Arkitektfirmaet Lars Storhaug

Produksjonen til Stavangerarkitekten Lars Storhaug (1890-1963) spenner over en lang periode. Arkivet etter ham ble avlevert til Stavanger byarkiv i 1985 og inneholder først og fremst en stor produksjon av tegninger, men også en rekke fotografier, korrespondanse, notater, regnskapsprotokoller og samlinger av faglitteratur og trykksaker.

Som arkitekt har Storhaug bidratt til å sette sitt preg på boligbebyggelsen på både Våland og Storhaug, men kanskje særlig Eiganes. Han står i tillegg bak en rekke fabrikker og næringsbygg. Hoveddelen av produksjonen hans er å finne i Stavanger, men han tegnet både privatboliger og næringsbygg i Sandnes, Klepp, Time og Eigersund.

Livsløp
Lars Andreas Storhaug ble født 28. mai 1890 i Laksevåg og var sønn av kjelesmed Knud Johan Jensen, født på Askøy i Hordaland og Olava Ommundsdatter, født i Stavanger. De bodde da på Lille Damsgård. Foreldrene ble gift 3. november 1889 i Korskirken i Bergen.

Hans mor var syk og døde 17. mai 1892 og ble begravet 24. mai 1892 i Domkirken i Bergen. Dødsmeldingen til skifteretten viser at hun etterlot seg enkemann Knud Jensen og et umyndig barn.

Ettersom barnets far ikke hadde muligheter til å passe barnet samtidig som han måtte passe sitt arbeide overtok Murmester Lars Andreas Tørresson Storhaug og hans kone Kirsten Ommundsdatter ansvaret for den lille gutten. Kirsten var søster av barnets mor. Lars Andreas ble nok ikke adoptert bort, ettersom vi ikke hadde juridisk adopsjon i Norge før i 1917, men han ble oppfostret hos sin mors søster og hennes mann. I folketellingen for Stavanger Kjøpstad i 1900 står han oppført som sønn hos Lars og Kirsten Storhaug. Lars Andreas ble konfirmert i Stavanger Domkirke 1. oktober 1905 og han bodde da i Jens Zetlitz gate 38 i Stavanger.

I 1908 reiste han til Kunstakademiet i Wismar, Tyskland og studerte fram til 1912 da han kom tilbake til Stavanger hvor han startet et privatpraktiserende arkitektkontor samme år.

Den 28. mai 1928 giftet han seg i Stavanger Domkirke med Susanne Birk Bolstad. Hun var født 24. august 1900 og ble døpt i St. Johanneskirken 30. september 1900. Hun var datter av styrmann Østen Bolstad og hustru Hanne Laura Kristine Håversen.

Fra 1912 av arbeidet han i Stavanger som privatpraktiserende arkitekt fram til 1950, da han ble ansatt som overlærer ved Stavanger tekniske skole. Han drev sitt firma hjemmefra; først fra Storhaugveien 48, deretter fra Jelsagata 26, og til slutt fra sin egentegnede bolig i Tordenskjolds gate 71. I 1936 var han med på å starte Stavanger arkitektforening sammen med åtte andre av byens arkitekter, deriblant Sigrid Buch, Stavangers første kvinnelige arkitekt. (For en presentasjon av Buch, klikk her)

I sine første år som arkitekt tegnet Storhaug først og fremst villaer, særlig i strøket rundt Eiganes; men han står også bak en rekke næringsbygg (bl.a. Stavanger Tinfabrik, Bryne Bommulsveveri og Vestlandske Gummivarefabrikk).

Lars Storhaug døde 17. august 1963 og ble gravlagt 22. august samme år på Eiganes Gravlund. Hans hustru Susanne døde 24. januar 1981 og ligger også gravlagt der. Ektebaret var barnløse.

Arkitektur
I starten av sin arkitektkarriere var Storhaug svært influert av Jugendstilen. Mesteparten av Storhaugs tidlige villaproduksjon ligger i strøket ved Eiganes. I Eiganesveien står han som arkitekt for så mange som seks hus (hhv. nr. 51, 53, 59, 63, 86 og 91). Han har også tegnet Munkehagen 10 (daværende Dronningens gate 52) og Orknøygata 11 (den gang Kannikgata 49). De relativt ensartede husene, med halvannen etasje og sine sterkt skrånende tak, ble bygget over den korte perioden 1914-1918. Grunnplanen er nærmest kvadratisk og vinduene i andre etasje stikker ut som karnapper. Fasaden består av verandadør på midten, flankert av vinduer med skodder. I velkjent jugendstil har Storhaug brukt brutte linjer i både tak og karnapp.

På 1930-tallet ble Storhaug mer påvirket av funksjonalismen. Storhaug var en av flere arkitekter fra byen som besøkte Stockholmsutstillingen i 1930 og ble svært begeistret for den nye, rene stilen han så presentert der. Om Storhaug var første arkitekt i Stavanger som tok funksjonalismen i bruk, vites ikke, men i et brev til murmester Fritjof Halvorsen datert 1931, kan Storhaug fortelle at han har tegnet en «funkisvilla»¹. Hvilket bygg dette dreier seg om, eller om det i det hele tatt ble oppført, vites ikke.

Utover 1930-tallet tegnet Storhaug en rekke funkisinspirerte villaer, bl.a. Bjørnøygata 11 (1934) for fabrikkeier Ulrichsen. Denne er bevart forholdsvis intakt. De fleste andre av Storhaugs funkisvillaer fra denne perioden har blitt ombygget, men man kan fortsatt se tydelige spor av stilen i hus som Eiganesveien 131, Bjørnøygata 3 eller Niels Abels gate 5.

Storhaug var en aktiv formidler av denne moderne arkitekturen, ikke bare gjennom sine bygninger, men også i form av foredrag han holdt, bl.a. for Stavanger kunstforening².

Privatarkivet etter Lars Storhaug oppbevares ved Stavanger byarkiv og inneholder nærmere 600 fotografier og mer enn 3300 tegninger.  Både det komplette tegningsarkivet og fotoarkivet kan ses på www.stavangerbilder.no

Litteratur: Sørby, Hild: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger» , Stavanger Museums Årbok 2001 Sørby, Hild: «Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1850 og 1930», Stavanger Museums Årbok 1983

¹ Sørby 2001, s. 23 ² Sørby 2001 s. 25

Takk også til Kjell Arne Rasmussen for korrektur og tilleggsopplysninger (24.02.2016)