Ved Haugalandmuseene har vi fått en samling fotografier med motiver fra Haugesund Mekaniske Verksted (HMV), tatt av fotograf Tor Brekke i perioden 1970 – 1990. Brekke ga et utvalg av samlingen til Karmsund folkemuseum sin samling i 2013. Tor Brekke tok bilder hver gang det skjedde noe det var verdt å ta bilde av på HMV. Han beholdt alle rettigheter til bildene, men tjente penger på utforming og produksjon av trykksaker til HMV. Samlingen består av fotografier av plattformer, skip, offshore-konstruksjoner og innredning av skip ved HMV. Det er også en del bilder av ansatte i arbeid, samt fotografier tatt fra fly. Samlingen består av i alt 1441 fotografier, og består av fargenegativer på 120mm film, diapositiver og papirbilder.
H.M.V, 1973 «Mobil Navigator». Baugen heises på plass og monteres. Foto: Tor Brekke, MHB-F_TB-7346-2.
Haugesund Mekaniske Verksted ble etablert som skipsverft i indre havn i Haugesund 11. april 1900. Verftet flyttet i 1912 til vestsiden av Risøy. Fram til 1950 var verftet beskjeftiget med skipsreparasjoner og ombygninger. I 1950 begynte verftet med bygging av skip for handelsflåten. De bygget helsveisede spesialskip, og den første kontrakten var et kjøleskip på 1000 t. dw. for Marthinussen fryseanlegg, Bergen – innredet for nedfrysing og eksport av makrellstørje. De neste kontraktene var blant annet spesialtankskip og flere større bulklasteskip. Fra 1970-årene har virksomheten vært konsentrert om offshorearbeider, som bygging av moduler og reparasjoner av skip og olje- og gassplattformer. Bedriften eies i dag av av Aibel AS.
H.M.V. Flyfoto, 1979 Verftområdet. Tankskipet «Jorek Combier» fra Bergen ligger ved kai. Haugesund i bakgrunnen. Foto: Tor Brekke, MHB-F_TB-7904-2
Tor Brekke begynte å fotografere hos HMV da Haugesund Industriens informasjonstjeneste var i drift. Brekke fulgte for det meste med selv på når det skjedde noe på verftet og ordnet alltid med transport i fly og på båt selv, mens HMV dekket utgiftene. Ved sjøsettinger og andre store hendelser, ble det avtalt tid for fotografering.. Brekke tok ikke honorar for bildene fra HMV, han beholdt rettighetene selv, mens HMV hadde bruksrett. Han tjente penger på å lage trykksaker, og da trengtes det bilder. Han administrerte etter hvert annonsebyrået deres og jobbet mye sammen med HMV.
H.M.V. Flyfoto, 1986. Verkstedområdet. Tre plattformer på rekke og rad. Bakerst «Ross Isle», i midten «Threaser Finder» og nærmest «Threasure Seeker». Diverse skip ved kai. Foto: Tor Brekke. MHB-F_TB-8634-1.
Brekke tok også bilder av annen industri i regionen i perioden ca. 1960 til 1990, både fra lufta og på bakken. Det var få andre som spesialiserte seg på industrifotografering, og ingen gjorde dette over et så langt tidsrom som han. Han tok bilder i en periode hvor industrien gikk over fra skipsbygging til offshoreinstallasjoner. Samtidig mistet industrien den lokale kontrollen fra rundt 1980-tallet og de mistet også kontrollen over markedsføringen. Brekke sluttet på 1990-tallet å ta oppdragsbilder for industrien.
H.M.V, 1991. M30/M70 for Oseberg C. Utkjøring fra Nordsjøhallen. Foto: Tor Brekke, MHB-F_TB-9109-3.
Av Grethe Paulsen Vie, konservator Haugalandmuseene
Margit Petersen ble født i Stavanger 4. mai 1881. Hun var datter av Peter Petersen, opprinnelig fra Egersund, og Ingeborg Lorentzia Petersen (f. Olsen), som kom fra Grue prestegjeld i Solør. Margit var eldst av åtte søsken, og vokste opp i Stavanger. I 1900 bodde familien i Stokkaveien, og Margit arbeidet som «retoucher – lærling» (Digitalarkivet, folketelling for 1900). Da var hun 19 år gammel. Hun skal ha arbeidet både hos fotograf Carl Jacobsen og Henriksen & Co i Stavanger. Margit arbeidet seinere som negativretusjør hos Selmer Norland i Bergen, og deretter hos fotograf Hakon Johannessen i Stavanger, hvor hun lærte fotografering. Da Hakon Johannessen åpnet filial i Haugesund i 1910, ble Margit filialstyrer. Hun bestyrte Johannessens filial fram til 1925.
Margit Petersen. Stolen hun sitter på ble brukt på mange av hennes atelierfoto. Fotografen er sannsynligvis broren, Harald Petersen. Foto: MHB-F.008519, Karmsund folkemuseums fotosamling.
I november 1926 etablerte Margit Petersen eget firma i Haugesund, og tok svennebrev og håndverkerbrev i 1927. Hun var medlem av Prøvenemnden i flere år og fikk også diplom på utstillinger i Haugesund i 1928 og 1931. Firmaet Margit Petersen holdt til i hjørnehuset mellom Torggata og Sørhauggata, med adresse Sørhauggt. 158.
Sørhauggt. 158. Margit Petersen hadde atelier i 3. etasje. Foto: MHB-F.003310, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.
Margit hadde mange ansatte, og en av dem var Sigrun Barane (f. 1947), kontoransatt, som jobbet i forretningen fra 1943-1955. I et intervju forteller Sigrun at atelieret lå i 3. etasje og at loftet var lager for glassplatene. Atelieret var stort og de hadde en del rekvisitter som bakgrunn. Blant annet en brodert stol, som går igjen på mange av bildene. De hadde et stort kamera som sto fast i atelieret og noen mindre apparater som de brukte på andre oppdrag. Benker ble brukt til oppstilling av grupper. Både skoleklasser og sangkor ble fotografert i atelieret. Det var Margit Petersen som fotograferte mest i atelieret.
De tre brudeparene Haraldsen, Eikehaug og Svolland fotogarfert i atelieret i 1927. Foto: MHB-F.003565, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.Fra forestillingen «Rosen», Søstrene Meyers danseskole, 1952. Foto: MHB-F.003865, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.Personalet på kafèen L. Kyviks Minde, fotografert på gaten utenfor. Datering ukjent. Foto: MHB-F.003663, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.
I mange år var fotografen Fredrik Thomas Krogh Monclair Haugesunds største fotograf. Men etter at firmaet hans ble avviklet i 1933, overtok Margit Petersen denne posisjonen. Hun hadde en stor kundegruppe og mange ansatte, også flere fotografer. Hun var vel ansett, og glassplatesamlingen etter henne vitner også om at borgerskapet i Haugesund gjerne lot seg fotografere av Margit Petersen. Skipsrederfamilier brukte Margit som fast fotograf ved store anledninger, som bryllup og runde dager. Broren Harald Petersen (1897-1963) både arbeidet og var medeier i firmaet. Harald tok mesterbrev etter å ha gått i lære hos søsteren Margit. Før han flyttet til Haugesund, hadde han gått i «klisjélære» hos Dreyer i Stavanger. Harald Petersen var leder både for Håndverkerlauget og Haugesund Fotolag en periode. Han tok mye av mørkeromsarbeidet, men skal også ha vært mye rundt på oppdragsfotografering i byen, både av familiegrupper, skoleklasser og konfirmantgrupper, men også forretninger og industri. Han laget også kinoreklame for bedrifter. Vivi Nilsen (1887-1985), også utdannet fotograf, var ansatt i firmaet i mange år. Hun kom fra Fredrikstad og hadde sin læretid hos fotograf Giblausen og fotograf Finne i Oslo. I Haugesund arbeidet hun først hos Monclair, før hun begynte hos Margit Petersen. De siste årene firmaet eksisterte, var det Vivi som fotograferte mest i atelieret, mens Margit retusjerte. Vivi tok også mye av oppdragsfotograferingen av bedrifter og grupper rundt om i byen.
Sangbrigaden & Strengemusikken i Frelsesarmèen, 1940. Foto: MHB-F.003983, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.Arbeidsrommet i Nils Skoglands butikk, 1933. Foto: MHB-F.003974, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.Rådhusplassen og rådhuset i Haugesund, 1949. Foto: MHB-F.003919, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.Kaianlegg ved fryseriet IGLO, 1940. Foto: MHB-F.003545, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.
Margit Petersen døde brått i 1955, og broren drev firmaet videre til 1964, da det ble avviklet. Karmsund folkemuseum fikk da glassplatearkivet med negativregister og alfabetisk ordnet kunderegister. Negativarkivet utgjør 97 246 glassplater. Tidligere museumsstyrer Nils Henrik Thuastad beskriver overtakelsen av arkivet 5. mai 1964 i sin dagbok:
«I styremøte 30. april vart det vedteke å overta fotografiplatesamlingen etter Margit Petersen, og i dag er me byrja flytta han frå atelieret på Torget til Jonas Lies gt. 10. Det blir eit svært arbeid. Katalogen – det er heldigvis fullstendig katalog – omfattar kring 100.000 nr. og kvart nr. som regel fleire plater. Eg har fått folk og lastebil frå kommunen. Platene er hovudsakleg lagra på høgaste rotlemen med smale og kronglete trappar, i alt 3 høgder ned. Så blir det å få plassert dei i Jonas Lies gt. Det vil nok og by på store vanskar. Platene går tilbake til 1926 da M. P. tok til med eige fotografisk atelier, og rekk heilt til nå».
Glassplatearkivet etter Margit Petersen er fremdeles bevart i sin helhet ved Karmsund folkemuseum. Det er en unik kilde til byens og distriktets historie. Hun var en dyktig atelierfotograf, og mange av byens tidligere og nålevende innbyggere, både barn, ungdom og voksne, er fotografert hos henne. I tillegg er motiver fra lag, foreninger, næringsliv og bedrifter godt representert i arkivet. Glassplatesamlingen er en stor og betydningsfull del av Karmsund folkemuseums fotosamling, og motivene er mye brukt, både i museets egen formidling og i lokalhistoriske utgivelser og bøker.
Litteratur:
Risa, Lisabet, 2011: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Stavanger.
Kilder:
Nils Henrik Tuastads dagbok III, 1959-1973, Karmsund folkemuseums arkiv.
www.digitalarkivet.no
Thea Larsen var født på Bokn i 11.08.1847 og døde 7.8 1934 i Haugesund, 86 år gammel. Da hadde hun levd nesten hele sitt liv i Haugesund, og var en kjent og respektert dame i byen. Hun arbeidet både som lærerinne, bokhandler, musikkhandler, postkortprodusent, og ikke minst, -hun var en dyktig amatørfotograf.
Hun var datter av skipsreder og sildesalter Mons Larsen (f. 1813-1887) og Cecilie Asbjørnsdotter Larsen (f. 1824), som hadde åtte jenter og to gutter. Ifølge en nekrolog i Haugesund Dagblad i 1934, skal hun ha flyttet hjemmefra allerede 13 år gammel. Men hun ble konfirmert på Bokn 2. november 1862, og det er mer sannsynlig at hun flyttet til Haugesund rett etter konfirmasjonen, 15 år gammel.
Portrett av Thea Larsen. Dette kan være Thea Larsen som konfirmant i 1862. Ukjent fotograf. MHB-F.010415, Karmsund folkemuseums fotosamling.
I folketellingen for 1865 er Thea, eller Ingeborg Dorothea som hun egentlig het, oppført med bosted i Haugesund, adresse Fastlandet 6, hos sin søster Anna (1840-1914), som hadde giftet seg med kjøpmann Peder Amlie. Thea var da 18 år gammel. Det er mulig Thea bodde hos sin søster helt fra hun kom flyttende til byen.
Fru Cecilie Asbjørnsdatter Larsen Kro, med sine døtre. Sittende foran fra venstre: Anna (1840 – 1914), g.m. Peder Amlie i Haugesund. Cecilie Larsen (1812 – 1881). Marie (1838-1950), g.m. Arenth Anda. Stående bak fra venstre: Cecilie, Karen, Thea, Laura (1855-1877) g.m. Arne Lothe i Haugesund og Alida. The Larsen bor sannsynligvis ennå hjemme på denne tiden, og fotografiet må ha vært tatt før hun konfirmerte seg i 1862. Ukjent fotograf, MHB-F.010409,Karmsund folkemuseums fotosamling.
Det er ikke mulig å finne Thea i folketellingen for 1875. Hun kan på denne tiden ha tatt utdanning og arbeidet som lærerinne, i Haugesund eller et annet sted. I 1888 var hun i alle fall i byen igjen, ansatt som lærerinne på Haugesund høyere middelskole. Hun ble fotografert sammen med resten av lærerpersonalet i juni 1888.
Lærerpersonalet ved middelskolen fotografert i juni 1988. Bakerste rekke f. v: frk. Thea Larsen, Torger Strømme, Børge C. Nielsen (senere Mosgren), John Kvaale, J. L. Aubert, Johannes Nielsen (senere Mosgren) og John A. Døsseland. Foran f.v: frk. Erna Eide, frk. Anna Halvorsen, Lauritz Halvorsen (skolebestyrer), frk. Martha de Seue og frk. Martha Nymann. Fotograf: Peder Amlie jr. Karmsund folkemuseums fotosamling MHB-F.002503.
Thea Larsen forlot læreryrket og gikk etter hvert over til å arbeide i S. Lothes bokhandel. I 1890-årene etablerte hun et eget forlag – Thea Larsens forlag. Der utga hun blant annet prekener holdt av Jacob Kielland. I 1893 ble det i kommisjon hos Thea Larsen utgitt en bok med tittelen «To Modforedrag mot «Fritænkeriet». Foranlediget ved Kristofer Jansons Lære».
I mindre byer var det en gammel regel at det var byens bokhandlere som tok seg av formidlingene og arrangementene når det ble avholdt konserter eller teaterforestillinger. Bokhandler S. Lothe arrangerte det meste av teaterforestillingenes billettsalg og arrangement på slutten av 1800-tallet. Da Thea Larsen rundt 1900 etablerte en egen musikkforretning og konsertbyrå i Strandgt. 156, hadde hun mange ben å stå på.
Postkortprodusent
Thea Larsen var en av de første postkortprodusentene i Haugesund, etter at Postvesenet i Norge i 1905 tillot at adresse og tekst ble publisert på samme side av et postkort. Karmsund folkemuseum har 150 glassplater etter henne fra perioden 1890-1920. Samlingen inneholder både landskapsbilder og byprospekt, og mange er typiske postkortmotiver fra denne perioden. Under Kong Haakon og Dronning Mauds kroningsferd i 1906, fotograferte Thea Larsen både i Stavanger, Haugesund og Bergen. Målet hennes har nok vært å produsere postkort fra denne store begivenheten. Tittelen «Kongebesøket» og Eneberettiget Th. L. 1906» på en glassplate med motiv fra Haugesund, tyder på det.
Under kongebesøket i 1906 var Thea Larsen i Torggaten og fotograferte da kongeskipet la til. Kan hun ha stått i kjøpmann Peder Amlies hus i Torggt. 3? Dette er et eksempel på et motiv som ble trykket som postkort. På glassplaten er det skrevet «Kongebesøget.»t «Eneberettiget Th. L. 1906». Fotograf: Thea Larsen MHB-F.007862, Karmsund folkemuseums fotosamling.
Det var postkortproduksjonen til hjemmemarkedet som dominerte på denne tiden. Postkortene ble brukt som jule- nyttårs- og påskehilsener, både lokalt og til slekt og venner i USA. I byene fikk kjente bygninger, kirkene, gater og torg egne kort (Risa 2011). Thea Larsen fotograferte blant annet Vår Frelsers kirke i Haugesund og flere andre kirker i regionen.
På denne glassplaten har Thea Larsen påført tittel og signatur. Det er usikkert om hun har brukt akkurat dette bildet til postkortproduksjon, men motivet var i alle fall vanlig. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007847, Karmsund folkemuseums fotosamling.
Nasjonalromantiske fotografier
Som andre landskapsfotografer rundt 1900, komponerte hun fotografiene sine i en nasjonalromantisk tradisjon, og søkte tydelig spesielle utsiktspunkt og stemninger i mange av bildene sine. Nasjonalromantikkens verdiladning av den norske naturen utgjorde en forutsetning for fotografenes tematisering av landskapet (Erlandsen 2000). På samme måte som kunstnerne brukte spesielle bildemessige grep og utforminger for å understreke elementer i naturen, brukte flere fotografer de samme grepene når de tematiserte landskapet. Dette er tydelig i en del av Thea Larsens fotografier, der storheten og dramatikken i naturen framheves.
Her er det benyttet høydeformat for å framheve den ville fossen og elven. Slike utsnitt var vanlige i landskapsfotograferingen. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007839, Karmsund folkemuseums fotosamling.
Thea Larsen fotograferte også mye som privatperson. I fotografiene hennes ser vi blant annet hvordan borgerskapet i Haugesund tok i bruk naturen som en fritidsarena. De private bildene hennes viser også ofte en intimitet som ikke var vanlig å gjengi på denne tiden. Menneskene på bildene slapper av foran kameraet, og Thea Larsen har fanget opp øyeblikk og situasjoner som er unike kilder for ettertiden. Hun fotograferte for det meste lokalt, i Haugesund, men og på reiser, blant annet i høyfjellet. Det er både kyst- og fjelllandskap i samlingen etter henne, og motiver både med og uten mennesker.
Utflukt og rast i byheiene i Haugesund, rundt 1900. I bakgrunnen sees Krokavatnet. Området var et populært utfluktsmål på denne tiden. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007796, Karmsund folkemuseums fotosamling.Tre damer på tur i høyfjellet. Sannsynligvis er motivet fra et fjellparti i nærheten av Røldal eller Haukeli. Damene slapper av i lyngen, og en av dem ser også ut til å ha sovnet, med avisen liggende over seg.Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007809, Karmsund folkemuseums fotosamling.
Landskapsfotografiet og piktorialismen
Thea Larsen var amatørfotograf, men hadde et blikk for gode komposisjoner. Mange av hennes landskapsbilder kan sees som en del av den fotografiske retningen som ble kalt piktorialismen. Det var en retning som søkte å heve fotografiet til kunst ved å få det til å ligne mest mulig på maleri. Stemningsbilder der menneskene sitter med ryggen til fotografen og oppslukt i naturen reflekterer den romantiske og estetiske meditative relasjonen til landskapet (Larsen og Lien 2006). De to bildene nedenfor er eksempel på komposisjoner innen denne retningen.
En mann sitter med ryggen til fotografen og skuer utover mot Vibrandsøy, vest for Haugesund. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.003007, Karmsund folkemuseums fotosamling.Kvinnene sitter med ryggen til fotografen og ser ut på havet og seilskuten som passerer. Stedet er Kvalen, like nord for Haugesund, og de sitter like ved den gamle fyrlykten. Det er ingen tvil om fotografens komposisjon, med kvinnene og seilskuten som sentrale element i bildet. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.003021, Karmsund folkemuseums fotosamling.
Gjennombruddet for piktorialsimen i Norge ble i stor grad synonymt med gjennombruddet for fotografi som eget kunstnerisk uttrykksmiddel. Flere av bildene til Thea Larsen er landskapsbilder uten mennesker, og hennes stemningsfulle utsnitt av landskapet antyder en mer kunstnerisk retning enn den rent dokumentære sjangeren.
Stemningsbilde med Røldalsvatnet i bakgrunnen. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007828, Karmsund folkemuseums fotosamling.Et tjern med vannliljer og myrull.Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007821, Karmsund folkemuseums fotosamling.
Litteratur:
Dybdahl-Henriksen, H., 1952: Sang og musikkliv i Haugesund 1867-1945 Bind II. Haugesund.
Ekeberg, Jonas og Harald Østgaard Lund (red.), 2008: 80 millioner bilder. Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005. Oslo
Erlandsen, Roger, 2000: Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839-1940. Våle.
Risa, Lisabet, 2011: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Stavanger.
Larsen, Peter & Sigrid Lien 2007: Norsk fotohistorie.Frå daguerreotypi til digitalisering. Oslo.
Moritz Rabinowitz, født i byen Rajgrod i Polen i 1887, var den eneste jøden i Haugesund i mellomkrigstiden. Han var sterkt samfunnsengasjert og han skrev over hundre avisinnlegg der han advarte mot Hitler og hans tilhengere. Da tyske okkupasjonsstyrker ankom til Haugesund 10. april 1940 var Moritz Rabinowitz den første de lette etter. Rabinowitz flyktet sammen med sin sjåfør, Lars Engelsen den 9. april og gjemte seg flere ulike steder i Nord-Rogaland og Sunnhordaland med hjelp fra hjemmefronten.
Ruta som Rabinowitz og sjåføren tok den 9. april gikk langs Vindafjorden, til Vikedal, via Hogganvik gård, og deretter inn til gården Stølsmark ved Fjellgardsvatn. Tyskerne ble observert i nærheten av gården og han flyttet derfor over til Roaldkvam på andre siden av Fjellgardsvatn der han lå under en stein i flere dager. Den lokale motstandsbevegelsen brakte så Rabinowitz over fjellet til gården Tøsseteigen på Djuve i Åkrafjorden. Det ble satt opp ei lita hytte i Eikjeskoro, i marka overfor gården, som ble dekket av løv og bar. Han skjulte seg der når det ble for utrygt på gården nede ved fjorden. Tyskerne kom nok en gang på sporet av Rabinowitz og han ble ført videre til et enda sikrere gjemmested. Denne gang til Toftekalven, ytterst i Skånevikfjorden. Kun en gård fantes på øya, og familien tilbød seg å skjule Rabinowitz. Han fikk flere ganger muligheten til å flykte til Island eller England med båt, men reiste aldri. Mot slutten av 1940 slo Gestapo til og tok Rabinowitz til fange ute på Toftekalven. Han ble sendt til Sachenhausen som politisk fange i 1941 og døde som følge av mishandling 27. februar 1942.
Moritz Rabinowitz på Djuve, hans andre gjemmested.Utenfor stuehuset i Tøsseteigen på Djuve. Fra venstre svigersønnen Hans Reichwald, datteren Edith, Moritz Rabinowitz og Stener Askeland som styrte forretningen i Haugesund.Den lille hytta i Eikjeskoro på Djuve i Åkrafjorden der Rabinowitz holdt seg skjult når det ble for utrygt nede ved fjorden.Utsikt fra hytta i Eikjeskoro på Djuve.
