Julie Lund
Julie Lund (1867-1917) fotograferte i Stavanger og omegn i tiden rundt 1895-1910. Hadde det ikke vært for de 320 glassplatenegativene som er bevart hos Stavanger maritime museum, ville Julie Lund for lengst vært glemt, for hun har satt få synlige spor etter seg i Stavangers fotohistorie. Historien om den ukjente fotografen Julie Lund er viktig fordi hun levde et liv typisk for mange av de ugifte kvinnene fra byborgerskapet i Norge i tiden rundt 1900. Som så mange andre ugifte kvinner hadde Julie Lund behov for å forsørge seg selv, men å ta seg post som hushjelp eller husholderske ville medføre et sosialt fall.
Lovgivningen på 1800-tallet hadde hindret kvinner tilgang på mange yrker, men mot slutten av århundret var det norske samfunnet i sterk endring. I 1880-årene begynte for alvor yrker som lærerinne, sykepleier, fotograf, retusjør og telegrafist å åpne nye livsveier for ugifte kvinner fra middelklassen og borgerskapet. Selv arbeidet Julie Lund som retusjør og siden fotograf, mens søsteren hennes, Dagny Lund, var telegrafist. Arbeidet ga dem mulighet til å skape seg økonomisk uavhengige liv utenfor familiens rammer, uten fare for sosialt degradering.
Som fotograf opererte Julie Lund i mellomsjiktet mellom amatør og profesjonell fotograf. Utvikling av fotoutstyret på slutten av 1800-tallet gjorde det lettere for amatører å fotografere, for så å overlate fremkalling og etterbehandling til profesjonelle fotografer. I tillegg kom små, håndholdte kameraer med raskere objektiver på markedet. De ble populære blant amatørfotografene. Julie Lund var ikke registret som fotograf i Stavangers fotograflaug, og var heller ikke registrert med eget atelier i byen. Men i den kommunale folketellingen for Stavanger fra 1910 står Julie Lund oppført med fotograf som yrke. Det er få skriftlige kilder bevart etter Julie Lund. Samtidig viser blant annet postkortene i fotosamlingen etter Julie Lund at hun har livnært seg som fotograf.
Det er mulig at hun hadde fotoatelier og mørkerom i foreldrenes bolig. Som ugift kvinne bodde hun sammen med foreldre og yngre ugifte søsken store deler av livet sitt. Ettersom Julie Lund en periode var ansatt som retusjør for en av Stavangers fotografer, er det heller ikke utenkelig at hun har hatt tilgang til fremkalling og bruk av studio på denne måten.
Flere av negativene i samlingen etter Julie Lund er avfotograferte portrettfoto fra tyske magasiner fra 1880-årene. Hun kan ha hentet inspirasjon til motivvalg og lyssetting herfra.
Når glassplatenegativene blir skannet i farge, kommer også retusjeringsarbeid som hun har utført på noen av glassplatene frem for dagen. Hun kan ha gått i lære hos en av byens fotografer, kanskje samtidig som hun lærte å retusjere foto. Samtidig er det tydelig at hun har hatt kontakter med andre fotografer. I årene rundt 1904-1908 befant hun seg i Florø hvor hun fotograferte sammen med fotograf Christoffer L. Berg.
Julie Lunds kulturlandskap var den borgerlige sfæren, men som ugift og yrkesaktiv hadde hun nok klare ønsker om individualitet og selvrealisering. Etter at hun kom tilbake til Stavanger fra Florø rundt 1908, bodde hun sammen med sin mor til hun døde i 1917. Det finnes ikke nok informasjon om Julie Lund til å vite om det var en bevisst tanke eller tilfeldigheter som gjorde at hun aldri giftet seg, og om det å jobbe som fotograf og retusjør var noe hun gjorde fordi hun, eller noe hun gjorde av økonomisk grunner.
Kilder:
Bang-Andersen, Gry: «Fotografyrket og «Den nye kvinnen»», i: Stavangeren nr. 1, 2013.
Bang-Andersen, Gry: «Her staar jeg i ensom storhed. Bilder av stavangerfotografen Julie Lund», i: Stavanger museums årbok 2006. Stavanger, 2008.
Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer. Bergen, 1980.
Erlandsen, Roger: Pass nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiets første hundre år i Norge- 1839-1940. Forlaget Inter-View, 2000.
Hellesund, Tone: Den norske peppermø. Om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet 1870- 1940. Universitetet i Bergen, 2002.
Hellesund, Tone og Okkenhaug, Inger Marie: Erobring og overskridelse. De nye kvinnene inntar verden 1870-1940. Unipub forlag, 2003.
Reiakvam, Oddlaug: Bilderøyndom. Røyndomsbilde. Fotografi som kulturelle tidsuttrykk. Det norske samlaget, Oslo, 1997.
Risa, Lisabet: Fotografihistoria- sett frå Rogaland. Wigestrand forlag, Stavanger, 2012.
Andre kilder:
Byarkivet i Stavanger: Julie Lunds postkortsamling, arkivnummer 1993/2:1-8.
Kommunale folketellinger for Stavanger 1900 og 1910: www.digitalarkivet.no
Stavanger maritime museum: Julie Lunds fotosamling, fotoarkivnummer ST.S 1981/11:1-323.