Kristofa Jansen Grøn

Kristofa Jansen Grøn arbeidet som fotograf sammen med søsteren Mimmi Jansen rundt 1900 i Haugesund. Firmaet gikk først under navnet «Søstrene Jansen». Søsteren flyttet etter hvert ut av byen, og Kristofa skiftet firmanavn til «Kristofa Jansen Grøn» i 1901. Hun var en av de første fotografene som etablerte seg fast i Haugesund og skal ha hatt sitt virke som fotograf i byen i alle fall fram til 1910.

Kristofa Jansen Grøn var født i Bergen i 1869. Hun giftet seg i 1899, 30 år gammel, med apoteker Andreas Fenger Grøn, som var født i Trondheim i 1841. Andreas Fenger Grøn hadde da allerede bodd noen år i Haugesund sammen med sin tidligere kone, som døde i 1897. Sannsynligvis har han livnært seg som apoteker, for vi vet at han gikk konkurs i 1899. Da Kristofa og Andreas giftet seg i Haugesund 3. juli 1899, står hun oppført som «Fotografistinde» og mannen som «Apoteker». Ut fra disse opplysningene kan vi anta at Kristofa var utlært og hadde arbeidet som fotograf da hun giftet seg. Portrettfotografier av konfirmanter i Haugesund signert Kristofa Jansen allerede i 1897, tyder på at hun hadde etablert firma noen år før giftermålet i 1899.

I folketellingen for 1900, bor Kristofa og Andreas på bruk nr. 10, Sundheim, på Storasund, i Skåre. De leier husvære hos skipsreder Johan Jørgensen, som står som eier av bruket. De har tre barn, to fra hans tidligere ekteskap, på 8 og 9 år, og Honoria, som var født 11. desember 1899. Kristofa står oppført som «Apothekerfrue» og mannen Andreas som «Aphoteker». Hun har altså skiftet tittel fra «Fotografistinde» til «Apothekerfrue» til tross for at mannen Andreas skal være slått konkurs. Dette kan skyldes at hun er relativt nygift og har et lite barn å ta seg av. I 1900 får de et barn til, Sigurd, og 13. oktober 1900 blir dåpen til Honoria og Sigurd bekreftet i Vår Frelsers kirke i Haugesund. Familien står da oppført med adresse Breidablikk i Haugesund.

Men Kristofa fortsatte å fotografere. Vi vet også at mannen Andreas begynte å arbeide som forretningsfører for henne. Søsteren Mimmi Jansen var en del av firmaet «Søstrene Jansen». Det er usikkert når og hvor lenge hun bodde i Haugesund. I folketellingen for 1900 var Mimmi 17 år gammel, og sto oppført med adressen Holdbergsalmending 7a i Bergen, sammen med sine foreldre, Andreas og Krestofa Jansen. Vi kan anta at Mimmi har kommet flyttende til Haugesund i 1900 eller 1901 for å arbeide sammen med Kristofa. En annen mulighet er at søsteren Mimmi har arbeidet sammen med Kristofa i Haugesund før 1899, og så flyttet tilbake til Bergen. I 1901 ble firmanavnet skiftet til Kristofa Jansen Grøn.

I folketellingen for 1910 står Kristofa igjen oppført som «Fotograf» og mannen Andreas som «Forhenværende Apotheker, nu Fotograf». Adressen deres er nå Torvgt. 1b, der de leier en leilighet og fotoatelier i kvistetasjen. Den årlige husleien er oppført med kr 250,- for atelieret og kr. 350,- for leiligheten. Leiligheten og atelieret er i hjemmet til familien Amlie i Torgbakken i Haugesund. Huset var bygget i 1869, og kjøpmann Peder Amlie fra Toten laget dagslysatelier i loftsetasjen. Dette leide han ut til de mange gjestefotografene som besøkte byen i perioden 1870-1900. Han sønn Peder Amlie jr. sto oppført som fotograf i Haugesund i manntallet i 1885, i familiens hus i Torgbakken. Kristofa Jansen Grøn skal ha overtatt atelieret i Amlies hus etter P. Amlie Jr, og det er mulig hun overtok dette allerede rundt 1900.

Kristofa Jansen Grøn var en av svært mange fotografer i byen i årene rundt 1900. Målt etter folketall var Haugesund den byen i Rogaland som hadde flest fotografer i arbeid. Det er verdt å merke seg at hun var tidlig ute med å etablere seg med et fast fotoatelier i Haugesund, og skiller seg dermed ut fra de mange omreisende fotografene. Vi vet ikke noe om hvor hun gikk i lære, men det kan ha vært i Haugesund, hos en av de mange fotografene som opererte i byen i 1890-årene.

Hvis vi ser på landet under ett var forholdsvis mange av de nyetablerte fotografene etter 1900 kvinner.. Økningen i tallet på kvinnelige fotografer var spesielt markant i perioden 1875-1910. I 1875 var det registrert 24 selvstendige kvinnelige fotografer i landet. I 1910 hadde tallet steget til 118. Det kan være flere forklaringer på dette. I Norge ble det i 1860-årene vedtatt lover som siket kvinner retten til å ta lønnet arbeid utenfor hjemmet. Det at fotografi var en ny profesjon gjorde det lettere for kvinner å etablere seg som fotografer. I tillegg ble det forventet at kvinner nærmest fra naturen sin side var estetisk gaverike, noe som ble vurdert som et klart yrkesmessig fortrinn.

Mange av kvinnene som etablerte seg som fotografer var ugifte. Det spesielle med Kristofa var at hun fortsatte som fotograf etter hun giftet seg og fikk barn. Fotografyrket har sannsynligvis betydd mye for henne, samtidig som familien trengte en inntektskilde etter mannens konkurs i 1899. Hun har sikkert vært en dyktig fotograf, og har kunnet hevde seg i sterk konkurranse med andre fotografer i byen. Det er dessverre ikke bevart noe fotoarkiv etter Kristofa Jansen Grøn. I Karmsund folkemuseum sin fotosamling finnes det kun enkeltfotografier. Men vi har bevart et atelier-fotoapparat etter henne, produsert av Heinrich & Poulsen mellom 1880 og 1900. Det ble gitt til museet av Eva Knutsen, datter av fotograf Jenny Trodahl, som gikk i lære hos Kristofa Jansen Grøn.

Litteratur:

Bonge, Susanne 1980: Eldre norske fotografer. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Risa, Lisabet 2011: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Wigestrand forlag

Kilder:

Digitalarkivet, folketellinga fra 1900 og 1910.

Notater fra tidl. museumsstyrer Nils Henrik Tuestad, Karmsund folkemuseums arkiv.

Karmsund folkemuseums fotosamling.