Fotonettverk Rogaland inviterer til fagdag 31. januar for kolleger og pensjonister som jobber/har jobbet med foto i Rogaland! Det vil bli spennende foredrag knyttet til etterkrigstidas nasjonale og regionale fotohistorie, og foredrag som kan inspirere til å gå i gang med dokumentasjon av den lokale fotohistorien.
Tid og sted: 31.01.2024, kl.10-14 i Auditoriet i Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4, Stavange
Påmeldingsfrist: 23.01.2024 til hanne.sandvik@arkivverket.no
Håper du blir med!
Program
10:00-10:10 Velkommen 10:10-10:40 Anja Hysvær Langåt, Norsk Folkemuseum – Dagliglivets fotografiske praksiser etter 1940 til 2011 10:40-10:55 Filmvisning fra intervjuene til «Fotografen forteller» 10:55-11:10 Beinstrekk 11:10-11:30 Evy Andersen, Museumstjenestene i Rogaland – Jođi buoret gooru/Det er bedre å være på reise enn å være i ro. Om arbeidet med eit identifiseringsprosjekt grunna på Elisabeth Meyers fotografier frå samiske områder 1940-49 11:30-11:50 Atle Skarsten – Militærhistorisk forening Rogalands innsamling av album og fotografier fra andre verdenskrig 11:50-12:50 Lunsj 12:50-13:10 Marthe Tolnes Fjellestad, Perspektivet Museum i Tromsø – Fotografisk samtidsdokumentasjon i museene 13:10-13:30 Lisabet Risa, tidligere Statsarkivet i Stavanger – Fotografihistoria sett frå Rogaland. 13:30-13:50 Shadé B. Martins og Rune Egenes, Norsk Oljemuseum – Fotografisk samtidsdokumentasjon ved oljemuseet 13:50-14:00 Avslutning
Samarbeid og mangfold ved innhenting av metadata til fotografi
Metadata – informasjon som beskriver annen informasjon – er grunnlaget for gjenfinning av bilder og det påvirker også hvordan vi forstår og bruker bildene. I årets fagdag vil vi se på hvordan samarbeid og mangfold kan gi bedre kunnskaping om den fotografiske kulturarven.
Fagdagen er åpen for alle som er knyttet til ABM-sektoren i Rogaland.
Våren 2022 besøkte Museumstjenestene i Rogaland Ferkingstadhuset. Huset er et kombinert salteri, bolighus og verksted som er en del av Dokken museum, Haugalandmuseet. Huset ligger i sjøkanten, bokstavelig talt. Rundt 1830 ble det bygd på et skjær og forbundet til land med en molo, som gikk igjennom svalgangen til det tilhørende naustet. Seinere ble områdene rundt fylt igjen slik at det nå er tørr grunn helt frem til huset. Det påvirkes allikevel mye av saltvann, vær og vind i tillegg til den tidligere salterivirksomheten.
Huset ble åpnet for publikum i 1978, etter å ha innredet det for å vise et hjem rundt 1900-1910. Boligdelen består av en tradisjonell miljøutstilling med gjenstander som er gitt i gave for anledningen. Noe er også fra museets samling. Her er også mange innrammede fotografier. Det henger bilder på veggene, i pynteskap, på orgel og bord, og det ligger fotoalbum flere steder. Et fåtall av bildene var registrert fra før.
Finstua i Ferkingstadhuset, med foto på veggene og på bordet. Et fotoalbum fra Amerika ligger også på bordet.
Våren 2022 startet Museumstjenestene i Rogaland et interiørprosjekt. I prosjektet tar vi for oss de utstilte samlingene med mål om å øke kompetansen innen formidling og forvaltning av interiør. Slik kan publikum få en god opplevelse, samtidig som samlingene sikres for fremtiden. I interiørprosjektet undersøkes blant annet hva en gjør med utstilte fotografier.
Haugalandmuseet valgte å benytte anledningen til å finne ut hva de vil gjøre med fotografiene i Ferkingstadhuset. Da sesongens vårrengjøring stod for tur ble Museumstjenestene invitert med. Vi målte den relative luftfuktigheten og temperaturen i alle rom og vurderte tilstand og tiltak for bevaring av bygning og gjenstander. Fotoarkivaren tok også med et utvalg av bildene til Karmsund folkemuseum.
Bildene er nå digitalisert og registrert i Primus, og nå er spørsmålet om vi skal henge dem opp igjen i Ferkingstadhuset, eller om vi skal erstatte dem med kopier og i tilfelle hvilke kopier vi skal erstatte dem med. Etter å ha registrert det vi har funnet av opplysninger om bildene vet vi nå at de spenner fra rundt 1878 til rundt 1925, og ingen har tilknytning til Ferkingstadhuset eller familien som bodde der. Mange av bildene bærer preg av å ha stått i et rom med skiftende klima og lysforhold. Dette til tross for at det i flere år har vært rullgardiner for vinduene, primært i vinterhalvåret. Vi planlegger nå å erstatte fotografiene med kopier, enten av de digitaliserte bildene, eller av noen helt andre bilder fra museets rikholdige fotosamling. Rammene blir behandlet av konservatorene i Museumstjenestene med tanke på at de kan gjenbrukes i utstillingene. Se mer om å kopiere foto i utstillinger på Museumstjenestene.no.
I tråd med registreringsveilederen fra MIST har vi valgt å registrere fotografier i ramme på følgende måte i Primus: Rammen er registrert som et komplekst objekt med gjenstandsnummer. Det gjør det mulig å beskrive detaljer ved rammen. Fotografiene er registrert som en gruppering under rammen, med fotonummer. Det gjør det mulig å beskrive motivet og fotografiets proveniens samtidig som sammenhengen med rammen ivareatas uansett hvordan museet vil velge å forvalte disse videre. Foto i ramme som ikke skal i utstilling vil normalt lagres komplett i fotomagasinet. I denne sammenheng blir det mer aktuelt å benytte rammene til å vise frem kopier. De originale bildene blir da lagret på magasin. Valgene dokumenteres i Primus slik at sammenhengen mellom original, kopi og ramme alltid vil være tydelig.
Ferrotypier fra USA
Tre av bildene fanget vår oppmerksomhet allerede ved et tidligere besøk på våren, og det ble funnet nummer på baksiden. Numrene viste seg å være eldre registreringer av det som skulle være Haugalandmuseets tre daguerreotypier. Verken fotografiet eller innrammingen minnet om daguerreotypier. Under vårrengjøringen tok fotoarkivaren derfor med en magnet og testet baksiden av rammen – her var det mye jern. Det som var registrert som daguerreotypier viste seg å være ferrotypier.
Ferrotypi er en fotografisk prosess som gir et direkte positivt bilde. Det ble benyttet en brun- eller svartlakkert jernplate. Dersom jernplaten var tinnbelagt kalles prosessen tinntype. Egentlig er det et negativt bilde som produseres, men det fremstår som et positivt bilde siden det eksponerte sølvet er lysere enn områder uten eksponerte sølvpartikler. Metoden ligner på fremstilling av ambrotypier.
Ferrotypiet ble først beskrevet av franske Adolphe Alexandre Martin i 1853 og ble raskt populær. Den var rask og billig, og det var lett for fotografene å reise rundt der folk samlet seg for å fotografere. Metoden var i bruk til godt ut på 1900-tallet. (Kilder: Wikipedia og Lavendrine 2009).
To av de tre ferrotypiene stammer fra Petra Gurine Lillesund og viser henne og hennes første mann Michael Baardsen. Petra var født i 1864 og kom fra Espevær. Hun giftet seg med Michael Baardsen en gang mellom 1891 og 1910 (f. 1852, stuert og senere vaktmester/hotelleier fra Stavanger). Det har vært vanskelig å finne informasjon om familiene, og en opplysning fra den gamle registreringen kan være grunnen. Der står det at fotografiene er lagd i USA.
Petra og hennes første mann Michael Baardsen. Antageligvis fotografert 1891-1910 i USA. MHB.05291 og MHB.05290.
Fotografiene over viser Petra Gurine og Michael Baardsen. De må ha giftet seg en gang mellom 1891 og 1910. Petra fikk da Michaels etternavn. Vi vet at Michael og Petra reiste på besøk til USA i 1922. Kan de ha vært i USA i perioder før dette? Opplysninger tyder på at ferrotypiene er laget i USA, men det er mulig at rammene ble laget i Norge. Vi finner ingen informasjon om giftemålet og vi finner ikke paret i folketellingene i Norge før i 1910. Kan de ha giftet seg i USA og latt seg fotografere der før de tok med bildene hjem og fikk rammet dem inn? Fra rundt 1870-årene var det vanlig i USA å presentere ferrotypiene i passepartout og uten ramme.
Michael døde i 1924, og i 1929 giftet Petra seg med Ommund Helland Nilsen Lillesund (f. 1861), tok hans etternavn og bosatte seg på Lillesund i Haugesund. Se foto av paret på DigitaltMuseum. Det finnes ingen opplysninger om at Petra fikk egne barn.
Er det en sammenheng med det tredje ferrotypiet?
Anne Petrine og Ellen Olava Ellingsen rundt 1878-1880. Haugalandmuseet, MHB.04710
Jentene på det tredje ferrotypiet er Tine og Olava er født i henholdsvis 1970 og 1975 i Fevik i Aust-Agder. Deres pikenavn var Anne Petrine Ellingsen og Ellen Olava Ellingsen. Ut fra bildene må de ha vært tatt rund 1878 og 1880. Tine giftet seg med Oskar Haaland og ble haugesunder, mens Olava giftet seg med Halfdan Moritz-Olsen og ble bergenser. Til nå har vi ikke klart å spore noe slektskap mellom Tine og Olava på den ene siden og Petra og Michael. Vi finner heller ingen opplysninger om at de to jentene har vært i USA.
Mens de to første bildene kommer fra Petra Lillesund, er det siste fra dødsboet etter Tine og Oskar og kom til museet i 1955, 3 år etter Tines død.
De tre ferrotypiene ligner mye i utforming, selv om det også er forskjeller. Det er benyttet en overdådig pyntet ramme med utskjæringer, gulldekor og imitasjoner av mahogny. Blikkplatene er omtrent like store (full størrelse i forhold til tidens mål) og omtrent den samme blåfargen er benyttet til bakgrunn. Allikevel er rammene litt ulikt utført og det er benyttet to passepartouter for å lage en buet innramming av det siste mens de to andre har oval innramming.
Ferrotypiene er vakkert utformet med håndmaling over fotografiet. Det er benyttet guashe på store deler av draktene og detaljer som øyne, hår osv, mens huden kanskje har vært malt med akvarell. Bakgrunnen har fått en vakker lyseblå farge. De har holdt seg godt til tross for bevaringsforholdene. Lakken på baksiden av platen løsner ved berøring, og malingen har krakkelert litt på fremsiden, men dette syns bare ved forstørring. Også rammene er vakkert utformet med tre lag med tre. Det er imitasjoner av mahogny, utskjæringer og gulldekor.
Det er et par tilsvarende bilder i andre museer, men disse har dessverre lite informasjon om alder og produksjon: PM.2010:031, BKM.F.006051 og GMF.27010.
Til tross for den gode tilstanden, er ferrotypier sårbare ovenfor endringer i luftfuktighet. Portrettene av Petra og Michael har litt muggvekst og gamle fuktskader. I og med at det ikke er klimastyring i Ferkingstadhuset, vil det kunne føre til at bildene nedbrytes fort dersom vi henger dem opp igjen. Siden bildene ikke har ingen relasjon til Ferkingstahuset, vil vi henge opp en kopi av disse eller andre bilder og sørge for fine, tidstypiske rammer for å holde på den visuelle fortellingen i utstillingen.
Amerikabilder på kammerset
Bildene i Ferkingstadhuset har fungert som en kuliss. De har blitt satt inn i en konstruert kontekst, samtidig som deres opprinnelige historie har blitt skjult. Bildene nevnes ikke i formidlingen, og det har ikke vært et poeng å finne informasjon om når og hvor de er fra. Et godt eksempel på dette er to små fotografier som hang i en hjemmelaget ramme over senga på kammerset. Rammen er sirlig utformet med små utskårne granlister mens bildene inni er så falmet at det nesten ikke lenger er mulig å se motivet. Da vi åpnet rammen viste det seg å være tekst bak på bildene.
Tekst bak på bildet til venstre: Jacob, og vore tre heste, ferdig til at gaa utog og plöie.» Tekst bak på bildet til høyre: «Ruth til John og migself. Til bestemor». Haugalandmuseet, MHB.18205/MHB-F.014409 og MHB-F.014410.
En liten klistrelapp på rammen viser at bildet kom fra dødsboet etter Bent Lindland som bodde på Lindland. Bent hadde en nær slektning ved navn Jakob som emigrerte til USA. En opplysning viser at også hans søster Hannah emigrerte med han. I og med at teksten ikke syntes før man åpnet rammen, tyder det på at rammen har blitt tilført etter at bildene har kommet. Kan Bent Lindland ha lagd rammen, eller har han kjøpt den fra en sjømann?
Rutiner for forvaltning av fotografier i utstillinger
I interiørprosjektet har vi sett på fotografier som henger på vegger i utstillinger av mange slag. Noen bilder har en tilknytning til stedet og henger kanskje på sin opprinnelige plass, noen er reprodusert, noen er hengt opp for å vise en tid eller fortelle en historie og noen ganger står vi uten informasjon om motivet og hvorfor bildene er vist frem. Fotografienes proveniens bør ha betydning for videre tiltak.
Generelt sett er fotografier mer sårbare for lys og variasjon i klima enn andre gjenstander. En konsekvens er at de falmer og at fargen forandres. Dette skjer så gradvis at det ikke alltid er lett å få med seg, og uten at en tenker over det består utstillingen fort av falmede, gule bilder. Samtidig er det få gjenstander som er så lette å kopiere som fotografiene. Et godt tiltak vil derfor være å lage gode kopier av bildene, og bytte disse ut med passelige tidsintervaller, f.eks. hvert 5. år.
Dette høres enkelt ut, men det oppstår fort problemstillinger. Hva gjør vi f.eks. med rammene, og hvorvidt skal kopiene redigeres for å tilpasses den tiden utstillingen skal illustrere? I Ferkingstadhuset er en del av rammene originale sammen med fotografiet. Andre kan derimot ha blitt tilført i ettertid, uten at vi har opplysninger om dette. Vi planlegger å benytte en del av rammene om igjen til kopier i Ferkingstadhuset, men sørger for at dette beskrives i Primus. Ferrotypienes rammer er så spesielle for disse bildene at vi ikke har avgjort om denne fremgangsmåten også skal gjelde dem.
Amerikabildene er kraftig falmet og vil ikke kunne restaureres i betydelig grad. Her anser vi imidlertid både historien og rammen som så godt illustrerende for fortellingen om den som bodde på kammerset (kanskje sønnen i huset, som var reist til sjøs), at en mulighet vil være å kopiere bildene og henge dem opp igjen i rammen, slik at historien om Jakob, Bent og Hannah kan benyttes i formidlingen.
I mange utstillinger har vi avdekket mulige konsekvenser av kontakten mellom rammen og veggen bak. Dersom det i perioder er mye fukt i veggene gir dette utslag i muggvekst, fuktskader og krakkelering, oppsvelling eller at fotografiene løsner fra limen og bøyer seg. En forbedring vil være å sette på små puter i plast der rammene er i kontakt med vegg for å gi et lite luftlag mellom bilde og vegg. Andre tiltak kan være å unngå at bildene står i direkte sollys og installere mørke rullgardiner som kan trekkes ned når stedet ikke er åpent for publikum. Man kan også unngå muggvekst ved å sørge for at den årlige vårrengjøringen inkluderer å tørke bort spindelvev og støv på baksiden av rammene. Våt rengjøring anbefales ikke. I interiørprosjektet vil vi se nærmere på rutiner for forvaltningen av blant annet fotografier i utstillinger.
Med disse små tiltakene kan vi kanskje jobbe oss bort fra en oppfatning om at alle gamle bilder er falmede og gule.
Noen andre bilder i den rikholdige utstillingen i Ferkingstadhuset.
Her er en oversikt over fotografer med virketid i Rogaland og som er representert i Misjons- og diakoniarkivet, VID.
Firmanavn er angitt for fagfotografer. I kolonnen for periode er det angitt de år vedkommende virket i Rogaland. Fotografer uten firma og/eller formell utdannelse er betegnet som amatør.
Vi har gleden av å invitere til fagdag 8. februar i Time bibliotek!
Tema: Arkiv, bibliotek og museer på digitale plattformer.
Tid og sted: 8. februar, kl. 10.00-14.30 på Time bibliotek, Bryne.
Pandemien har skapt en forventning om at vi skal være mer til stede i folks stuer via digitale løsninger. Det er et ønske og en forventning om at arkiv, biblioteker og museer i tillegg til å være en fysisk møteplass, også skal kunne oppleves digitalt hjemmefra. Digitale plattformer kan brukes til å nå nye målgrupper, til å fortelle historier på nye måter og til å skape mer engasjement blant brukerne.
Hvordan ønsker vi å utvikle oss digitalt, og hva bør vi tenke på? Hvor kan vi hente inspirasjon til gode løsninger for digital formidling av den fotografiske kulturarven? Målet med fagdagen er å hente inspirasjon til nye måter å ta i bruk digitale løsninger på i arbeidet med den fotografiske kulturarven – for bedre publikumsopplevelser, brukermedvirkning og maskinbasert læring i kunnskapsproduksjonen.
Program:
10.00-10.20 Kaffe og registrering
10.20-10.30 Velkommen
10.30-11.00 Kaja Rosenqvist, Stiftelsen Norsk folkemuseum: Fra vannfarger til AI – Teknikker og problemstillinger ved kolorering av historiske foto
11.00-11.30 Elin Stueland, Stavanger Aftenblad om bruk av scrollytelling som formidlingsløsning
11.30-11.45 Beistrekk
11.45-12.15 May Johannessen, Stavanger kunstmuseum : “Kunst i 360”, et innholdsrikt digitalt formidlingsprosjekt og samlingsportal for enkeltverk i svært god høyoppløselig kvalitet.
12.15-13.00 Lunsj
13.00-13.30 Signe Trolle Gronemann, København kommune (nettbasert): Brukermedvirkning i Københavns kulturhistoriske foto, kbhbilleder.dk
13.30-13.45 Plenumsdiskusjon om digital formidling og brukermedvirkning i ABM sektoren i Rogaland.
13.45-14.15 Jørgen Schyberg, Nasjonalbiblioteket: Hvordan kan vi bruke kunstig intelligens i ABM-sektoren?
14.15-14.30 Oppdateringer fra Fotonettverk Rogaland
Påmelding innen 25. januar til anne.tove.austboe@museumstavanger.no.
Dette flotte fotografiet av brudepar med gjester hører til i arkivet etter amatørfotograf og adjunkt, Severin Malmin fra Haugesund. Arkivet har fått privatarkivnummer Pa-0157 ved Statsarkivet i Stavanger. Situasjonen og menneskene som er fanget på den fotografiske glassplata er fascinerende, men dessverre har vi ingen informasjon om motivet.
Sitatet i overskriften er tatt fra formålet for Haugesund og
Omegns Treplantingsselskap, og kan passe som introduksjon til den følgende
omtalen av fotoarkivet etter Severin Malmin. Bildene dokumenterer blant annet
hans store interesse for treplantingssaken. Men først og fremst bidrar de til å
formidle glimt fra livet til haugesundsfamilen fra slutten av 1800-tallet til
omtrent 1920. Det antas at Malmin var en av de første amatører i Haugesund som
skaffet seg kamera kun for privat bruk (Risa 2004, s. 20). Kameraet eksisterer
fremdeles, og eies av barnebarnet Per Malmin. Det er en liten kuriositet at
kameraet er fabrikkert i Haugesund, og er et såkalt Karmos Kamera. Det var
fotograf Ole Olvik som stod for produksjonen av fotoapparatet.
Figur 1: Fra venstre sitter Severin Malmin, Andrea Malmin, Rakel Andersen og ukjent mann og kvinne helt til høyre. Nedenfor dem sitter Astrid Malmin og Andreas Malmin.
Malmin (1867-1947) var utdannet adjunkt, og årene mellom
1899 og 1937 arbeidet han som lektor og overlærer ved Den høiere skole i
Haugesund, nåværende Skeisvang videregående skole. Han var gift med Andrea, f.
Berglund, og de fikk barna Astrid, Andreas og Christian. Naturlig nok var det
de han fotograferte hyppigst. Vi kjenner også igjen venner av familien på flere
bilder, men en del av personene er ukjente for oss i dag. Med hjelp av Severins
barnebarn, søsknene Per og Astrid Malmins arbeid med registrering av
fotografiene, vet vi likevel mye om arkivet.
Foruten yrkes- og familieliv, har skogplantingssaken fylt en
såpass stor del av hans interesse at han i 1902 kjøpte et stykke jord kalt
Ramsdalen øst i Haugesund. Den gang lå eiendommen i Haugesunds nabokommune,
Skåre. I 1917 flyttet han permanent til Ramsdalen hvor han bygget seg hus for
familien. Det var nok en overgang for både voksne og barn å flytte ut av byen
og til det som da var langt ute på landet med dårlig veiforbindelse og få
naboer. Ramsdalsprosjektet må ha vært en sterk drivkraft hos ham. Man kan undre
seg over hvordan en lektor ved Den høiere skole kunne finne på å kjøpe et
utmarksområde, og bruke det meste av sin fritid på å dyrke jorden. Vi lar ham
svare med sine egne ord: «Synes at arbeidet og de landlige sysler skaffer god
helbred, godt humør, og et lyst syn paa livet i det hele taget» (Malmin 2017,
s. 21).
Eiendommen omfatter deler av Arkafjellet, Orkjå, som da var snaufjell med lyng som dominerende planteart. Dette er godt dokumentert i fotoarkivet, og bildet (Figur 2) viser hvor snaut det var. Vi ser Andrea og Severin som sammen med ukjent person på et lyngkledt Arkafjell ser ut mot Haugesund og havet. Haraldsstøtta kan skimtes med sin karakteristiske form. Her kunne han plante skog, eller «kle fjellet» (Malmin 2017).
Figur 2: Andrea og Severin beundrer utsikten fra Orkjå til Haugesund, øyene og havet sammen med ukjent mann helt til høyre.
Raskt etter kjøpet av Ramsdalen startet han beplantning av
Orkjå. Malmin foreviget at skoleelever bidro i arbeidet. Første plantedag var
mai 1903, en dag som startet med et tynt lag snø. Fotografiet (Figur 3) fra
denne dagen viser elevene samlet på verandaen på Malmins nybygde hytte.
Planting ble det likevel etter en kopp varm sjokolade og ferske boller. Snøen
forsvant nok raskt i maiværet. Kanskje vil en og annen haugesunder kjenne igjen
slektninger eller bekjente på bildene?
Figur 3: Nysnø og første plantedag på Orkjå i mai 1903. Skoleelever på verandaen i Severin Malmins nybygde hytte.
Fotografiene fra Ramsdalen for øvrig viser arbeidet med, og
utviklingen av eiendommen. Severin Malmin var også interessert i hagebruk. Han
plantet og foredlet roser og andre hagevekster, og «her omformet han et
lyngheiområde til en parklignende hage som det gikk gjetord om og som folk
vandret til for å se» (Malmin 2017, s. 20).
Interessen for skogplantingssaken viser også igjen i Malmins
engasjement i Haugesund og Omegns Treplantingsselskap. I nesten 40 år var han
medlem av styret, og formann fra 1929 til 1937. Han blir betraktet som en av
skogens pionere i Haugesund (Tuastad 1961, s. 112). I siste halvdel av
1800-tallet vokste interessen for skogreisingssaken i Norge. Det å gjenreise
skogen som forsvant i de foregående hundreårene på grunn av det store behovet
for trevirke, slo virkelig rot i befolkningen. Det var særlig langs den treløse
kyststripen at engasjementet var størst. Idealet for mange var skogkledd natur
fremfor det nakne, lyngkledde landskapet. Tidsperioden representerer også
begynnelsen på fenomenet å gå tur i skog og mark kun for turens og
naturopplevelsens skyld. Den norske turistforening gjenspeiler dette med
stiftelsen av foreningen i 1868. På denne tid var dette en fritidssyssel som
gjaldt en mindre del av befolkningen, først og fremst hos borgerskapet i byene.
Figur 4: Fiskebåter ved Havnaberg i Haugesund. Tårnet på Skåre kirke skimtes mellom mastene.
Severin Malmin må også ha hatt sitt «fotoøye» på sildefisket
langs hauglandskysten i årene etter 1900. Tidspunktet er en brytningstid mellom
seil og damp, og dette dokumenterer Malmin.
Foruten fotodokumentasjonen fra haugesundsområdet,
inneholder arkivet flere fotografier fra familiens reiser til Øystese på
slutten av 1800-tallet. De gikk lange og strabasiøse turer til støler som lå
under gårdene i bygda. Fotografiene illustrerer turistenes interesse for
stølslivet på 1800-tallet. De sier også mye om hvordan byfolk opplevde
landbruk, byggetradisjoner, klesdrakter og landsens tradisjoner. Navn på
stølene som er avbildet i arkivet, er Sotabotnen, Kjosås, og Kvannvik. Dette er
steder hvor Den norske turistforening i dag har sine ruter.
Figur 5: Turfølge og budeier ved Dyrevadleger, Sotabotnen.
Byen Haugesund som for over hundre år siden var omgitt av
nakne åser og fjell, ærer det arbeidet Severin Malmin la ned for
skogreisningssaken med veien som er oppkalt etter ham. Veien fører frem til
Ramsdalen og Arkafjellet som han sørget for å kle med skog.
Arkivet etter Severin Malmin er avlevert til Statsarkivet i Stavanger, og har privatarkivnummer 157. Arkivet har vært i Statsarkivets eie siden 1998, og ble interessant for digitalisering etter en forespørsel om de første spor etter planting av sitkagran i Norge. Fotografiene finner du her: https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5003-Historiske%20foto/?q=malmin
Kilder
Risa, Lisabet. 2004, «Haugesund og den lokale fotografhistoria – to 150-års jubilantar» i Årbok for Karmsund 2003-2004 Haugesund 150 år
Malmin, Astrid Hildur. 2017, «Enn om vi kledde fjellet? Ramsdalen og Severin Malmin»
Tuastad, ?., Sørhus, ?. 1961, «Haraldsvang» i Årbok for Karmsund, Haugesund museum, Årshefte 1956-1960
Stavanger byarkiv oppbevarer flere store arkiv etter pressefotografer i sine magasiner. Hans Henriksen og Gard Paulsen, som fotograferte for hhv. Stavanger Aftenblad og 1ste Mai på 1930-tallet, har begge fått mye eksponering. Store deler av fotoarkivet etter Rogalands Avis har også blitt avlevert til byarkivet. I 2007 mottok Stavanger byarkiv enda et pressefotoarkiv, denne gang fra enken etter fotograf Hans Thostensen, som fotograferte for 1ste Mai på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. I løpet av de siste årene har arkivet sakte, men sikkert blitt skannet og bildene publisert på byarkivets fotoportal, www.stavangerbilder.no.
Arkivet inneholder interessant dokumentasjon fra etterkrigstiden og gjenoppbyggingsårene.
Selvsagt finner man de sedvanlige reportasjebildene fra idrettstevner, fotballkamper, 17. mai og 1. mai, motiver som også hyppig er å se i pressearkivene fra 1930-tallet. Thostensens arkiv inneholder imidlertid også mye materiale som viser byggevirksomhet rundt omkring i byen, portretter av vanlige folk som blir intervjuet på gata, samt bilder fra industri og næringsliv. En del private bilder, bl.a. fra Thostensens tid i Tysklandsbrigaden like etter krigen, inngår også i arkivet.
Her følger et lite utvalg:
Fra ekspedisjonen ved Sola flyplass, juni 1950.
Foto: Hans Thostensen
Avduking av minnesmerke over statsråd Sven Oftedal. På trykk i 1. Mai 24. juni 1950. Samvirkendes musikkorps i bakgrunnen. Minnesmerket ble plassert på stedet som fikk navnet Sven Oftedals plass. Professor ved Statens kunstakademi, Per Palle Storm har laget bysten. Ordfører Magnus Karlson legger ned krans.
Foto: Hans Thostensen
Kulltomten til NSB på torget like ved Rosenkildehuset, juni 1950. Matsalgets kafé og fiskehandelen i bakgrunnen.
Sett fra omtrent hvor Fisketorget ligger i dag.
Foto: Hans Thostensen
Karsten Korneliusen skuffer igjen grøfta i Verksgata der E-verket har lagt ny kabel.
På trykk i 1ste Mai 13.mai 1950
Foto: Hans Thostensen
Politiet har trafikkopplæring på folkeskolene. Hver dag denne uken har de besøkt skoler. På trykk i 1ste Mai 12.mai 1950.
Krysset Opheimsgata – Hjelmelandsgata.
Foto: Hans Thostensen
Utsikt over Storhaug fra Varden, mai 1950.
Husene i forkant ligger til Vardeveien. Videre Hjelmelandsgata, Dalaneveien, Hellelandsveien, Egersundsgata og Vestvigveien, Østre Ring.
Hetlandskirken og Storhaug skole skimtes til høyre bak i bildet. Til venstre Hillevågsvatnet, Jærbanen, Driftsbanegården.
Foto: Hans Thostensen
Storhaug skole fortsatt med krigsskader i 1949.
Skolen ble skadet 11.04.1940 av at et britisk fly ble skutt ned av tyskere og traff bygget. Skolen sto slik til 4 år etter krigen da den ble gjenoppbygget.
Foto: Hans Thostensen
MS Haugesund 1947
M/S Haugesund var ikke bare Stavangerske Dampskibsselskabs definitive flaggskip i lokalrutefarten, men også Norges klart mest moderne og raskeste lokalrutefartøy. MS Haugesund var rederiets første helt hvitmalte fartøy og dermed opphavet til begrepet «Den Hvite Flåte» som ble en viktig del av selskapets markedsføring utover femtitallet. Den første tiden hadde den fortsatt tradisjonell sort Stavangerske-skorsten med tre røde ringer. Denne ble siden malt gul med røde ringer.
Foto: Hans Thostensen
Kommunens materialtomt på Nytorget med lastebil og veivals.
«Ære være den som får «lorten» vekk skrev man i 1ste Mai den 10. mai 1947.
Foto: Hans Thostensen
Fra aktiviteten i 1ste Mai. Her pakkes avisene for distribuering.
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Liv Wisted i resepsjonen hos 1ste Mai i Verksgata 11.
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Produksjon av 1ste Mai. Aviser trykkes.
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Barrer med råvarer til produksjonen hos Stavanger Tinfabrik i Ryfylkegata.
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Storhaug/ Østre bydel: Utsikt fra det 60 m høye hagltårnet til Stavanger Tinfabrik i Ryfylkegata.
Nylund skole i midten. Nylundsgata går inn mot skolen. Parallelt med denne til høyre: Avaldsnesgata. Tverrgater forfra i bildet: Erfjordgata, Nymansveien, Karlsminnegata, Lysefjordgata, Michael Berentsens gate.
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Veiarbeid i Kampensgate
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Scenearbeider på Rogaland teater.
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Rekvisitør jobber med rekvisittene.
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Scenebyggere jobber med kulissene i Rogaland Teater.
Foto: Hans Thostensen, ca. 1947-48
Ivar Øglænd demonstrerer styrkeløft på Stavanger stadion 1. mai 1947. Arrangør Frisinn sportsklubb.
Foto: Hans Thostensen
Deltakere i 1. mai-tog 1947.
Oppstilling på Torget etter prosesjonen.
Arbeidere med fanene til Stavanger glasverkarbeideres forening, Kommunearbeidernes forening, Stavanger kommune arbeiderforening.
Foto: Hans Thostensen
Aktietrykkeriet i Steinkargaten sett fra kinotomten på Sølvberget.
Bakkegaten bortover til høyre. Steinkargaten 14, 12 og 10 oppover mot venstre i bildet.
Arneagergata 10 (tidl. Steinkargata 5) bak til venstre.
Foto: Hans Thostensen
VID vitenskapelige høgskole AS ble etablert 1. januar 2016 ved en fusjon av fire skoler: Diakonhjemmet høgskole (Oslo og Sandnes), Misjonshøgskolen (Stavanger), Haraldsplass diakonale høgskole (Bergen) og Høgskolen Betanien (Bergen). Den nye skolen eies av VID Holding AS, som består av eierne av de fire høgskolene. Fra 1. januar 2017 skjer det en virksomhetsoverdragelse når Høgskolen Diakonova (Oslo) også blir en del av VID vitenskapelige høgskole.
VID har etablert VID historiske arkiv, som omfatter Misjonsarkivet og Diakoniarkivet. Misjonsarkivet holder fortsatt til på Misjonsmarka i Stavanger, ved VID-studiested Misjonshøgskolen. Arkivmateriale fra diakonibevegelsen i Norge er å finne på studiestedene i Oslo og Bergen.
Enn så lenge er Misjonsarkivet fortsatt på Misjonshøgskolens tidligere webserver.
For spørsmål og informasjon, ta kontakt med arkivleder Gustav Steensland, gustav.steensland@vid.no, mobil 90 17 36 43
Billy the Kid, nummer 4 fra venstre, spiller krokket ved Fort Sumner, New Mexico i 1878.
Dette bildet på en ferrotypi i privat eie, fotografert i 1878, viser en stor gruppe personer som spiller krokket ved Fort Sumner i New Mexico i 1878. Det interessante er at person nummer fire fra venstre er Billy the Kid, en av de mest kjente lovløse fra den «ville vesten». Dette faktum ble oppdaget i 2015, da det ble bekreftet at dette faktisk var Billy the Kid. Det var fram til dette kun kjent ett bilde av Billy the Kid, men mange har tidligere forsøkt å fremstille falske bilder som de har påstått var Billy the Kid.
Et slikt bilde er selvfølgelig av uvurderlig historisk verdi, men er også verdivurdert til 40 millioner kroner. Dette bildet er i privat eie, men mange museer har store mengder eldre fotografier av forskjellige typer. Når man ser hvilken verdifull informasjon som kan gjemme seg i ett enkelt fotografi, illustrert av denne ferrotypien fra 1878, kan man jo begynne å lure på hvor store verdier museene, som forvalter tusenvis av eldre fotografier, egentlig forvalter. Og når dette fotografiet ikke ble oppdaget før 137 år etter at det ble tatt, hvilke hemmeligheter venter fremdeles på å bli funnet i museenes samlinger? Ta dette som en inspirasjon til å oppdage noe nytt, enten i samlingene eller på bestefars loft!
Selv om alle nå tar digitale bilder, er det analoge fotografiets historie langt fra slutt, den har bare så vidt begynt…
Fredsdagene 7.-8. mai 1945 i Stavanger. Foto: Søiland/ Stavanger maritime museum
I 2015 er det 75 år siden den tyske okkupasjonen av Norge og 70 år siden frigjøringen. Museum Stavanger markerer dette med en utstilling som tar utgangspunkt i fotosamlingene til Stavanger maritime museum og Kulturhistorisk avdeling.