og alle privatarkiv ved statsarkiva og Riksarkivet tilgjengelege på den norske arkivportalen. Jærbladet 23. des 2009, side 25
Søren Sviland ser på bilda sine saman med Anne Karin Jåsund, institusjonsfotograf ved Statsarkivet, og arkivleiar Lisabet Risa (til venstre). testtesttett. Jærbladet 23. des 2009, side 26
Ikkje handelsvare Det at fotoarkivet er gitt til Statsarkivet i Stavanger, betyr ikkje fri bruk av bilda….Statsarkivet har ansvaret for å få bilda ut. Jærbladet 23. des 2009, side 27
Stavanger Byarkiv er nå i gang med å overta fotoarkivet til Rogalands Avis.
Materialet er svært omfattende og vil legge beslag på anslagsvis nærmere 60 hyllemeter. Brorparten av arkivet består av positiver, men arkivet inneholder også en god del dias og negativer fra midten av 1960-tallet og frem til 1997.
Omtrent en tredjedel av arkivet er ordnet av avisen selv i eget mappesystem med tilhørende fotokort. Denne biten er allerede overført til byarkivets magasin. Det resterende arkivmaterialet er kun delvis ordnet og vil kreve en god del arbeid å få i stand. Pakking og flytting av materialet vil derfor fortsette en god stund utover høsten innimellom andre arbeidsoppgaver.
Bildematerialet som Rogalands Avis nå avleverer, spenner over en periode som byarkivet til nå ikke har hatt så mye av. Det er derfor gunstig for Stavanger byarkiv at vi nå får et rikholdig fotografisk materiale som kan dokumentere byens og regionens historie fra denne perioden.
Torsdag 8. mai 2008 ble Stavanger Byarkivs nye magasiner i Norges Bank innviet. Da mottok vi negativarkivet fra fotograf Thor E. Espeland i Stavanger. Han avviklet sin virksomhet i Paradissvingen 1 i mars 2008.
Thor E. Espeland hadde sin læretid hos fotografene Kaada og Nor-Hansen og etablerte eget firma i 1975. Det avleverte materialet inneholder negativer fra oppstarten og frem til 2006.
I tillegg til atelierfotografering har Espeland utført en del oppdragsfotografering for ulike industrivirksomheter, men dette negativmaterialet ble levert til oppdragsgiverne etter utført oppdrag.
Espeland kommer til å fortsette med freelancefotografering og beholder også sitt digitalarkiv fra de siste par år. Espeland har for øvrig gjennom flere år disponert Arne Kaadas arkiv som oppbevares ved Stavanger Byarkiv. Avleveringen av Espelands eget arkiv ble dermed et fint punktum for et godt og langt samarbeid mellom ham og oss ved byarkivet.
Erling K. Ellingsen var født i Egersund i 1885 og døde samme sted i 1959. Han drev agentur- og kommisjonærvirksomhet i Egersund og startet tidlig med fotografisk virksomhet. Allerede da han giftet seg med Inger Rødland i 1912, hadde han etablert seg som fotograf. Han hadde mørkerom i boligen i Langgards gate. Virksomheten som fotograf var en viktig del av næringsgrunnlaget hans.
Ellingsen utgjør et viktig ledd i Egersunds fotografihistorie, der han inngår i en rekke sammen med fotografer som E. H. Torjusen og P. A. Flak. Etter at Torjusen i 1910 trappet ned sin virksomhet tok Ellingsen over en viktig del av markedet for postkort. Postkort var et viktig grunnlag for datidens fotografiske aktiviteter.
Foruten å levere bilder under eget navn, leverte han fotografiske postkort til flere av byens forretninger. Sven Larsen var en av de viktigste avtakerne.
Erling K. Ellingsen arbeidet mye med belysning, og flere av hans bilder har store fotografiske kvaliteter. Han hadde også en spesiell evne til å fange opp byens liv i en viktig del av vår nære historie. Spesielt interessant er hans fotografiske dokumentasjon av endringer i bylandskapet. Når bygninger skulle rives, nye hus oppføres, eller når viktige landemerker i byens landskap var i ferd med å endres, var Ellingsen på plass med sitt kamera og dokumenterte situasjonen før og etter.
Dalane Folkemuseum har nylig mottatt store deler av Ellingsens negativer, til sammen ca. 200 nr. Disse er nå innlemmet i våre samlinger av kulturhistoriske fotografier.
Sønnen Gjert Ellingsen fortsatte fotografvirksomheten etter Erling K. Ellingsen. Som faren var også han en fremragende fotograf.
Smakebiter fra Ellingsen-samlingen
Barnetoget 17. mai 1914 passerer planen ved Fajansefabrikken på Damsgård. Huset i bakgrunnen har ekstra fin lomsterutsmykning. Det spørs om ikke 100-års markeringen for Grunnloven på Eidsvold 1814 gjorde denne 17. mai-markeringen ekstra høytidelig.Et fint og innholdsrikt hverdagsbilde fra 1915, trolig fra Berge i Helleland. Dette fotografiet er sjeldent. Det finnes nemlig få tilsvarende interiørbilder fra vanlige hjem i Dalane. Er det noen som kjenner motivet og som kan hjelpe oss med opplysninger?Her er en syklist i Johan Feyers gate på vei mot torvet med mange parkerte hestekjøretøyer. Året er 1914.Her er vi i Strandgaten. Baker Haakon Hellvig bringer ut varer med hest og vogn og passerer Middelskolen. Fotografiet er fra ca. 1935.
Fjorårets julegave til museet fra Jan Roger Tryggestad, innehaver av firmaet Moderne Foto i Haugesund, var tilbud om å overta fotoarkivene fra før 1983. Samlingen består av firmaets eget materiale og arkivene etter Jordal Foto, som ble innlemmet i Moderne Foto i slutten av 1980-årene. For museet betydde det at vi måtte rydde plass til noen kubikkmeter i hyller og arkivskap, og ikke minst en verdifull oppdatering av fotosamlingen.
På nyåret kom et billass esker i hus, heldigvis tydelig nummererte. Negativene blir oppbevart i samme emballasje som i forretningen, men i klimastyrte magasin. Journaler og annet arkivmateriale fulgte med, og vi har allerede hatt ekspedisjoner i materialet. Avtalen er at alt fotografisk arbeid blir tatt hånd om av fotograf Tryggestad som henter og bringer negativene som museets personale leter frem.
Jordal Foto
Richard Jordal (f. 1928 i Tyssedal) overtok firmaet Næss Foto i Haugesund i 1955 og drev dette videre under namnet Jordal Foto til slutten av 1980-årene. Næss Foto var stiftet av Olav Næss i 1947 og var da det eneste seriefotoatelieret i Rogaland.
Jordal var først styrmann men gikk i land og utdannet seg til fotograf. Etter at firmaet ble kjøpt av Moderne Foto, fortsatte han der. Jordal var en kreativ og fremsynt mann som var tidlig ute med nyvinninger. Han var blant annet den første som anskaffet maskin til timefremkalling, kan fotograf Karl Johan Berg, som hadde en lang karriere i firmaet, fortelle. Berg (f. 1940 i Haugesund) startet som daljert eller altmuligmann hos Næss og fulgte med på kjøpet ved salget, gikk i lære hos Jordal, og var «pytt og panne» i bedriften frem til 1984. Han er god å ha når firmaets historie skal på plass.
Jordal Foto produserte atelierfoto av personer og salgsprodukter til reklamemateriell, men var også mye ute på oppdrag. Firmaet fulgte skipsbyggingsoppdrag ved HMV,Haugesund Mekaniske Verksted, fra begynnelse til slutt, inkludert festlighetene i forbindelse med dåp og jomfrutur.
Fra M/S Rolvis skipsdåp og stabelavløpning i april 1969, en stor dag ved Haugesund Mekaniske Verksted. Fotograf Jordal hadde oppdraget som verftets fotograf. Foto: Jordal Foto, nr. 23942. Haugalandmuseene avd. Karmsund folkemuseum.Fra M/S Rolvis skipsdåp og stabelavløpning i april 1969, en stor dag ved Haugesund Mekaniske Verksted. Fotograf Jordal hadde oppdraget som verftets fotograf. Foto: Jordal Foto, nr. 23942. Haugalandmuseene avd. Karmsund folkemuseum.Fra M/S Rolvis skipsdåp og stabelavløpning i april 1969, en stor dag ved Haugesund Mekaniske Verksted. Fotograf Jordal hadde oppdraget som verftets fotograf. Foto: Jordal Foto, nr. 23942. Haugalandmuseene avd. Karmsund folkemuseum.Fra M/S Rolvis skipsdåp og stabelavløpning i april 1969, en stor dag ved Haugesund Mekaniske Verksted. Fotograf Jordal hadde oppdraget som verftets fotograf. Foto: Jordal Foto, nr. 23942. Haugalandmuseene avd. Karmsund folkemuseum.
Jordal selv var friluftsmann, var ofte ute i naturen og hadde svært god kontakt med folk på bygdene. Journalene viser en stor kundekrets fra distriktet. Han var også mye brukt ved konfirmantfotografering. Berg husker turer på sykkel, senere motorsykkel og bil i helgene.
Negativarkivet inneholder også interiørbilder og familier fotografert i hjemmene. Hele arkivet etter Jordal Foto omfatter nærmere 14.000 fotooppdrag på planfilm (9×13) og seriefotos (6×6 og 6×7).
Moderne Foto
Negativarkivet fra firmaet Moderne Foto utgjør ca 15.000 oppdrag fra perioden 1955-1983, både svart-hvitt- og fargenegativer (6×6). Vi vil komme tilbake med omtale av dette arkivet senere.
