Dalane er en region med spredt bebyggelse, men før de motoriserte kjøretøyenes tid opplevdes avstandene som enda større enn i dag. Det var viktig å ha en kirke i nærheten, siden det tok lang tid å forflytte seg selv få kilometer. Av denne grunnen manglet det ikke på kirker i regionen, selv om det var tynt befolket. Denne artikkelen tar for seg fotografier av tre utvalgte kirker i Dalane, og er en del av Fotonettverk Rogaland sin markering av reformasjonsjubileet 1517-2017. Fotografiene i artikkelen kommer fra Dalane Folkemuseum sin fotosamling.

Egersund kirke

Stedet Egersund kirke står på, kalles i et sagn for Heidningholmen, som noen mener kan antyde at stedet kan ha vært et kultsted i før-kristen tid. Det er usikkert om dette har vært en faktisk holme, eller mer sannsynlig et nes, men det er tydelig å se i Bugges foto fra 1870 at det har vært atskillig mer vann rundt kirka enn det er i dag. I bildet ser vi at Steinbrygga/Fiskebrygga bygges eller utvides inn i Kirkevika, men er ikke fylt igjen ennå. I forbindelse med bygging av Jærbanen mellom 1874-1878 ble hele Kirkevika fylt igjen.

Arkeologiske funn tyder på at det kan ha vært kirke i Egersund allerede fra 1000-tallet, men det er først i pavebrevet fra pave Nicolaus IV av 5. februar 1292 at det foreligger dokumentasjon på at det var en kirke i Egersund; ecclesia sancte Marie de Eikundasund, Mariakirka. I dette brevet gis alle botferdige som til visse tider besøker St. Maria-kirka i Eikundasund (Egersund) og St. Olafs Katedralkirke i Nidaros (Nidarosdomen i Trondheim) ett år og 40 dagers avlat (Arkivverket 2017). Man antar at den nåværende kirka er en etterfølger av Mariakirka, bygget på samme plass.

Av kirkeregnskapet for 1619 kan man se at det var behov for reparasjoner på kirka, og tømmermennene fikk ekstra betaling for å utføre arbeidet, som var farefullt på grunn av den dårlige forfatningen. I 1623 var den gamle kirka tydeligvis likevel for dårlig, og man arbeidet mellom 1623 og 1634 med å oppføre den nye kirka. I 1634 var arbeidet gjort, og 8 mann fikk lønn for «at neder Riffue det gamle støcke Kierche» (Egersund Byhistoriske Leksikon, 2017).

Kirka man hadde begynt byggingen av i 1623 var en liten langkirke. I 1785 sto Ludvig Caspersen Feyling (1745-1818), en innvandret tysk snekker, sammen med flere andre håndverkere, for en omfattende ombygging og påbygging av Egersund kirke. I 1788 sto kirka ferdig som en korskirke i Louis Seize-stil, med den utvendige utformingen som den har beholdt fram til i dag.

Interiøret ble kraftig ombygget i 1888, slik at den da oppgis å være den nest største kirka i Rogaland med 1160 sitteplasser. I 1927 og 1940 ble interiøret restaurert med flere originale detaljer fra 1600-tallet, blant annet den originale prekestolen i barokk stil som hadde vært innebygget i et rokokko-skall siden Feylings ombygging i 1785 (Egersund Byhistoriske Leksikon, 2017).

Sokndal kirke

Sokndal kirke er en korskirke i Louis Seize-stil og ble oppført i 1803. Det er en korskirke og har 800 sitteplasser. I løpet av de 214 årene kirka til nå har stått, har kirketårnet hatt mer enn én utforming, og det første tårnet var «[…] en takrytter med spir i moskéstil» (Haneberg, 1953, s. 21). Ifølge Haneberg framgår det av regnskapene at det i 1839 ble hugget materialer til nytt tårn i kirkens skoger, og tårnet ble ombygget i en ny stil. Også denne gangen var tårnet en takrytter, med et lavt, firesidet spir. Det er dette tårnet man kan se ovenfor i Erik Hadland Torjusen sitt fotografi fra 1895.

I 1899, kort tid etter at Torjusen tok fotografiet av kirka, ble tårnet ombygget enda en gang. Tårnet er denne gang monumentalt stort og bygget i forlengelsen av kirkebygget i vest, der det i Torjusens gamle bilde er et bislag.

Etter ombyggingen i 1899 ble det sagt at «spiret er vakkert og høyreist, men tårnfoten bryter dessverre med kirkens stil» (Jonsson, 1987).

Utover 1900-tallet var det stadige diskusjoner om å nok en gang bygge om tårnet. Både tårnet og inngangspartiet ble lettere ombygget under et reparasjons- og vedlikeholdsarbeide utført mellom 1961-1962 (Jonsson, 1987) slik at det blant annet fikk både færre og mindre vinduer, stående kledning helt til topps og flere andre små endringer. Slik framstår tårnet fremdeles i dag, se bilde på http://www.kirkesok.no/kirkesok/kirker/Sokndal-kirke.

Heskestad kirke

Den tidligere kirken sto på gården Heskestad, på den gamle kirkegården som fremdeles ligger der. I fotografiet fra 1896 tatt av Peter Arnfinn Flak, ser vi kirka som ligger midt i kirkegården mellom tre gårder. Alle låvene på gårdene rundt har fasgardkledning, en byggestil som er unik for Dalane, der man bruker bjørkeris som kledning. Teknikken gjør bygningene luftige og gir gode tørkeforhold. Nede i elva kan vi også se flere kvernhus.

Det finnes ingen nøyaktig datering for den gamle kirkegården, men ifølge Lund Kommune (2016), er den fra 1300-tallet. Den siste kirka som sto der var bygget i 1826 (Flom, 1939). Tanken om bygging av ny kirke ble i Heskestad Herad tatt opp rundt århundreskiftet, og det ble strid om hvor den nye kirka skulle stå. Etter en avstemning ble det besluttet å flytte kirka til Skjerpe, som ligger litt lenger nord. I 1903 begynte arbeidet med å rive den gamle kirka, og i 1904 sto den nye kirka klar.

Ifølge Flom (1936) er det bare døpefonten og alterkarene som stammer fra den gamle kirka, mens den gamle prekestolen befinner seg på Stavanger Museum.

Kilder

Arkivverket (2017). Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI), b. 6 nr. 60 [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=5811&s=n&str=> [Hentet 21. februar 2017].

Bøe, Jon Magne (2016). «Bjerkreim, Lund og Sokndal: Endringer over 120 år.» I Årbok for Dalane Folkemuseum nr. 21 (2015-2016). Egersund: Dalane Folkemuseum.

Flom, Botolv O. (1939). «Heskestad herad». I Dalane – Noen historiske data og oplysninger om by og bygd i anledning 100-års jubileet for formannskapsloven. Stavanger: Dreyer.

Egersund Byhistoriske Leksikon (2017). Egersund kirke [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/egersund-kirke> [Hentet 21. februar 2017].

Haneberg, Olaus (1953). Sokndal kirke og dens klenodier. Stavanger: Dreyer.

Jonssen, Sven (1987). «Sokndal kirke». I SOKNDAL gjennom 150 år. Sokndal: Sokndal kommune.

Lund kommune (2016). Kulturminneplan for Lund kommune [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://lundmuseum.no/wp-content/uploads/2017/01/Kulturminneplan-2016-2024-Lund-Kommune.pdf> [Hentet 21. februar 2017].