Amatørfotograf Severin Malmin – et blikk for «…størst mulig glede og hygge for befolkningen i Haugesund og dens omegn»

Sitatet i overskriften er tatt fra formålet for Haugesund og Omegns Treplantingsselskap, og kan passe som introduksjon til den følgende omtalen av fotoarkivet etter Severin Malmin. Bildene dokumenterer blant annet hans store interesse for treplantingssaken. Men først og fremst bidrar de til å formidle glimt fra livet til haugesundsfamilen fra slutten av 1800-tallet til omtrent 1920. Det antas at Malmin var en av de første amatører i Haugesund som skaffet seg kamera kun for privat bruk (Risa 2004, s. 20). Kameraet eksisterer fremdeles, og eies av barnebarnet Per Malmin. Det er en liten kuriositet at kameraet er fabrikkert i Haugesund, og er et såkalt Karmos Kamera. Det var fotograf Ole Olvik som stod for produksjonen av fotoapparatet.

Malmin (1867-1947) var utdannet adjunkt, og årene mellom 1899 og 1937 arbeidet han som lektor og overlærer ved Den høiere skole i Haugesund, nåværende Skeisvang videregående skole. Han var gift med Andrea, f. Berglund, og de fikk barna Astrid, Andreas og Christian. Naturlig nok var det de han fotograferte hyppigst. Vi kjenner også igjen venner av familien på flere bilder, men en del av personene er ukjente for oss i dag. Med hjelp av Severins barnebarn, søsknene Per og Astrid Malmins arbeid med registrering av fotografiene, vet vi likevel mye om arkivet.

Foruten yrkes- og familieliv, har skogplantingssaken fylt en såpass stor del av hans interesse at han i 1902 kjøpte et stykke jord kalt Ramsdalen øst i Haugesund. Den gang lå eiendommen i Haugesunds nabokommune, Skåre. I 1917 flyttet han permanent til Ramsdalen hvor han bygget seg hus for familien. Det var nok en overgang for både voksne og barn å flytte ut av byen og til det som da var langt ute på landet med dårlig veiforbindelse og få naboer. Ramsdalsprosjektet må ha vært en sterk drivkraft hos ham. Man kan undre seg over hvordan en lektor ved Den høiere skole kunne finne på å kjøpe et utmarksområde, og bruke det meste av sin fritid på å dyrke jorden. Vi lar ham svare med sine egne ord: «Synes at arbeidet og de landlige sysler skaffer god helbred, godt humør, og et lyst syn paa livet i det hele taget» (Malmin 2017, s. 21).

Eiendommen omfatter deler av Arkafjellet, Orkjå, som da var snaufjell med lyng som dominerende planteart. Dette er godt dokumentert i fotoarkivet, og bildet (Figur 2) viser hvor snaut det var. Vi ser Andrea og Severin som sammen med ukjent person på et lyngkledt Arkafjell ser ut mot Haugesund og havet. Haraldsstøtta kan skimtes med sin karakteristiske form. Her kunne han plante skog, eller «kle fjellet» (Malmin 2017).

Raskt etter kjøpet av Ramsdalen startet han beplantning av Orkjå. Malmin foreviget at skoleelever bidro i arbeidet. Første plantedag var mai 1903, en dag som startet med et tynt lag snø. Fotografiet (Figur 3) fra denne dagen viser elevene samlet på verandaen på Malmins nybygde hytte. Planting ble det likevel etter en kopp varm sjokolade og ferske boller. Snøen forsvant nok raskt i maiværet. Kanskje vil en og annen haugesunder kjenne igjen slektninger eller bekjente på bildene?

Fotografiene fra Ramsdalen for øvrig viser arbeidet med, og utviklingen av eiendommen. Severin Malmin var også interessert i hagebruk. Han plantet og foredlet roser og andre hagevekster, og «her omformet han et lyngheiområde til en parklignende hage som det gikk gjetord om og som folk vandret til for å se» (Malmin 2017, s. 20).

Interessen for skogplantingssaken viser også igjen i Malmins engasjement i Haugesund og Omegns Treplantingsselskap. I nesten 40 år var han medlem av styret, og formann fra 1929 til 1937. Han blir betraktet som en av skogens pionere i Haugesund (Tuastad 1961, s. 112). I siste halvdel av 1800-tallet vokste interessen for skogreisingssaken i Norge. Det å gjenreise skogen som forsvant i de foregående hundreårene på grunn av det store behovet for trevirke, slo virkelig rot i befolkningen. Det var særlig langs den treløse kyststripen at engasjementet var størst. Idealet for mange var skogkledd natur fremfor det nakne, lyngkledde landskapet. Tidsperioden representerer også begynnelsen på fenomenet å gå tur i skog og mark kun for turens og naturopplevelsens skyld. Den norske turistforening gjenspeiler dette med stiftelsen av foreningen i 1868. På denne tid var dette en fritidssyssel som gjaldt en mindre del av befolkningen, først og fremst hos borgerskapet i byene.

Severin Malmin må også ha hatt sitt «fotoøye» på sildefisket langs hauglandskysten i årene etter 1900. Tidspunktet er en brytningstid mellom seil og damp, og dette dokumenterer Malmin.

Foruten fotodokumentasjonen fra haugesundsområdet, inneholder arkivet flere fotografier fra familiens reiser til Øystese på slutten av 1800-tallet. De gikk lange og strabasiøse turer til støler som lå under gårdene i bygda. Fotografiene illustrerer turistenes interesse for stølslivet på 1800-tallet. De sier også mye om hvordan byfolk opplevde landbruk, byggetradisjoner, klesdrakter og landsens tradisjoner. Navn på stølene som er avbildet i arkivet, er Sotabotnen, Kjosås, og Kvannvik. Dette er steder hvor Den norske turistforening i dag har sine ruter.

Byen Haugesund som for over hundre år siden var omgitt av nakne åser og fjell, ærer det arbeidet Severin Malmin la ned for skogreisningssaken med veien som er oppkalt etter ham. Veien fører frem til Ramsdalen og Arkafjellet som han sørget for å kle med skog.

Arkivet etter Severin Malmin er avlevert til Statsarkivet i Stavanger, og har privatarkivnummer 157. Arkivet har vært i Statsarkivets eie siden 1998, og ble interessant for digitalisering etter en forespørsel om de første spor etter planting av sitkagran i Norge. Fotografiene finner du her: https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5003-Historiske%20foto/?q=malmin

Kilder

• Risa, Lisabet. 2004, «Haugesund og den lokale fotografhistoria – to 150-års jubilantar» i Årbok for Karmsund 2003-2004 Haugesund 150 år
• Malmin, Astrid Hildur. 2017, «Enn om vi kledde fjellet? Ramsdalen og Severin Malmin»
• Tuastad, ?., Sørhus, ?. 1961, «Haraldsvang» i Årbok for Karmsund, Haugesund museum, Årshefte 1956-1960