Forfatter: Lisabet Risa, historikar, tidlegare førstearkivar ved Statsarkivet i Stavanger

  • Landskonferanse foto 2014

    Dette året var konferansen i Oslo, og det var føredragshaldarar frå heile Norden.

    Museum og arkivinstitusjonar i Rogaland sendte åtte deltakarar.

  • Det europeiske Daguerreobase-prosjektet

    Det europeiske Daguerreobase-prosjektet skrir framover. Nyleg kom ein oppdatert versjon av nettstaden etter eit vellukka møte mellom nasjonale prosjektpartnarar i Praha, 21. januar 2014. Her i landet har nå Nasjonalbiblioteket starta arbeidet med å leggja inn metadata frå institusjonar med daguerreotypi.

    Vil du lesa meir om prosjektet og sjå eksempel på denne eldste fotografitypen, kan du gå til: http://www.daguerreobase.org/en/.

    Preus museum, det nasjonale fotomuseet i Horten, har ei stor samling daguerreotypi. Her studerer Målfrid Grimstvedt ved Jærmuseet nokre av dei i samband med første styremøtet hennar ved museet, 27. februar 2014. Målfrid Grimstvedt er nå medlem av museumsstyret for perioden 2014 - 2017. Foto: Lisabet Risa
    Preus museum, det nasjonale fotomuseet i Horten, har ei stor samling daguerreotypi. Her studerer Målfrid Grimstvedt ved Jærmuseet nokre av dei i samband med første styremøtet hennar ved museet, 27. februar 2014. Målfrid Grimstvedt er nå medlem av museumsstyret for perioden 2014 – 2017. Foto: Lisabet Risa
  • Digitalisering av daguerreotypier

    Morten Heiselberg er fotograf ved Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. Han har laga ein interessant presentasjon med temaet Digitalisering av Daguerreotypes. Denne vil vera nyttig for
    alle, ikkje minst for dei bevaringsinstitusjonane som tar vare på daguerreotypimateriale. Digitalisering av Daguerotypes

  • Ny nettside for Preus museum

    Den 19. januar 2014 lanserte Preus museum ny logo og ny nettside. Alle som er interesserte i fotografi som kulturhistorisk eller som kunstnerisk medium, vil ha nytte og glede av denne sida.

    Som nasjonalt fotomuseum har Preus omfattande samlingar av dei fleste typar fotografi, fleire fotografarkiv, dei fleste kameratypar og anna teknisk utstyr, og ikkje minst eit rikhaldig fagbibliotek.

    Alt dette kan du nå lesa om på den nye nettsida. Du kan også oppleva fleire av utstillingane, og ikkje minst handla i museumsbutikken – nå også som nettbutikk. Kanskje finn du der nett den fotoboka du er på leit etter.

    Lenken til nettsida (www.preusmuseum.no) finn du også her på denne nettstaden: Framsida >> menyen i venstre marg >> Nasjonale fotobevaringsinstitusjonar >> Preus museum.

  • 175-års jubileum for fotografiet

    Året 2014 er ikkje bare jubileumsår for den norske Grunnloven. I dag, 28. januar 2014, er det 175 år sidan nordmenn og svenskar fekk kjennskap til at ein kunstnar og kjemikar i Paris endeleg hadde funne opp den første vellukka fotografiske prosessen. Det vil seia: Det var dei som las den svenske avisa Dagligt Allehanda som fekk den viktige informasjonen.

    Louis J. M. Daguerre (1787 – 1851). Illustrasjonen er henta frå boka ”Store Opfindelser”, Kristiania 1880.
    Louis J. M. Daguerre (1787 – 1851). Illustrasjonen er henta frå boka ”Store Opfindelser”, Kristiania 1880.

    Etter 1814 hadde Noreg kongefellesskap med Sverige, men dei to landa var ikkje likestilte i unionen. Utanrikstenesta var svensk. Den 7. januar 1839 var den svenske ambassadøren i Frankrike til stades på eit møte i det franske Vitskapsakademiet,Académie des Sciencesi Paris. Ikkje lenge etter skulle han reisa heim til Stockholm. Akkurat denne dagen kunngjorde vitskapsmannen Aragot at Daguerre hadde funne opp den fotografiske prossessen. Tilhøyrarane fekk ikkje vita så mykje meir enn dette.

    Ikkje mange dagane etter dette møtet reiste ambassadøren heim til Sverige med den viktige informasjonen. Reisa tok nærare to veker med hest og vogn. Den 27. januar 1839 møtte han den svenske Riksdagen på slottet i Stockholm. Frå Riksdagen spreidde informasjonen om den nye oppfinninga seg ganske raskt til avisredaksjonar og forlagshus i Stockholm. Frå Paris spreidde informasjonen seg over over heile Europa. Men noko meir om den revolusjonerande teknikken fekk ikkje ”verda” vita om før eit halvår seinare.

    I dag er ikkje 7. januar, men 19. august 1839 den offisielle fødselsdagen. Den dagen presenterte nemleg det franske Vitskapsakademiet ei detaljert oppskrift på korleis Daguerre laga det første fotografiet. Teknikken og fotografiet fekk namnet hans; daguerreotypi.

    Eit daguerreotypi er eit negativ framstilt ved hjelp av kvikksølvdamp på ei forsølva koparplate, og der motivet syner seg som eit positivt bilete. Eit daguerreotypi kan bare framstillast i eitt eksemplar. Denne fotografutypen var i bruk mellom 1839 og 1857 i Europa. Det vart erstatta av negativ på glassplate med positiv til på papir.

  • Pauline Wiig – frå «retucherinde» til fotograf – sjå innslag sendt i «Norge rundt» fredag 20. desember 2013

    I juni 2013 presenterte me ein artikkel om fotograf Pauline Wiig (1863 – 1926) her på nettsida vår.

    Fredag 20. desember kunne du vera med til barndomsheimen hennar på Vik i Klepp i TV-sendinga «Norge rundt» for å sjå bevarte fotografi etter denne første kvinnelege fotografen på Jæren. Programmet er lagt ut på nettsida til NRK.

  • Hannchen Jacobsen

    Her er artikkel nr. 8 i vår serie om dei første kvinnelege fotografane i Rogaland, skrevet av Lisabet Risa, Statsarkivet i Stavanger.

    Hannchen Jacobsen var fotograf og forretningskvinne i Stavanger tidleg på 1900-talet. Ho høyrde til fotograf-familien Jacobsen. Dette familiefirmaet eksisterte i 51 år i byen. Firmaet Hannchen Jacobsen etablerte i 1904, fekk ei levetid på 18 år. Hannchen Jacobsen sjølv døydde alt i 1908. Ho sette likevel varige fotografiske spor etter seg, ikkje minst ved dei mange fotografiske reportasjekorta frå kongebesøket under kroningsreisa i 1906.

    Hannchen Jacobsen, fotograf i Stavanger tidleg på 1900-talet. Foto: Hannchen Jacobsen/Arkivverket

    Sjå artikkelen Lisabet Risa har publisert i nettutstilling på Arkivverket si heimeside.

  • Kurs i fotojuss

    Norsk Kulturråd arrangerer kurs om fotojuss i Stavanger 26. november.

    Det er begrenset antall plasser, og påmeldingsfristen er 12. november. Se utlysning.

  • Karen Christine Henrichsen

    Her er artikkel nr. 7 i vår serie om dei første kvinnelege fotografane i Rogaland.

    Frk. Henrichsen – åleine mellom menn

    Karen Christine, eller Karen Henrichsen (1865 – 1940) flytte til Stavanger og etablerte atelierfirmaet Henrichsen & Co saman med Hakon Johannessen (1880 – 1978) i 1901. Båe kom frå Arendal. Det er ikkje kjent om dei var slektningar, eller om Johannessen hadde gått i lære hos Henrichsen og brørne hennar. Før fotograffaget kom inn under handverksloven i 1914, vart ei læretid på eitt år hos ein etablert fotograf rekna som utdanning i faget.

    I 1901 hadde Henrichsen ein allsidig fotografpraksis bak seg saman med dei to brørne sine, Ole Andreas og Svend Jørstad Henrichsen. Ho og Ole Andreas hadde fotografforretning eller atelier på Strømsbuneset i Arendal frå om lag 1890 til 1893. Då broren Svend kom heim frå USA, kjøpte dei tre søskena ein eigedom i Barbu ved Arendal og flytte forretninga dit i 1895. Eldste broren døydde ikkje lenge etter. Dei to andre selde eigedommen og avvikla firmaet i Barbu rundt år 1900. Svend Jørstad Henrichsen opna ny fotografisk forretning i Arendal medan søstera flytta til Stavanger i 1901.

    Ei ukjend kvinne i atelieret til det nye firmaet Henrichsen & Co i Kirkegata i Stavanger. Den enkle  komposisjonen med den fine lyssettinga viser at fotografen var dyktig. Det vart ofte slik at kvinnene fotograferte kvinner og barn i atelieret, medan mannlege kollegaer tok seg av oppdrag ute.  Foto: Henrichsen & Co. Glasnegativ. Privatarkiv nr. 430, Hakon Johannessen, Statsarkivet i Stavanger.
    Ei ukjend kvinne i atelieret til det nye firmaet Henrichsen & Co i Kirkegata i Stavanger. Den enkle komposisjonen med den fine lyssettinga viser at fotografen var dyktig. Det vart ofte slik at kvinnene fotograferte kvinner og barn i atelieret, medan mannlege kollegaer tok seg av oppdrag ute.
    Foto: Henrichsen & Co. Glasnegativ. Privatarkiv nr. 430, Hakon Johannessen, Statsarkivet i Stavanger.

    To ukjende småbarn i atelieret til Henrichsen & Co. Også dette fotografiet er frå dei første åra etter at firmaet etablerte seg i Stavanger i 1901. Etter 1900 annonserte fotografane i Stavanger for første gong at dei leverte portrett av små og større barn.  Dei fleste ateliera i byen vart utstyrte med leiker. Den flotte hesten med vogn hos Henrichsen & Co var likevel uvanleg. Foto: Henrichsen & Co. Glasnegativ. Privatarkiv nr. 430, Hakon Johannessen, Statsarkivet i Stavanger.
    To ukjende småbarn i atelieret til Henrichsen & Co. Også dette fotografiet er frå dei første åra etter at firmaet etablerte seg i Stavanger i 1901. Etter 1900 annonserte fotografane i Stavanger for første gong at dei leverte portrett av små og større barn. Dei fleste ateliera i byen vart utstyrte med leiker. Den flotte hesten med vogn hos Henrichsen & Co var likevel uvanleg.
    Foto: Henrichsen & Co. Glasnegativ. Privatarkiv nr. 430, Hakon Johannessen, Statsarkivet i Stavanger.

    Frå Arendal til Stavanger

    Det er ikkje kjent om det var Karen Henrichsen som var drivkrafta bak flytting og etablering i Stavanger, eller om ho ”bare” var med den langt yngre Hakon Johannessen. Val av firmanamnet ”Henrichsen & Co” tyder på at det var Hakon Johannessen som følgde med henne.

    Dei to fotografane frå Arendal etablerte seg i Kongsgate 28, ved ei av innfartsårene til byen. I 1901 var det  åtte atelierfirma i Stavanger (sjå nedanom), og fleire vart det dei første åra etterpå. Henrichsen & Co fekk raskt mange oppdrag for det lokale næringslivet. Industri- og reklamefotografi vart ein ny fotografitype i hermetikkbyen Stavanger. Privatpersonar som ville dokumentera den nye velstanden på heimebane, vart også ei ny kundegruppe. I det daglege delte dei to fotografane på oppgåvene. Det er naturleg å tru at Hakon Johannessen tok seg av industri- og reklameoppdraga ute i byen, medan Karen Henriksen hadde ansvaret for atelierfotografering.

    Det er ikkje kjent om det var Karen Henrichsen eller kollegaen Hakon Johannessen som fotograferte hos grosserar Thorbjørn Waage. I året 1900 stod den store Waage-villaen ferdig i St. Svithunsgt. i Stavanger.Villaen som seinare fekk adresse Madlaveien 24, var ein av dei flottaste og mest påkosta privatboligane i byen. Ikkje rart at ekteparet Waage engasjerte firma Henrichsen & Co til å dokumentera det nye huset fotografisk, både innvendig og utvendig.Her ser me Elisabeth Waage ved skrivebordet i ei av stovene.    Foto: Henrichsen & Co. Glasnegativ. Privatarkiv nr. 430, Hakon Johannessen, Statsarkivet i Stavanger.
    Det er ikkje kjent om det var Karen Henrichsen eller kollegaen Hakon Johannessen som fotograferte hos grosserar Thorbjørn Waage. I året 1900 stod den store Waage-villaen ferdig i St. Svithunsgt. i Stavanger.Villaen som seinare fekk adresse Madlaveien 24, var ein av dei flottaste og mest påkosta privatboligane i byen. Ikkje rart at ekteparet Waage engasjerte firma Henrichsen & Co til å dokumentera det nye huset fotografisk, både innvendig og utvendig.Her ser me Elisabeth Waage ved skrivebordet i ei av stovene.
    Foto: Henrichsen & Co. Glasnegativ. Privatarkiv nr. 430, Hakon Johannessen, Statsarkivet i Stavanger.

    Negativarkivet etter firmaet Henrichsen & Co inneheld mange oppdragsfotografi frå ”bedrestilte” heimar i byen. Mange av desse interiørfotografia er ukjende for oss i dag.Dette er eitt av dei. Me skulle kanskje tru det var kvinnelege fotografar som tok bilete av medsøstre i heimane deira, som i dette tilfellet. Dette fotografiet kan også  vera frå tida etter at Karen Henrichsen og Hakon Johannessen skilde lag i 1907.Henrichsen fann seg då eit nytt atelier i byen medan Johannessen overtok firmaet og negativarkivet i Kongsgata 28.       Foto: Henrichsen & Co eller Hakon Johannessen. Glasnegativ. Privatarkiv nr. 430, Hakon Johannessen, Statsarkivet i Stavanger.
    Negativarkivet etter firmaet Henrichsen & Co inneheld mange oppdragsfotografi frå ”bedrestilte” heimar i byen. Mange av desse interiørfotografia er ukjende for oss i dag.Dette er eitt av dei. Me skulle kanskje tru det var kvinnelege fotografar som tok bilete av medsøstre i heimane deira, som i dette tilfellet. Dette fotografiet kan også vera frå tida etter at Karen Henrichsen og Hakon Johannessen skilde lag i 1907.Henrichsen fann seg då eit nytt atelier i byen medan Johannessen overtok firmaet og negativarkivet i Kongsgata 28.
    Foto: Henrichsen & Co eller Hakon Johannessen. Glasnegativ. Privatarkiv nr. 430, Hakon Johannessen, Statsarkivet i Stavanger.

    Dei første åra etter 1900 annonserte fleire fotografar i Stavanger at dei tok konfirmantbilete. Her er ein ukjend gut hos Henrichsen & Co, ikkje lenge etter 1901. Dette er den første, kjende kartongtypen til firmaet. Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.
    Dei første åra etter 1900 annonserte fleire fotografar i Stavanger at dei tok konfirmantbilete. Her er ein ukjend gut hos Henrichsen & Co, ikkje lenge etter 1901. Dette er den første, kjende kartongtypen til firmaet.
    Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.

    Dei første åra etter 1900 annonserte fleire fotografar i Stavanger at dei tok konfirmantbilete. Her er ein ukjend gut hos Henrichsen & Co, ikkje lenge etter 1901. Dette er den første, kjende kartongtypen til firmaet. Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.
    Dei første åra etter 1900 annonserte fleire fotografar i Stavanger at dei tok konfirmantbilete. Her er ein ukjend gut hos Henrichsen & Co, ikkje lenge etter 1901. Dette er den første, kjende kartongtypen til firmaet.
    Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.

    Ungdommen fotograferte seg ofte i lag og vart ei stor kundegruppe hos fotografane. Portretta deira var bytteobjekt. Her er veninnene Martha Skjæveland og Hansine Hansen hos Henrichsen & Co rundt 1905. Under visittkortportrettet i albumet etter Martha Skjæveland skreiv ho ”Karneval”. Klede og utstyr var kanskje lånte effektar. Så langt me kan sjå av bevarte visittkortportrett, er dette den yngste kartongtypen til firmaet frå dei seks åra Karen Henrichsen og Hakon Johannessen åtte dette i lag. Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.
    Ungdommen fotograferte seg ofte i lag og vart ei stor kundegruppe hos fotografane. Portretta deira var bytteobjekt. Her er veninnene Martha Skjæveland og Hansine Hansen hos Henrichsen & Co rundt 1905. Under visittkortportrettet i albumet etter Martha Skjæveland skreiv ho ”Karneval”. Klede og utstyr var kanskje lånte effektar. Så langt me kan sjå av bevarte visittkortportrett, er dette den yngste kartongtypen til firmaet frå dei seks åra Karen Henrichsen og Hakon Johannessen åtte dette i lag.
    Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.

    Baksida. Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.
    Baksida.
    Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.

    Konkurransen var hard mellom fotografane i Stavanger. I 1890-åra var det uro og rettssak på grunn av søndagsfotografering. Denne striden var avslutta då Henrichsen og Johannessen etablerte seg i byen. Då var det fleire ukjende reisefotografar som bekymra atelierfotografane. Dei framande som reiste i distrikta, ”stal” nemleg kundane deira. Dette var bakgrunnen for at fotografane etablerteStavanger Fotografiske Foreningi 1906.

    I 1906 var kollegaen Hakon Johannessen med på å stifta Stavanger Fotografiske Forening, forløparen til Rogaland Fotograflaug. Åtte representantar for alle dei sju etablerte atelierfirma kom då saman og signerte møteprotokollen 10. mai dette året.Dei ville stå saman mot framande reisefotografar som dei meinte truga levebrødet deira. Protokollsida viser både signaturen Henrichsen & Co og namnetrekket til Hakon Johannessen, men Karen Henrichsen er ikkje nemnd mellom dei åtte mennene som var på møtet og som etablerte den nye foreininga.  Foto: Anne Karin Jåsund. Privatarkiv 77 Rogaland Fotograflaug. Statsarkivet i Stavanger.
    I 1906 var kollegaen Hakon Johannessen med på å stifta Stavanger Fotografiske Forening, forløparen til Rogaland Fotograflaug. Åtte representantar for alle dei sju etablerte atelierfirma kom då saman og signerte møteprotokollen 10. mai dette året.Dei ville stå saman mot framande reisefotografar som dei meinte truga levebrødet deira. Protokollsida viser både signaturen Henrichsen & Co og namnetrekket til Hakon Johannessen, men Karen Henrichsen er ikkje nemnd mellom dei åtte mennene som var på møtet og som etablerte den nye foreininga.
    Foto: Anne Karin Jåsund. Privatarkiv 77 Rogaland Fotograflaug. Statsarkivet i Stavanger.

    Det var ikkje «Frk. Henrichsen», den eldste i firmaet Henrichsen og Co som møtte ved danninga, men Hakon Johannessen, «mannen» i firmaet. Det er grunn til å tru at kvinner ikkje fekk vera medlemmer i foreininga på dette tidspunktet. På dei fleste andre område hadde Karen Henrichsen dei same rettane som dei mannlege kollegaene. I 1901 hadde både ugifte og gifte kvinner for lengst fått dei same rettane som menn til å driva handverk og handel og til å etablera eigne firma. Stemmerett ved kommune- og stortingsval stod igjen. Henrichsen vart ein av dei mange kvinnene som kunne stemma ved kommunevalet i 1902, det første der kvinner hadde avgrensa stemmerett. Inntekta hennar som sjølvstendig næringsdrivande var truleg høg nok til at ho fekk stemmerett. Grensa var ei minsteinntekt på 300 kr på landsbygda og 400 kr i byane. Sidan ho hadde eiga inntekt som sjølvstendig næringsdrivande, kunne ho truleg også stemma for første gong ved Stortingsvalet i 1907.

    Den 30. juli 1907 sette Karen Henrichsen inn ei kunngjering i Stavanger Aftenblad. Ho opplyste at ho skulle opna nytt atelier i forretningsgarden Østervaag 26 – 28 den 3. august 1907. Det er ingen grunn til å tru at det var ei glad og optimistisk kvinne som etablerte seg på nytt åleine.Kollegaen Hakon Johannessen overtok både atelieret i Kongsgata 28 og heile negativarkivet deira. Han førte også ein liten ”annonsekrig” i Stavanger Aftenblad mot den tidlegare kollegaen. Johannessen meinte kollegaen ikkje hadde rett til å nytta firmanamnet Henrichsen & Co etter at dei skilde lag.Kundane kunne då tru at det var ho som vidareførte det etablerte firmaet i Kongsgata, og at det var ho som hadde negativarkivet. Foto: Bjørn Samuelsen. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.
    Den 30. juli 1907 sette Karen Henrichsen inn ei kunngjering i Stavanger Aftenblad. Ho opplyste at ho skulle opna nytt atelier i forretningsgarden Østervaag 26 – 28 den 3. august 1907. Det er ingen grunn til å tru at det var ei glad og optimistisk kvinne som etablerte seg på nytt åleine.Kollegaen Hakon Johannessen overtok både atelieret i Kongsgata 28 og heile negativarkivet deira. Han førte også ein liten ”annonsekrig” i Stavanger Aftenblad mot den tidlegare kollegaen. Johannessen meinte kollegaen ikkje hadde rett til å nytta firmanamnet Henrichsen & Co etter at dei skilde lag.Kundane kunne då tru at det var ho som vidareførte det etablerte firmaet i Kongsgata, og at det var ho som hadde negativarkivet.
    Foto: Bjørn Samuelsen. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.

    Firmaet Henrichsen & Co vert splitta i 1907

    Eit godt dagleg samarbeid med ein yngre mannleg kollega hadde truleg meir å seia for Karen Henrichsen enn politiske rettar ved Stortings- og kommuneval. Kvardagen vart likevel annleis. Sommaren 1907 skilde dei to fotografane lag. Hakon Johannessen overtok atelieret åleine. Karen Henrichsen leigde atelieret i forretningsgarden Østervåg 26 – 28 etter fotograf Jacob T. Øglænd då han flytte til Sandnes same året.

    Etter flyttinga fekk Karen Henrichsen fleire nye kollegaer eller konkurrentar i nabolaget, både firmaet Figved & Eide i Østervåg 9 – 11 med dei dyktige fotografane Waldemar Eide og Oscar Gulliksen. Han overtok atelieret der i 1911, då Waldemar Eide flytta til nytt atelier i ei av nabogatene. Kanskje kjende Karen Henrichsen seg åleine mellom alle dei mannlege kollegaene. På den andre sida var det ikkje eit aktivt fotofagleg miljø i byen på den tida. Det viste seg atStavanger Fotografiske Foreningikkje vart særleg levedyktig dei første åra etter 1906. Då året 1908 gjekk mot slutten, stilna aktiviteten heilt. Foreininga kom seg ikkje på fote att før i 1915. Då hadde Henrichsen for lengst flytta frå byen.

    Henrichsen eksempelfotoHenrichsen eksempelfoto

    Negativarkivet etter Karen Henrichsen frå dei om lag seks åra ho hadde atelier åleine i Østervåg 26 – 28 eksisterer ikkje i dag. Bevarte positiv i privatalbum viser at ho helst fotograferte kvinner. Desse to ukjende kvinnene var hos Henrichsen ikkje lenge før ho flytte frå byen rundt 1913. Det eine portrettet har både blindstempel på framsida og firmasignatur på baksida av kartongen. Det andre har blank bakside og firmasignatur nede på framsida. Dette er den eine av dei to kjende signaturane frå dei seks åra Henrichsen hadde firma i Østervåg. Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.
    Negativarkivet etter Karen Henrichsen frå dei om lag seks åra ho hadde atelier åleine i Østervåg 26 – 28 eksisterer ikkje i dag. Bevarte positiv i privatalbum viser at ho helst fotograferte kvinner. Desse to ukjende kvinnene var hos Henrichsen ikkje lenge før ho flytte frå byen rundt 1913. Det eine portrettet har både blindstempel på framsida og firmasignatur på baksida av kartongen. Det andre har blank bakside og firmasignatur nede på framsida. Dette er den eine av dei to kjende signaturane frå dei seks åra Henrichsen hadde firma i Østervåg.
    Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.

    Karen Henrichsen og andre kvinnelege fotografar

    Karen Henriksen var ikkje å åleine som kvinne og fotograf i Stavanger i åra etter 1901. Folketeljinga 1910 viser at det var 438 sjølvstendige fotografar i Noreg. Av desse var 118 kvinner. I Rogaland var det minst 32 fotografar. Ti av desse var kvinner, men få hadde eige firma. Stavanger hadde 15 fotografar. Fleire av desse arbeidde hos andre. Karen Henrichsen var den einaste kvinna som var sjølvstendig atelierfotograf i Stavanger i 1910. Julie Lund fotograferte i åra ca. 1900 – 1917 men hadde ikkje eige firma. Hannchen Jacobsen hadde eige firma med fotobutikk og eit lite atelier i Kirkegata frå 1904 til ho døydde i 1908. Då overtok medarbeidaren Rachel Johnsen firmaet med fotobutikken. Ho var ikkje atelierfotograf. I 1916 måtte ho avvikla drifta, etter at ein mannleg kollega overtok Kodak-agenturet hennar. Agathe Svendsen Maakestad opna atelier i 1911, men nokre få år etterpå gjekk over til å driva fotobutikk. Ho selde butikken i 1946. Fleire kvinner arbeidde som negativretusjørar eller som fotografassistentar i etablerte firma, både før og etter 1910. Karen Henrichsen må likevel ha kjent seg litt åleine som kvinneleg fotograf i Stavanger.

    Dette biletet av Mary Øksnevad (f. 1900) representerer den siste portrettypen Henrichsen produserte før ho flytte frå Stavanger i 1913. Portrettet er litt større enn visittkortformatet (11x6,5 cm) og er kleba på ein større kartong. Moten med små portrett med visittkortformatet 9x6 cm gjekk då mot slutten. Firmasignaturen er den siste kjende som Henrichsen brukte før ho avvikla firmaet sitt. Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.
    Dette biletet av Mary Øksnevad (f. 1900) representerer den siste portrettypen Henrichsen produserte før ho flytte frå Stavanger i 1913. Portrettet er litt større enn visittkortformatet (11×6,5 cm) og er kleba på ein større kartong. Moten med små portrett med visittkortformatet 9×6 cm gjekk då mot slutten. Firmasignaturen er den siste kjende som Henrichsen brukte før ho avvikla firmaet sitt.
    Foto: Henrichsen & Co. Privat fotosamling. Statsarkivet i Stavanger.

    Frå Østervåg til Kristiania

    Karen Henrichsen leigde atelierlokala i Østervåg til 1913. Då flytta ho til Kristiania. Den 16. oktober 1913 annonserte fotograf J. W. Eskildsen i Egersund at han hadde etablert ei ny fotografisk forretning med moderne atelier i dei tidlegare lokala til firmaet Henrichsen & Co i Østervåg. Den store annonsen opplyste også at Eskildsen tok i mot etterbestillingar på ”Henrichsen & Co s plater (optat i Østervaag)” (sitat slutt). Eskildsen overtok med andre ord negativarkivet etter Henrichsen frå åra hennar i Østervåg. Både dette arkivet og arkivet etter Eskildsen vart sidan kassert.

    Hakon Johannessen vart værande i Kongsgata 28 etter 1907. Sonen Per Borup Johannessen arbeidde i lag med faren og overtok firmaet då han døydde i 1978.Firmaet Hakon Johannessen vart avvikla i 1988.I ettertid vert Hakon Johannessen rekna som ein av dei ”store” fotografane i Stavanger.

    Det vart meir stille rundt Karen Henrichsen etter flyttinga til Østervåg i 1907. I dag er firmanamnet hennar ukjent i byen. Omfanget av produksjonen er også ukjent. Dei fotografiske negativspora etter Henrichsen finst i den eldste delen av det store negativarkivet etter fotofirma Hakon Johannessen ved Statsarkivet i Stavanger og ved Stavanger byarkiv. Både statsarkivet, byarkivet, og fleire museum har positivmateriale etter henne, men ikkje nok til å danna seg eit godt bilete av korleis ho var som fotograf.

    Kjelder:

    Arkivverket, Digitalarkivet:

    Folketellinga 1910.

    Statsarkivet i Stavanger:

    -PA 430 Hakon Johannessen.

    -PA 77 Rogaland fotograflaug.

    -Stavanger byfogdembete: Register over sletta firma 1891 – 1987.

    -Stavanger byfogdembete: Firmaregisterprotokoll B2, 1900 – 1911.

    Stavanger byarkiv:

    -Samlingsnr. 1984/2, 1985/4 og 1987/2, sum 1922 nr. Delar av negativarkivet etter fotograf Hakon Johannessen.

    Nettstader

    Nasjonalbiblioteket:

    http://www.nb.no/nmff/fotografer.php : Nasjonale samlingsregister. Fotografregisteret.

    www.fotonettverk-rogaland.no

    Litteratur

    -Henriksen, Egil, 1993: Portrett, illustrasjon og dokumentasjon. Fotografiet i Stavanger fra 1885 til 1920. Artikkel i Stavanger Museum Årbok 1993.

    -Nielsen, Thea, 1914: «Kvinder som fotografer», i: Marie Høgh (red), Norske Kvinder 1814 – 1914, del I.

    -Risa, Lisabet, 2011: Fotografihistoria sett frå Rogaland.

    -Stavanger Aftenblad 1900 – 1913.

  • Pauline Wiig – frå «retusjerinde» til fotograf

    Fotografane frå Vik i Klepp

    Jonas og Karen Wiig på Vik i Klepp fekk åtte barn mellom 1853 og 1873. Dei var ein vanleg familie på ein av dei store sjøgardane i Klepp. Men det var noko uvanleg med barneflokken deira. Fire av dei, ein son og tre døtre, vart engasjerte i eit nytt yrke mot slutten av 1800-talet, eit byyrke som var temmeleg framant for folk på Jæren då. To av dei vart nemleg fotografar, og to vart fotografmedhjelparar.

    I denne artikkelen skal me konsentrera oss om Hanna Pauline eller Pauline Wiig (1863-1926) og presentera nokre av fotografia hennar. Men for å læra Pauline å kjenna, må me også fortelja om dei tre andre søskena. Alle fire samarbeidde og var nært knytte til kvarandre gjennom livet.

    Pauline Wiig fotograferte seg hos svogeren i Kristiansand, truleg i 1885, året etter at søstera Anna gifta seg og flytte dit. Informasjonen på kartongen viser til atelieret far og farbror til Carl Forsberg jr. dreiv i lag, og som Carl jr. overtok. Foto: "Carl Forsberg & Co, Henrik Wergelands Gade 27, Christiansand". Privat eige.
    Pauline Wiig fotograferte seg hos svogeren i Kristiansand, truleg i 1885, året etter at søstera Anna gifta seg og flytte dit. Informasjonen på kartongen viser til atelieret far og farbror til Carl Forsberg jr. dreiv i lag, og som Carl jr. overtok.
    Foto: «Carl Forsberg & Co, Henrik Wergelands Gade 27, Christiansand». Privat eige.

    Pauline Wiig fotograferte seg hos svogeren i Kristiansand, truleg i 1885, året etter at søstera Anna gifta seg og flytte dit. Informasjonen på kartongen viser til atelieret far og farbror til Carl Forsberg jr. dreiv i lag, og som Carl jr. overtok. Foto: "Carl Forsberg & Co, Henrik Wergelands Gade 27, Christiansand". Privat eige.
    Pauline Wiig fotograferte seg hos svogeren i Kristiansand, truleg i 1885, året etter at søstera Anna gifta seg og flytte dit. Informasjonen på kartongen viser til atelieret far og farbror til Carl Forsberg jr. dreiv i lag, og som Carl jr. overtok.
    Foto: «Carl Forsberg & Co, Henrik Wergelands Gade 27, Christiansand». Privat eige.

    Anna (1857-1917) var det tredje barnet i familien og den eldste av dei fire. Ho gifta seg med fotograf Carl Forsberg jr. i Kristiansand og flytte dit. Pauline var nest eldst av dei fire. Ho praktiserte som fotograf på Sandnes og på Bryne. Henrik (1870–1929) var den nest yngste i søskenflokken. Han etablerte atelierfirma på Sandnes og hadde fleire år filial i Grimstad og på Bryne. Anna Berte Kirstine (1873–1931), Kirstine, som ho heitte til dagleg, var den yngste i søskenflokken. Ho var etter tur fotografassistent hos dei andre tre.

    Var det storesøster Anna som starta det heile?

    Den 6. mars 1884 gifta eldste søstera Anna seg med Nikolai Carl August Forsberg jr. Kyrkjeboka for Klepp prestegjeld opplyser at han var fødd i Ålesund, at han budde i Kristiansand, og at han var fotograf der. Det finst ingen yrkesopplysning for Anna. Kyrkjeboka opplyser berre at ho budde heime på Vik då ho gifta seg. Det gjorde ho også tidlegare. Då det var folketeljing i 1875, budde 18 år gamle Anna heime saman med resten av søskena.

    Det var fleire fotografar i Forsberg-familien. Det nasjonale fotografregisteret viser at far og farbror til brudgommen etablerte seg med felles firma i Kristiansand frå om lag 1865. Carl jr. overtok atelierfirmaet. Dei to eldste var også forretningsmenn. Carl Johan Forsberg (1826 – 1901), far til Carl jr., var fotograf, kjøpmann og hummereksportør. Farbroren Adolph Edvard Forsberg (1831 – 1877) var fotograf, kjøpmann og urmakar.

    Ein bankkonkurs i Kristiansand ikkje lenge etter 1900 førte til at Carl jr. og Anna miste huset sitt. Dei flytte då til Flekkefjord. Forsberg var fotograf i Flekkefjord, kanskje like fram til Anna døydde der i 1917. Som enkjemann flytta han til Stavanger der dei to sønene hadde etablert seg.

    I ettertid kan me spørja oss kor Anna møtte fotograf Forsberg, og om det var ho og ektemannen som inviterte dei yngre søskena hennar til Kristiansand etter kvart som dei vart vaksne. Slektningane som bur på Vik i dag, har ikkje funne svar på kva som gjorde at søskena engasjerte seg i dette nye yrket. Det er ikkje bevart brev, dagbøker eller anna skriftleg materiale etter dei i heimen på Vik. Ein teori er at det kan ha vore forretningskontakt mellom Jonas Wiig og Forsberg-mennene, til eksempel innan kjøp og sal av hummar. Carl Forsberg jr. kan ha kome i kontakt med familien Wiig gjennom handel.

    Pauline fotograferte seg fleire gonger i atelieret til svogeren. Dette portrettet er frå 1890-åra. Kanskje budde ho i Kristiansand i ein lengre periode før ho og broren Henrik flytte til Sandnes ikkje lenge før 1898. Foto: "Forsberg jr. Christiansand". Privat eige.
    Pauline fotograferte seg fleire gonger i atelieret til svogeren. Dette portrettet er frå 1890-åra. Kanskje budde ho i Kristiansand i ein lengre periode før ho og broren Henrik flytte til Sandnes ikkje lenge før 1898.
    Foto: «Forsberg jr. Christiansand». Privat eige.

    Familiane i Kristiansand og i Klepp sende naturleg nok ofte brev til kvarandre. Det var den måten ein kommuniserte på før telefonen var vanleg i heimane. Men om breva ikkje finst lenger, er det i alle fall mange eldre portrettfotografi i heimen på Vik, både mange enkle portrett og tre store album. Bilda viser at det var eit nært samband mellom Anna og familien hennar i Kristiansand og foreldre og søsken heime på Jæren. Det er mange portrett frå atelieret til Forsberg-familien, både av Anna og barna hennar, fleire portrett av far til Anna og av søstrene Pauline og Kristine. Jonas Wiig må med andre ord ha besøkt dottera i Kristiansand fleire gonger. Men desse portretta frå Forsberg-atelieret kan ikkje gje svar på kor Anna møtte ektemannen sin, og på kva som var bakgrunnen for at Wiig-søskena engasjerte seg i fotograf-yrket.

    Frå Kristiansand til Sandnes

    Då det var folketeljing i 1900, budde yngste søstera Kristine hos Anna og familien hennar i Tollbodgt. 8 i Kristiansand. Der var det både våningshus og atelier. Yrket hennar var då ”Retourcheerske”. Kristine arbeidde med andre ord som negativ-retusjør hos svogeren.

    Pauline og Henrik budde på Sandnes i 1900. Henrik hadde bygd stort hus med fotografatelier i Storgata, tvers overfor den nye Sandnes kirke. Pauline budde hos han og var ”Retusjerinde”, som søstera var hos svoger Forsberg i Kristiansand. Søskenparet Wiig hadde også hushjelp, ei ung jente frå Klepp.

    Henrik Wiig vart den første kjende fotografen som etablerte seg fast på Sandnes. Det nasjonale fotografregisteret opplyser at han tok til som fotograf i Farsund, at han arbeidde hos fotografar i Kristiansand etterpå, før han bygde hus og atelier på Sandnes. Det er fleire usikre trådar her. Det mest sannsynlege er at han gjekk i lære hos svogeren i Kristiansand og budde hos han til han flytte og opna atelieret sitt på Sandnes i februar 1898 saman med søstera Pauline.

    Avisannonsar er til lite hjelp når det gjeld Henrik Wiig. Han var ikkje mellom dei fotografane som brukte avisene flittig på den tida. Den første, kjende annonsen stod i Stavanger Avis 11. februar 1898:”Sandnæs. Undertegnede aabner i dag 7de ds sit nye tidsmæssige fotografiske Atelier.Hurtig Expedition! Billige Priser! Sandnæs 7de Februar 1898. Obs. Ligeoverfor Kirken. H. Wiig”(sitat slutt).I 1902 averterte han med”Filial Thime St. (Sommermaanederne)”(sitat slutt).

    Pauline arbeidde hos broren og styrte filialatelieret på Thime st., eller Bryne som namnet vart sidan. Kristine flytta også tilbake til Jæren, men me veit ikkje når. Kanskje gjekk ikkje forretninga på Sandnes så godt, eller så var Henrik rastlaus. I 1906 eller tidlegare leigde han eit fotografatelier i Grimstad. Då hadde han gifta seg med Helga frå Kristiansand. Folketeljinga 1910 opplyser at dei fekk tre barn i Grimstad i 1904, 1906 og 1908. Wiig var fotograf i Grimstad til andre overtok atelieret der i 1911. Då flytta han heim til Sandnes att.

    Henrik Wiig opna filialatelier på Bryne i 1902 men hadde bare ope i sommarmånadane dei første åra. Søstera Pauline var filialstyrar. Det er ikkje kjent om det var ho eller broren som komponerte dette spesielle Nyttårskortet frå Jærens Uldvarefabrikker på Bryne. I 1906–1907 budde i alle fall Henrik i Grimstad. Pauline styrte firmaet på Sandnes og filialen på Bryne med god hjelp frå søstera Kristine. Dette fint komponerte bedriftskortet med motiv frå stasjonsbyen Bryne var uvanleg for si tid. På dette området var Wiig tidleg ute med eit nytt produkt mynta på næringslivet. Foto: Fotofirma Henrik Wiig. Fotoarkivet Hå folkebibliotek/Statsarkivet i Stavanger.
    Henrik Wiig opna filialatelier på Bryne i 1902 men hadde bare ope i sommarmånadane dei første åra. Søstera Pauline var filialstyrar. Det er ikkje kjent om det var ho eller broren som komponerte dette spesielle Nyttårskortet frå Jærens Uldvarefabrikker på Bryne. I 1906–1907 budde i alle fall Henrik i Grimstad. Pauline styrte firmaet på Sandnes og filialen på Bryne med god hjelp frå søstera Kristine. Dette fint komponerte bedriftskortet med motiv frå stasjonsbyen Bryne var uvanleg for si tid. På dette området var Wiig tidleg ute med eit nytt produkt mynta på næringslivet.
    Foto: Fotofirma Henrik Wiig. Fotoarkivet Hå folkebibliotek/Statsarkivet i Stavanger.

    Folketeljinga 1910 viser også at søstrene Pauline og Kirstine styrte heime i Storgata på Sandnes, og at Pauline var fotograf. Dei hadde hushjelp. Elna Forsberg, dotter til storesøster Anna, budde også i familien. Pauline var med andre ord fotograf på Sandnes frå før 1904 til etter 1910, medan broren budde i Grimstad. I 1907 fekk ho konkurranse. Jakob T. Øglænd vart den første Sandnes-mannen som opna atelier i heimbyen sin. Øglænd hadde atelier i Stavanger frå 1894. I 1907 flytte han heim. På same tida opna han filial på Nærbø.

    Det er usikkert korleis arbeidsfordelinga vart mellom Pauline og broren etter at han flytte tilbake til Sandnes med familien sin i 1911. Det var ikkje uvanleg på den tida at søstre ”forsvann” bak namnet til ein bror. Inga Sofie Torjusen i Egersund er eit godt eksempel på dette. Ho fotograferte for broren, Erik Hadland Torjusen på same tida som Pauline styrte firmaet på Sandnes for bror sin. Men det finst også eksempel på det motsette. Fotograf Margit Petersen i Haugesund hadde i alle år broren som medhjelpar i firmaet sitt. Han tok seg særleg av oppdragsfotografering ute medan søstera fotograferte i atelieret. Det ser ut for at kvinnene fotograferte inne medan menn tok oppdraga ute. Dette var for så vidt ei naturleg arbeidsdeling, både før bilane si tid, og dei første åra etter at bilane kom til fylket vårt. Kvinnene var ikkje mellom dei første som fekk sertifikat og eigen bil.

    Frå filialstyrar til fotograf på Bryne

    I juni 1910 averterte fotofirma H. Wiig at atelieret på Thime st. eller Bryne var ope kvar lørdag. I 1914 kjøpte Pauline tomt ved jernbanestasjonen på Bryne og bygde ein stor villa der med atelier i eigen bygning i hagen. Så langt me kan sjå av firmaregisteret til Sorenskrivaren i Jæren, etablerte ikkje Pauline eige firma på Bryne. Ho praktiserte i alle fall som fotograf der med søstera Kristine som retusjør og medhjelpar. Atelieret kan ha vore filial under broren sitt atelier på Sandnes. På den andre sida opererte Pauline frå rundt 1914 med eige namn på fotokartongane (sjå ill. 4). Den velkledde «Frøken Wiig» var ein kjend person i Bryne-gatene.

    Dei første fotokartongane med namnet til Pauline Wiig dukka opp ikkje lenge etter at ho kjøpte tomt på Bryne i 1914 og bygde eige bolighus med atelier i hagen. Søstrene Elen (f. 1890) t.v. og Inger (f. 1888) Aarsland frå Årsland fotograferte seg hos Pauline ein gong før 1918. Bordet med blomsterkorga fekk ei sentral plassering mellom kvinnene. Foto: Pauline Wiig.  Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.
    Dei første fotokartongane med namnet til Pauline Wiig dukka opp ikkje lenge etter at ho kjøpte tomt på Bryne i 1914 og bygde eige bolighus med atelier i hagen. Søstrene Elen (f. 1890) t.v. og Inger (f. 1888) Aarsland frå Årsland fotograferte seg hos Pauline ein gong før 1918. Bordet med blomsterkorga fekk ei sentral plassering mellom kvinnene.
    Foto: Pauline Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.

    Pauline Wiig døydde i heimen på Bryne og vart gravlagd frå heimkyrkja på Orre i 1926. Søstera overtok eigedomen som testamentarisk gåve. Ho hadde då gifta seg i Stavanger, men døydde ikkje så mange år etterpå.  Brorsonen Jonas Wiig heldt fram med fotografering på Bryne nokre dagar i veka. Han arbeidde hos faren på Sandnes og overtok atelieret der då faren døydde i 1930.

    Då Pauline vart fødd 20. februar 1863, var dette rett før den nye loven kom 11. april same året som gjorde vaksne, ugifte kvinner myndige. Den tilsvarande loven for gifte kvinner kom først den 29. juni 1888, men var ikkje aktuell for Pauline. Ho gifta seg ikkje. Pauline fekk og oppleva at det vart full borgarleg likestilling mellom menn og kvinner då allmenn stemmerett vart innført i 1913. Det er ikkje kjent om Pauline brukte stemmeretten sin.

    Den fotografiske arven etter Pauline Wiig

    Det er ikkje bevart negativarkiv etter Henrik og Pauline Wiig, heller ikkje skriftlege kjelder som kundeprotokollar eller brev. Både privatpersonar, museum og arkivinstitusjonar har positivmateriale etter dei. Det finst både visittkortportrett og fleire typar oppdragsfotografi i private arkiv og samlingar. Men det bevarte materialet er spreidd. Derfor er det vanskeleg å danna seg eit bilde av Pauline Wiig som fotograf. Fotograferte ho, og dekorerte ho kartongane på ein annan måte enn dei mannlege kollegaene sine?

    Fotofirma Wiig hadde fleire faste oppdrag, ikkje minst elev- eller kandidatbilde frå fagskular i distriktet, som meieriskular, landbruksskular, husmorskular og frå hagebruksskulen på Sandved i Høyland. Montasjebilda hadde høg kvalitet og merka seg ut. Måten fotografia vart dekorert på, i dette tilfellet med blomar, bladranker, hagereiskapar og ei bikube, kan tyda på at det var ei kvinne som produserte desse to frå 1907 og 1908.          Foto: Fotofirma Henrik Wiig. Jærmuseet.
    Fotofirma Wiig hadde fleire faste oppdrag, ikkje minst elev- eller kandidatbilde frå fagskular i distriktet, som meieriskular, landbruksskular, husmorskular og frå hagebruksskulen på Sandved i Høyland. Montasjebilda hadde høg kvalitet og merka seg ut. Måten fotografia vart dekorert på, i dette tilfellet med blomar, bladranker, hagereiskapar og ei bikube, kan tyda på at det var ei kvinne som produserte desse to frå 1907 og 1908.
    Foto: Fotofirma Henrik Wiig. Jærmuseet.

    Fotofirma Wiig hadde fleire faste oppdrag, ikkje minst elev- eller kandidatbilde frå fagskular i distriktet, som meieriskular, landbruksskular, husmorskular og frå hagebruksskulen på Sandved i Høyland. Montasjebilda hadde høg kvalitet og merka seg ut. Måten fotografia vart dekorert på, i dette tilfellet med blomar, bladranker, hagereiskapar og ei bikube, kan tyda på at det var ei kvinne som produserte desse to frå 1907 og 1908.          Foto: Fotofirma Henrik Wiig. Jærmuseet.
    Fotofirma Wiig hadde fleire faste oppdrag, ikkje minst elev- eller kandidatbilde frå fagskular i distriktet, som meieriskular, landbruksskular, husmorskular og frå hagebruksskulen på Sandved i Høyland. Montasjebilda hadde høg kvalitet og merka seg ut. Måten fotografia vart dekorert på, i dette tilfellet med blomar, bladranker, hagereiskapar og ei bikube, kan tyda på at det var ei kvinne som produserte desse to frå 1907 og 1908.
    Foto: Fotofirma Henrik Wiig. Jærmuseet.

    Me kan også undrast på om menn på den tida helst ikkje ønskte å verta fotografert av ei kvinne. Påfallande mange av dei bevarte portretta etter Pauline Wiig viser i alle fall kvinner. Bevarte visittkortportrett frå åra mellom 1905–1915 viser at Pauline Wiig var dyktig når det galdt motivkomposisjon (sjå ill. 7, 8 og 9). Portretta hennar og portretta til Stavanger-fotografen Carl Kørner frå same perioden liknar kvarandre i så måte, også i bruk av ateliereffektar. Kørner var ein kjend fotograf, også nasjonalt.

    Tidleg på 1900-talet leverte fotografane fleire portrettypar, mellom anna konfirmantbilde. Det kan sjå ut for at  mange konfirmantjenter frå Jæren fotograferte seg hos Pauline Wiig.

    Var det ei kvinnehand bak dette fint komponerte portrettet av Tabitta P. G. Haarr (1887 – 1913) frå rundt 1907? Fotokartongen viser at Wiig hadde filial på Bryne.   Foto: Fotofirma H. Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.
    Var det ei kvinnehand bak dette fint komponerte portrettet av Tabitta P. G. Haarr (1887 – 1913) frå rundt 1907? Fotokartongen viser at Wiig hadde filial på Bryne.
    Foto: Fotofirma H. Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.

    Unge kvinner var flittige gjester hos fotografen dei åra visittkortportretta var mote. Dei bytta portrett seg i mellom og hadde fine album som gjerne låg sentralt på bordet i bestestova. Desse fungerte som den tids ”facebook”. Det kan sjå ut for at kvinnene gjerne oppsøkte kvinnelege fotografar. Her er søstrene Rakel (f. 1901) t.v. og Maria (f. 1899) Malmin frå Sandnes saman med mostera, Rakel Haarr (f. 1887) frå Hårr.    Foto: Fotofirma H. Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.
    Unge kvinner var flittige gjester hos fotografen dei åra visittkortportretta var mote. Dei bytta portrett seg i mellom og hadde fine album som gjerne låg sentralt på bordet i bestestova. Desse fungerte som den tids ”facebook”. Det kan sjå ut for at kvinnene gjerne oppsøkte kvinnelege fotografar. Her er søstrene Rakel (f. 1901) t.v. og Maria (f. 1899) Malmin frå Sandnes saman med mostera, Rakel Haarr (f. 1887) frå Hårr.
    Foto: Fotofirma H. Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.

    Tidleg på 1900-talet vart det populært med konfirmantbilde. Både jenter og gutar reiste til fotografen. Maren Elisabeth M. Haarr (1896–1915) frå Hårr fotograferte seg hos Pauline Wiig. Dette fint komponerte konfirmantbildet er frå 1908. Bordet med bok og bilde i glas og ramme var ikkje tilfeldig plassert i atelieret. Bakteppet med port, portstolpar og steinmur hadde kanskje ei overført tyding som symbol på overgangen til vaksenlivet for konfirmantane.  Foto: Fotofirma H. Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.
    Tidleg på 1900-talet vart det populært med konfirmantbilde. Både jenter og gutar reiste til fotografen. Maren Elisabeth M. Haarr (1896–1915) frå Hårr fotograferte seg hos Pauline Wiig. Dette fint komponerte konfirmantbildet er frå 1908. Bordet med bok og bilde i glas og ramme var ikkje tilfeldig plassert i atelieret. Bakteppet med port, portstolpar og steinmur hadde kanskje ei overført tyding som symbol på overgangen til vaksenlivet for konfirmantane.
    Foto: Fotofirma H. Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.

    Pauline Wiig fotograferte også elevar eller kandidatar på fagskular i distriktet, både meieriskular, landbruksskular og husmorskular, som til eksempel første kullet ved Sømme husmorskule på Sola i 1912. Montasjebilda har høg kvalitet og merkar seg ut (sjå ill. 5 og 6), også i dag. Elevane ved Jærens Folkehøgskule på Kleppe i Klepp var faste kundar i atelieret til Wiig. Også desse vel kjennelege elevportretta i oval form har høg kvalitet (sjå ill. 10).

    Elevane ved Jærens Folkehøgskule på Kleppe i Klepp var faste kundar i atelieret til Wiig tidleg på 1900-talet. Her ser me den seinare forfattaren Torvald Tu som elev ved folkehøgskulen vinteren 1913–1914. Desse elevportretta i oval form er vel kjennelege. Elevane bestilte gjerne både det store montasjebildet med alle elevar og lærarar og fleire enkeltportrett av seg sjølv til bytteobjekt.  Foto: Fotofirma H. Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.
    Elevane ved Jærens Folkehøgskule på Kleppe i Klepp var faste kundar i atelieret til Wiig tidleg på 1900-talet. Her ser me den seinare forfattaren Torvald Tu som elev ved folkehøgskulen vinteren 1913–1914. Desse elevportretta i oval form er vel kjennelege. Elevane bestilte gjerne både det store montasjebildet med alle elevar og lærarar og fleire enkeltportrett av seg sjølv til bytteobjekt.
    Foto: Fotofirma H. Wiig. Privat samling. Statsarkivet i Stavanger.

    Postkortproduksjonen blomstra etter 1905, både nasjonalt og lokalt. Pauline Wiig produserte ikkje mange kort.  Eitt av dei er eit nyttårskort frå den store Bryne-bedrifta Jærens Uldvarefabrikker frå årsskiftet 1906/1907 (sjå ill. 3). Pauline Wiig og broren vart også tilkalla til fotografering av gardstun og bedrifter i Time, Klepp og Hå.

    Samla hadde Pauline og Henrik Wiig ein stor produksjon av alle dei fotografitypane som var vanlege dei første tiåra av 1900-talet. I ettertid har Pauline kome i skuggen til broren. Så langt me kan studera det bevarte materialet frå åra hennar som fotograf på Sandnes og på Bryne, står ho fram som ei dyktig fagperson, både som handverkar og som kunstnar.

    © Lisabet Risa, Statsarkivet i Stavanger, juni 2013

    Utrykte kjelder:

    Samtalar med Bodil Løge Wiig og Tore Wiig.

    Statsarkivet i Stavanger:

    -Sorenskrivaren i Jæren, Firmaregister A1 og A2, 1891–1901 og 1901–1930

    -Sorenskrivaren i Jæren, Dødsfallsprotokoll B2, 1896–1910

    -Folketellinga 1875 for Klepp.

    Nettstader:

    www.arkivverket.no:

    www.digitalarkivet.no  Folketeljinga 1900 og 1910 for Kristiansand, Grimstad og Sandnes.

    www.digitalarkivet.no  Kyrkjebok for Klepp: Vigsle 6. mars 1884.

    www.digitalarkivet.no  Panteregister for Time, gnr. 1, Bryne, bnr. 70.

    www.nb.no Det nasjonale fotografregisteret.

    Litteratur:

    Jonsbråten, Magnus, 1991:Små vandringer på Bryne og der omkring, kapitlet:Huset med de rare vinkler.

    Risa, Lisabet, 2011:Fotografihistoria – sett frå Rogaland.

    Risa, Lisabet, 1990:Bilete frå Hå.Folk og miljø 1860 – 1950.