Kategori: Artikler

Julie Lund (1867-1917) fotograferte i Stavanger og omegn i tiden rundt 1895-1910. Hadde det ikke vært for de 320 glassplatenegativene som er bevart hos Stavanger maritime museum, ville Julie Lund for lengst vært glemt, for hun har satt få synlige spor etter seg i Stavangers fotohistorie. Historien om den ukjente fotografen Julie Lund er viktig fordi hun levde et liv typisk for mange av de ugifte kvinnene fra byborgerskapet i Norge i tiden rundt 1900. Som så mange andre ugifte kvinner hadde Julie Lund behov for å forsørge seg selv, men å ta seg post som hushjelp eller husholderske ville medføre et sosialt fall.

Lovgivningen på 1800-tallet hadde hindret kvinner tilgang på mange yrker, men mot slutten av århundret var det norske samfunnet i sterk endring. I 1880-årene begynte for alvor yrker som lærerinne, sykepleier, fotograf, retusjør og telegrafist å åpne nye livsveier for ugifte kvinner fra middelklassen og borgerskapet. Selv arbeidet Julie Lund som retusjør og siden fotograf, mens søsteren hennes, Dagny Lund, var telegrafist. Arbeidet ga dem mulighet til å skape seg økonomisk uavhengige liv utenfor familiens rammer, uten fare for sosialt degradering.

Som fotograf opererte Julie Lund i mellomsjiktet mellom amatør og profesjonell fotograf. Utvikling av fotoutstyret på slutten av 1800-tallet gjorde det lettere for amatører å fotografere, for så å overlate fremkalling og etterbehandling til profesjonelle fotografer. I tillegg kom små, håndholdte kameraer med raskere objektiver på markedet. De ble populære blant amatørfotografene. Julie Lund var ikke registret som fotograf i Stavangers fotograflaug, og var heller ikke registrert med eget atelier i byen. Men i den kommunale folketellingen for Stavanger fra 1910 står Julie Lund oppført med fotograf som yrke. Det er få skriftlige kilder bevart etter Julie Lund. Samtidig viser blant annet postkortene i fotosamlingen etter Julie Lund at hun har livnært seg som fotograf.

Det er mulig at hun hadde fotoatelier og mørkerom i foreldrenes bolig. Som ugift kvinne bodde hun sammen med foreldre og yngre ugifte søsken store deler av livet sitt. Ettersom Julie Lund en periode var ansatt som retusjør for en av Stavangers fotografer, er det heller ikke utenkelig at hun har hatt tilgang til fremkalling og bruk av studio på denne måten.

Flere av negativene i samlingen etter Julie Lund er avfotograferte portrettfoto fra tyske magasiner fra 1880-årene. Hun kan ha hentet inspirasjon til motivvalg og lyssetting herfra.

Når glassplatenegativene blir skannet i farge, kommer også retusjeringsarbeid som hun har utført på noen av glassplatene frem for dagen. Hun kan ha gått i lære hos en av byens fotografer, kanskje samtidig som hun lærte å retusjere foto. Samtidig er det tydelig at hun har hatt kontakter med andre fotografer. I årene rundt 1904-1908 befant hun seg i Florø hvor hun fotograferte sammen med fotograf Christoffer L. Berg.

Julie Lunds kulturlandskap var den borgerlige sfæren, men som ugift og yrkesaktiv hadde hun nok klare ønsker om individualitet og selvrealisering. Etter at hun kom tilbake til Stavanger fra Florø rundt 1908, bodde hun sammen med sin mor til hun døde i 1917. Det finnes ikke nok informasjon om Julie Lund til å vite om det var en bevisst tanke eller tilfeldigheter som gjorde at hun aldri giftet seg, og om det å jobbe som fotograf og retusjør var noe hun gjorde fordi hun, eller noe hun gjorde av økonomisk grunner.

Kilder:

Bang-Andersen, Gry: «Fotografyrket og «Den nye kvinnen»», i: Stavangeren nr. 1, 2013.
Bang-Andersen, Gry: «Her staar jeg i ensom storhed. Bilder av stavangerfotografen Julie Lund», i: Stavanger museums årbok 2006. Stavanger, 2008.
Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer. Bergen, 1980.
Erlandsen, Roger: Pass nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiets første hundre år i Norge- 1839-1940. Forlaget Inter-View, 2000.
Hellesund, Tone: Den norske peppermø. Om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet 1870- 1940. Universitetet i Bergen, 2002.
Hellesund, Tone og Okkenhaug, Inger Marie: Erobring og overskridelse. De nye kvinnene inntar verden 1870-1940. Unipub forlag, 2003.
Reiakvam, Oddlaug: Bilderøyndom. Røyndomsbilde. Fotografi som kulturelle tidsuttrykk. Det norske samlaget, Oslo, 1997.
Risa, Lisabet: Fotografihistoria- sett frå Rogaland. Wigestrand forlag, Stavanger, 2012.

Andre kilder:

Byarkivet i Stavanger: Julie Lunds postkortsamling, arkivnummer 1993/2:1-8.

Kommunale folketellinger for Stavanger 1900 og 1910: www.digitalarkivet.no

Stavanger maritime museum: Julie Lunds fotosamling, fotoarkivnummer ST.S 1981/11:1-323.

Kristofa Jansen Grøn arbeidet som fotograf sammen med søsteren Mimmi Jansen rundt 1900 i Haugesund. Firmaet gikk først under navnet «Søstrene Jansen». Søsteren flyttet etter hvert ut av byen, og Kristofa skiftet firmanavn til «Kristofa Jansen Grøn» i 1901. Hun var en av de første fotografene som etablerte seg fast i Haugesund og skal ha hatt sitt virke som fotograf i byen i alle fall fram til 1910.

Kristofa Jansen Grøn var født i Bergen i 1869. Hun giftet seg i 1899, 30 år gammel, med apoteker Andreas Fenger Grøn, som var født i Trondheim i 1841. Andreas Fenger Grøn hadde da allerede bodd noen år i Haugesund sammen med sin tidligere kone, som døde i 1897. Sannsynligvis har han livnært seg som apoteker, for vi vet at han gikk konkurs i 1899. Da Kristofa og Andreas giftet seg i Haugesund 3. juli 1899, står hun oppført som «Fotografistinde» og mannen som «Apoteker». Ut fra disse opplysningene kan vi anta at Kristofa var utlært og hadde arbeidet som fotograf da hun giftet seg. Portrettfotografier av konfirmanter i Haugesund signert Kristofa Jansen allerede i 1897, tyder på at hun hadde etablert firma noen år før giftermålet i 1899.

I folketellingen for 1900, bor Kristofa og Andreas på bruk nr. 10, Sundheim, på Storasund, i Skåre. De leier husvære hos skipsreder Johan Jørgensen, som står som eier av bruket. De har tre barn, to fra hans tidligere ekteskap, på 8 og 9 år, og Honoria, som var født 11. desember 1899. Kristofa står oppført som «Apothekerfrue» og mannen Andreas som «Aphoteker». Hun har altså skiftet tittel fra «Fotografistinde» til «Apothekerfrue» til tross for at mannen Andreas skal være slått konkurs. Dette kan skyldes at hun er relativt nygift og har et lite barn å ta seg av. I 1900 får de et barn til, Sigurd, og 13. oktober 1900 blir dåpen til Honoria og Sigurd bekreftet i Vår Frelsers kirke i Haugesund. Familien står da oppført med adresse Breidablikk i Haugesund.

Men Kristofa fortsatte å fotografere. Vi vet også at mannen Andreas begynte å arbeide som forretningsfører for henne. Søsteren Mimmi Jansen var en del av firmaet «Søstrene Jansen». Det er usikkert når og hvor lenge hun bodde i Haugesund. I folketellingen for 1900 var Mimmi 17 år gammel, og sto oppført med adressen Holdbergsalmending 7a i Bergen, sammen med sine foreldre, Andreas og Krestofa Jansen. Vi kan anta at Mimmi har kommet flyttende til Haugesund i 1900 eller 1901 for å arbeide sammen med Kristofa. En annen mulighet er at søsteren Mimmi har arbeidet sammen med Kristofa i Haugesund før 1899, og så flyttet tilbake til Bergen. I 1901 ble firmanavnet skiftet til Kristofa Jansen Grøn.

I folketellingen for 1910 står Kristofa igjen oppført som «Fotograf» og mannen Andreas som «Forhenværende Apotheker, nu Fotograf». Adressen deres er nå Torvgt. 1b, der de leier en leilighet og fotoatelier i kvistetasjen. Den årlige husleien er oppført med kr 250,- for atelieret og kr. 350,- for leiligheten. Leiligheten og atelieret er i hjemmet til familien Amlie i Torgbakken i Haugesund. Huset var bygget i 1869, og kjøpmann Peder Amlie fra Toten laget dagslysatelier i loftsetasjen. Dette leide han ut til de mange gjestefotografene som besøkte byen i perioden 1870-1900. Han sønn Peder Amlie jr. sto oppført som fotograf i Haugesund i manntallet i 1885, i familiens hus i Torgbakken. Kristofa Jansen Grøn skal ha overtatt atelieret i Amlies hus etter P. Amlie Jr, og det er mulig hun overtok dette allerede rundt 1900.

Kristofa Jansen Grøn var en av svært mange fotografer i byen i årene rundt 1900. Målt etter folketall var Haugesund den byen i Rogaland som hadde flest fotografer i arbeid. Det er verdt å merke seg at hun var tidlig ute med å etablere seg med et fast fotoatelier i Haugesund, og skiller seg dermed ut fra de mange omreisende fotografene. Vi vet ikke noe om hvor hun gikk i lære, men det kan ha vært i Haugesund, hos en av de mange fotografene som opererte i byen i 1890-årene.

Hvis vi ser på landet under ett var forholdsvis mange av de nyetablerte fotografene etter 1900 kvinner.. Økningen i tallet på kvinnelige fotografer var spesielt markant i perioden 1875-1910. I 1875 var det registrert 24 selvstendige kvinnelige fotografer i landet. I 1910 hadde tallet steget til 118. Det kan være flere forklaringer på dette. I Norge ble det i 1860-årene vedtatt lover som siket kvinner retten til å ta lønnet arbeid utenfor hjemmet. Det at fotografi var en ny profesjon gjorde det lettere for kvinner å etablere seg som fotografer. I tillegg ble det forventet at kvinner nærmest fra naturen sin side var estetisk gaverike, noe som ble vurdert som et klart yrkesmessig fortrinn.

Mange av kvinnene som etablerte seg som fotografer var ugifte. Det spesielle med Kristofa var at hun fortsatte som fotograf etter hun giftet seg og fikk barn. Fotografyrket har sannsynligvis betydd mye for henne, samtidig som familien trengte en inntektskilde etter mannens konkurs i 1899. Hun har sikkert vært en dyktig fotograf, og har kunnet hevde seg i sterk konkurranse med andre fotografer i byen. Det er dessverre ikke bevart noe fotoarkiv etter Kristofa Jansen Grøn. I Karmsund folkemuseum sin fotosamling finnes det kun enkeltfotografier. Men vi har bevart et atelier-fotoapparat etter henne, produsert av Heinrich & Poulsen mellom 1880 og 1900. Det ble gitt til museet av Eva Knutsen, datter av fotograf Jenny Trodahl, som gikk i lære hos Kristofa Jansen Grøn.

Litteratur:

Bonge, Susanne 1980: Eldre norske fotografer. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Risa, Lisabet 2011: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Wigestrand forlag

Kilder:

Digitalarkivet, folketellinga fra 1900 og 1910.

Notater fra tidl. museumsstyrer Nils Henrik Tuestad, Karmsund folkemuseums arkiv.

Karmsund folkemuseums fotosamling.

Familiebakgrunnen

Dorothea Arentz (1824 – 1914) vert rekna som den første kvinnelege fotografen i Stavanger. Ho var fødd 1. mai 1824 i Korskirkens sogn i Bergen og fekk namnet Dorothea Regine. Foreldra var premierløytnant Jens Bull Arentz og Maren Otte, fødd Fürst. På farssida hadde Dorothea Arentz nær tilknyting til prestefamiliar i Jelsa og Lye (Time) og til borgarfamiliar i Stavanger. Dei to fastrane til faren gifta seg med Gabriel Schancke Kielland og med diktarpresten Jens Zetlitz. Familien flytta til Stavanger der Jens Bull Arentz døydde i 1836.

 Dorothea Arentz si stilling i samfunnet

Dorothea var som alle vaksne kvinner umyndig, men ho fekk oppleva fleire lovendringar som likestilte menn og kvinner. Som ugift vart ho forsørga av faren. Etter at han døydde, vart ein bror eller ein annan mannleg slektning verja hennar til den nye loven kom 11. april 1863 som gjorde vaksne, ugifte kvinner myndige. Den tilsvarande loven for gifte kvinner kom først den 29. juni 1888. Ved lov av 31. juli 1854 fekk kvinner og menn lik arverett. For Dorothea sin del hadde dette truleg ikkje så mykje å seia. Faren var død då. Dorothea opplevde også at det vart likestilling mellom menn og kvinner då allmenn stemmerett vart innført i 1913, året før ho døydde, 90 år gamal.

 Kvinnene og dei nye yrka på 1800-talet

Ved lov av 15. juli 1839 fekk nokre kvinner rett til å driva eit handverk, og ved lov av 8. august 1842 fekk nokre rett til å driva handel. Først ved lov av 14. april 1866 fekk kvinner lik rett som menn til å driva handel og handverk. Men handel og tradisjonelle handverk var ikkje så aktuelle yrke for ugifte embetsmanns- og borgardøtre. Fleire av dei vart i staden lærarinner. Lærarinneyrket var for så vidt ikkje nytt. Det offentlege skulevesenet vart gradvis utbygt frå andre halvparten av 1800-talet. På 1800-talet var ugifte kvinner frå embetsmannsfamiliar gjerne huslærarar eller guvernanter i velståande familiar. Dei underviste mindre barn og jenter. I byane var det også private jenteskular, i Stavanger minst fem slike i åra etter 1850.

I andre halvparten av 1800-talet kom det fleire nye ”tekniske yrke” som både menn og ugifte kvinner frå embets- og borgarfamiliar kunne utøva. Fotografiet (1839, men etter 1842 i Noreg), telegrafen (1857 –) og telefonen (1880 –) skapte nye arbeidsplassar då desse nyvinningane nådde landet vårt. Sidan dei nye yrka ikkje hadde vore mannsyrke tidlegare, vart det akseptert at også kvinner kunne utøva desse, også kvinner frå borgar- og embetsmannsfamiliar. ”Telegrafistindene” var gjerne embetsmannsdøtre, like eins ”rikstelefonistindene”, men desse stod eit steg under ”telegrafistindene” på rangstigen.

Livet med ”Jomfru Garmann” i Hetlandsgata 22

Det er ikkje kjent korleis livet til Dorothea Arentz arta seg før 1860, heller ikkje kven eller kva som inspirerte henne til å verta fotograf. Gunnar Wareberg opplyser at ho oppheldt seg ei tid i Danmark i ungdomen.

I ettertid er annonsar og kunngjeringar i lokalavisene gode kjelder. I Stavanger Amtstidende og Adresseavis for 23. oktober 1845 kan vi lesa at Arentz kunne tilby ”Underviisning i Blomstermaleri paa Tre, Pergament og Pap”. Kanskje hadde ho sjølv fått tilsvarande undervisning i Danmark. I 1845 var ho 21 år gamal. I april 1844 averterte Johanne Marie Garmann (1799 – 1884) i Stavanger Amtstidende og Adresseavis at ho leigde ut ”værelser” i heimen sin i Hetlandsgata 22 (ill. 1). Garmann dreiv også ein jenteskule i heimen.

Johanne Marie Garmann var dotter til proprietær Johan Garmann på Utstein Kloster. Ho flytta til Stavanger der ho hadde slektningar i velståande borgarfamiliar, nett som Arentz. Som ugift kvinne var Garmann i den same situasjonen som Arentz. Økonomisk leid ho truleg inga naud. I 1846 overtok ho huset i Hetlandsgata i samband med eit dødsbuskifte i familien. Ho kjøpte tomta av Kirkedepartementet i 1849.

Det er ikkje kjent når Arentz flytte inn hos denne 25 år eldre kvinna. Arentz averterte i alle fall i Stavanger Amtstidende og Adresseavis den 22. juni 1863 at: ”Fotografier aftages hver Dag i Jomfru Garmanns Huus i Hetlandsgaden af Dorthea Arentz” (sitat slutt). Ein gong før 1863 hadde Arentz med andre ord lært seg eit nytt handverk, fotografering.

Arentz vart også engasjert ved jenteskulen til Garmann. Ho underviste i alle fall i teikning. Den 9. oktober 1867 sett ho inn denne annonsen i Stavanger Amtstidende og Adresseavis: ”D. Arentz ønsker Elever i Tegning, enten Morgen eller Eftermiddag. 4 skl. i Timen. I Middagstiden aftages Fotografier i Jfr. Garmanns Huus, Hetlandsgade” (sitat slutt).

I tillegg til undervisningslokale for jenteskulen, må det ha vore atelier og mørkerom i heimen deira. Dette var i våtplatene si tid. Til framkalling og kopiering måtte ein bruka mykje vatn, fleire kjemikaliar og anna utstyr. Arbeidet til Arentz var nok plasskrevjande i det vesle huset i Hetlandsgata.

Folketeljingane har informasjon om dei to kvinnene i 1865 og 1875. Folketeljinga 1865 opplyser at Garmann levde av legatmidlar, medan Arentz var ”Photographistinde”. Garmann hadde kanskje slutta av som lærar i 1865. Ho var 66 år gamal då. Folketeljinga 1875 opplyser at ho hadde privat pensjon, og at ho forsørga Arentz. Frøken Garmann hadde også hushjelp, ei femten år gamal Stavanger-jente. Vi kan også lesa at Arentz hadde arbeid som fotograf. Kanskje var det på denne tida ho slutta av, eller måtte slutta som fotograf. På den andre sida annonserte Arentz i avisa Stavanger Amtstidende og Adresseavis den 13. juli 1876 at ho dagleg tok ”Visitkort, Kabinets- og større Billeder” i ”Jomfru Garmanns Hus Hetlandsgaden”. I seinare år underviste ho i å mala blomar. Ho hadde også ei lita blomeforretning ved byparken. Dette opplyser Stavanger Amtstidende og Adresseavis den 30. august 1892.

Då det var folketeljing i 1885, var Garmann død. Arentz vart truleg buande i Hetlandsgata 22 til om lag 1889. Før ho døydde 15. november 1884, hadde nemleg Garmann sørga for at Arentz ikkje skulle få problem med ein stad å bu. Ved testament stadfesta 6. september 1884 skjenka ho eigedomen med huset til Arentz. Garmann hadde sett opp testamentet i 1861. I 1889 selde Arentz eigedomen. Ho kjøpte husvære i den nye institusjonen Frøkenstiftelsen på Løkkeveien. Frøkenstiftelsen erstatta den eldre institusjonen Jomfrustiftelsen ved Breiavatnet. Dette store huset vart rive etter at Jærbanen kom i 1878.

Kamera, negativarkiv og fotoutstyr elles, var nok ikkje med på flyttelasset frå Hetlandsgata 22 til eitt-romshusværet på Løkkeveien. Dermed er det få bevarte spor etter Arentz, både som kvinne og som fotograf. Folketeljingane  1900 og 1910 opplyser at ho budde på Frøkenstiftelsen på Løkkeveien. Ho var ”Forhenværende fotograf” i året 1900 og hadde livsforsikring, eller livrente som det står i 1910-teljinga.

Både Johanne Garmann og Dorothea Arentz høyrde til ein kvinnegenerasjon og til ei sosial gruppe som skreiv mange brev til slektningar og vener. Dette var jo før telefonen si tid. Om breva deira vart bevarte, ville dei vore svært interessante kjelder i dag til å kasta lys over korleis liva deira var, og ikkje minst over korleis arbeidet som fotograf arta seg for Arentz.

 Det fotografiske miljøet i Stavanger rundt 1860

Arentz opplevde at fleire utanlandske reisefotografar besøkte Stavanger i 1850-åra. Det kan ha vore den danske daguerreotypisten Hans P. Thykier som inspirerte henne til å velja fotografyrket. Thykier kom til Stavanger sommaren 1853. Han vart den første av dei fem kjende, utanlandske daguerreotypistane som besøkte byen etter 1842, og som vart verande. Thykier vart også den første atelierfotografen i Stavanger. Kundane kom frå dei velståande borgarfamiliane i byen, med andre ord frå det same miljøet som Arentz høyrde til.

Det kan likeså vel ha vore fotograf Carl Pettersen (1837–1903) som inspirerte Arentz. Han flytte til byen i 1859 og vart den første som averterte at han laga visittkortportrett. Dette var i 1861. Pettersen var utdanna teiknelærar, kunstmalar og fotograf i København og Düsseldorf. I Stavanger var han både fotograf og teiknelærar. Den 30. september 1861 annonserte han i Stavanger Amtstidende og Adresseavis at han skulle opna ein privat teikneskule i Strandgata den følgjande månaden. Kanskje var det gjennom Pettersen at Arentz vart oppmuntra til å ta til med fotografering som eit yrke. Historikaren Roger Erlandsen (2000, side 180) har ei interessant opplysning i denne samanhengen. I 1861 vart det oppretta ei nasjonal ”Forening til Fremme af kvindelig Haandverksdrift” med hovudkontor i Kristiania. I den første årsmeldinga til denne foreininga står det at: ”En Photographistinde i Stavanger har erholdt 30 Spd. som Hjelp til videre Uddannelse i Kunsten” (sitat slutt). Dette må ha vore Dorothea Arentz. Det er ikkje kjent kva denne utdanninga gjekk ut på. Kanskje var det etter 1861 at ho reiste til Danmark og ikkje før ho averterte om ”blomstermaling” hausten 1845.

Det finst ikkje firmaregister for Stavanger frå 1860-åra. Så langt vi kjenner til, var det fire etablerte fotografar i byen pr. 1861: Thykier, Pettersen, Arentz og ein gravør og fotograf W. Buch  frå Kristiania. Buch flytta frå byen året etter, men dansken Lauritz Balle var fotograf i Stavanger i 1861–1862. I 1850- og 1860-åra var fleire framande fotografar innom byen i kortare periodar. Dei annonserte i avisene før dei kom. Dermed er avisene ei god kjelde til kunnskap om reisefotografar som besøkte byen, og om dei som ville slå seg ned og opna atelier.

Knud Christian Baade Mathiesen (1843–1871) og Dina Groth (1823–1876) høyrde også til dei første fastbuade fotografane i Stavanger. Mathiesen var ein av dei seks fotografane i byen i folketeljinga 1865 og var den første Stavanger-guten som fekk opplæring i faget. Mathiesen gjekk truleg i lære hos Thykier. Han dreiv i alle fall atelieret Thykier frå 1862 medan han reiste til den store industriutstillinga i London. Etterpå bygde Mathiesen eige atelier i heimen sin i Nedre Strandgate.

Dina Groth budde og arbeidde hos broren, apotekar Winther Groth  i Kirkegata. Han selde fotografiske artiklar på apoteket og førte kjemikaliar, albuminpapir, destillert vatn og anna nødvendig utstyr for fotografane. I 1865 bygde apotekaren eit enkelt atelier i hagen sin som dei besøkande fotografane kunne leiga. Også søstera brukte dette. Ho var fotograf frå om lag 1865 til 1874. Då måtte ho overta ansvaret i apotekarheimen etter at svigerinna døydde.

Det sparsame kjeldematerialet nemner også ei tredje Stavanger-kvinne som fotograferte i 1860-åra, men bare ei kort tid. Skattelistene for Stavanger viser nemleg til ”firmaet” Arentz & Bahr i åra mellom 1864–1868. Lina Bahr var ei veninne til Arentz, og ei meir ukjend kjøpmannsdotter frå Stavanger. Dei to folketeljingane frå 1875 og 1885 opplyser at ho budde til leiges hos ein familie på Nytorget, og at ho levde av eigne midlar.

Dei kvinnelege fotografane i byen hadde alle ei kort karrieretid. Dina Groth måtte slutta for å stella hus og heim for broren. Lina Bahr slutta av ukjende grunnar. Kanskje var det ikkje plass for to fotografar i det vesle firmet i Hetlandsgata 22. Arentz var atelierfotograf til etter 1876. Truleg greidde ho ikkje hevda seg i det meir profesjonelle fotografmiljøet som voks fram i byen i 1870-åra. I 1875 var det som nemnt ovanom, den 76 år gamle Johanne Garmann som forsørga henne.

Thykier flytta frå Stavanger etter 1867, Baade Mathiesen døydde i 1871 og Groth slutta av i 1874. Det same gjorde Erik Jensen. Han hadde atelier i Hetlandsgata 7 frå om lag 1869 til 1874, dei siste åra saman med broren Bertinius Jensen. I 1874 flytte Carl Pettersen med firmaet sitt til Farsund. Men det kom nye, unge og dyktige fotografar til byen: Tjerand Knudsen og Ludvig Foss som overtok etter Thykier rundt 1867, den kjende fotograf Carl Lauritz Jacobsen i 1867, Jan Greve i 1876, Børe Mathias Norland i 1877 og til sist Carl Kørner i 1878. Både Jacobsen, Greve, Norland og Kørner etablerte solide atelierfirma i byen. Det vart truleg ikkje lenger plass for ei aldrande kvinne med eit lite ”heimeatelier” i Hetlandsgata.

 Den fotografiske arven etter Dorothea Arentz

Det er ikkje bevart negativarkiv etter Arentz, heller ikkje skriftlege kjelder som kundeprotokollar eller brev. Både privatpersonar, museum og arkivinstitusjonar har positivmateriale, som visittkortportrett og fleire typar oppdragsfotografi. Det bevarte materialet er både spreidd og spinkelt. Derfor er det vanskeleg å danna seg eit bilete av Arentz som fotograf. Fotograferte ho til eksempel annleis enn dei mannlege kollegaene sine, og er det grunnlag for å seia at ho for det meste fotograferte kvinner og jenteskuleklassar?

To kjende, bevarte fotografi av ”pikeskoler” i Stavanger frå før 1875 kan truleg krediterast Arentz. Fleire bevarte fotografi viser at Arentz fotograferte kvinner. Men det er også bevarte mannsportrett. Fotografia til Arentz skil seg ikkje ut frå portretta til mannlege fotografar. Portretta frå 1860-åra viser som oftast personar i heilfigur eller halvfigur (ill. 2). I 1860-åra brukte Arentz eit enkelt gummistempel med svarte typar: Dorothea Arentz Fotografisk Atelier. Tidleg i 1870-åra tok Arentz i bruk ein ny kartongtype med ein stor, trykt firmalogo på kartongbaksida. På den tida var det mote å produsera portrett i oval form (ill. 3a-b).

Alle atelierfotografar i Stavanger før 1875 tok på seg ulike oppdrag utafor atelieret. Carl Lauritz Jacobsen annoserte til eksempel at han fotograferte kjende stader og bygningar i byen, og at han tok i mot bestilling på byprospekt. Framfor den omfattande restaureringa av Stavanger domkirke (1866 – 1872) averterte kommunen etter ein fotograf som kunne fotodokumentera kyrkja både innvendig og utvendig før arbeidet tok til. Dette oppdraget fekk Thykier. Arentz fotograferte kyrkja etter at restaureringa var ferdig. Ho produserte ein nummerert serie som ho kleba på kartong (ill. 4). Dette oppdraget fekk ho truleg av Fortidsminnesmerkeforeningen. Den nummererte fotografiserien ligg i alle fall i arkivet til Fortidsminnesmerkeforeningen hos Riksantikvaren. Det finst også eit trykt teksthefte til serien.

Nokre år tidlegare fotograferte Arentz også Utstein Kloster for Fortidsminnesmerkeforeningen. I arkivet hos Riksantikvaren finst det også to eksteriørbilete av klosteret som byarkitekt von der Lippe sende inn til foreininga i 1866. Arentz fotograferte med andre ord Stavanger domkirke og Utstein Kloster, dei to mellomalder-bygningane som von der Lippe hadde det faglege ansvaret for i samband med restaurering dei næraste åra etter 1866. Det er all grunn til å tru at Arentz besøkte Utstein Kloster ved fleire høve sidan dette var slektsheimen til Johanne Garmann. Ho tok kanskje fleire av dei eldste, bevarte fotografia av familien Garmann utafor dei gamle bygningane, både i 1870-åra og seinare.

Frå 1860-åra vart norske landskapsprospekt populære motiv i dei illustrerte magasina, Skilling Magazin, Ny Illustreret Tidende, Norsk Folkeblad og Illustreret Nyhedsblad. Illustrasjonane vart trykte som xylografiar. Mang ein fotograf fekk ekstrainntekter ved å levera landskapsprospekt til desse magasina. Arentz kan ha levert fleire fotografi, både av Utstein Kloster, frå Hanssons Minde på Tjensvold og frå Stavanger. Eit mest identisk fotografi frå Hetlandsgata 22 som ill. 1 vart til eksempel trykt som xylografi i Skilling Magazin i  1868.

I åra frå rundt 1860 til etter 1876 var Dorothea Arentz ein av fleire fotografar i Stavanger. Ho hadde dei same oppgåvene og leverte dei same produkta som dei mannlege fotografane. Det er ikkje kjent kor stor produksjon ho hadde. Om alle bevaringsinstitusjonar i Rogaland gjekk saman om eit Dorothea Arentz-kartleggingsprosjekt, ville vi utan tvil skaffa oss ny kunnskap, både om denne første kvinnelege fotografen i Stavanger og om den generelle fotografihistoria.

 Kjelder:

-Arkivverket; www.digitalarkivet.no og Statsarkivet i Stavanger:

-Kirkebok for Korskirkens sogn i Bergen, A 14, 1823 – 1825 , s. 173

-Kirkebøker for Stavanger, Domkirkens menighet.

-Folketeljingane 1865, 1875, 1885, 1900 og 1910.

-Stavanger Byfogd: Panteregister og pantebøker for Stavanger

-Statsarkivet i Stavanger, privatarkiv nr. 1: Anders Bærheims arkiv

-Statsarkivet i Stavanger, privatarkiv nr. 156: Gunnar Warebergs arkiv

-Nasjonalbiblioteket og Preus Museum: Det nasjonale fotografregisteret

 Litteratur:

-Bonge, Susanne. 1980. Eldre norske fotografer. Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Bergen.

-Dreyer Aksjeselskap 1973: Stavanger. Bilder frå en svunnen tid. Stavanger.

-Erlandsen, Roger. 2000: Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839 – 1940.

-Haug, Eldbjørg (red.). 2005: Utstein Kloster – og Klosterøys historie.

-Henriksen, Egil. 1992: ”Fra kuriositet til etablert håndverk. Fotografiets historie i Stavanger til 1880-årene.” I  Stavanger Museum Årbok 1992.

-Risa, Lisabet, 2011: Fotografihistoria sett frå Rogaland.

-Risa, Lisabet. 2012: Dei første kvinnelege fotografane i Rogaland. www.fotonettverk-rogaland.no

 Aviser:

-Stavanger Amtstidende- og Adresseavis 1841 – 1906.

-Stavanger Avis 1889 – 1911.

-Stavangeren 1852 – 1899.

Også Fotonettverk Rogaland markerer stemmerettsjubileet 2013. Vi presenterer dei fleste kvinnelege atelierfotografane i Rogaland som vart fødde før 1913, året då alle kvinner i landet vårt fekk full stemmerett.

Det nøyaktige talet på kvinnelege fotografar er ikkje kjent. Svært få dreiv eigne atelierfirma. To av kvinnene var bokhandlarar og fotograferte til eigen postkortproduksjon. Folketellingane 1900 og 1910 viser at fleire kvinner arbeidde som fotografar eller som negativretusjørar i etablerte firma. Dei fleste av desse er dessverre heller anonyme nå i ettertid. Inga Sofie Hadland Torjusen var tilsett hos broren Erik Hadland Torjusen i Egersund. Ho er truleg den av dei meir anonyme atelierfotogafane i Rogaland med lengst fartstid.

Bare eitt negativarkiv etter kvinnelege fotografar er bevart fullstendig. Haugalandmuseene avd. Karmsund folkemuseum tek vare på det store negativarkivet etter Margit Petersen på 97 000 nummer. Karmsund folkemuseum har også den bevarte delen av negativarkiva etter Thea Larsen og Sigrid B. Hauge. Arkivet etter fotograf Erik Hadland Torjusen ved Dalane Folkemuseum inneheld om lag 10 000 glasplater, og er eitt av dei største av dei bevarte negativarkiva. Søstera Inga Sofie Hadland Torjusen var nok meisteren bak ein stor del av dette arkivet.

MUST – Stavanger maritime museum har den bevarte delen av arkivet etter Julie Lund. Statsarkivet i Stavanger har mindre delar av arkiva etter Hannchen Jacobsen, Rachel Johnsen og Agathe Svendsen Maakestad.

Vi presenterer ein fotograf i midten av kvar månad og startar i februar månad med Stavanger-kvinna Dorothea Arentz.

Her er ein kort presentasjon av fotografane du vil møta på nettsida vår i løpet av året 1913:

Dorothea Arentz (1824 – 1914) er den eldste, kjende kvinnelege fotografen i Stavanger. Ho hadde atelier frå om lag 1861 til 1880. I åra 1864 – 1868 var Lina Bahr medarbeidar. Desse åra arbeidde også ei tredje kvinne som fotograf i byen. I åra 1865 – 1874 dreiv Dina Groth atelieret i hagen til broren, apotekar Winther Groth.

Inga Sofie Hadland Torjusen (1870 – 1917) arbeidde frå før år 1900 hos broren, Erik Hadland Torjusen i Egersund. Han etablerte firmaet i 1880 og dreiv det til e tter 1910. Inga Sofie var likevel ikkje den første kvinnelege fotografen i byen. Avisannonsar og bevarte visittkortportrett viser at Egersund hadde fleire tidlege reisefotografar med gjesteatelier i korte periodar; Anne Stoveland i 1868 og fleire gonger seinare, Marie Rosenland i 1875 og seinare år, Elen Schomragh i åra rundt 1865 – 1868 og Lovise Bull. Ho averterte i Egersundsposten i 1868 og 1872.

Kristofa Jansen Grøn (1869 -?) og søstera Mimi Jansen (? – 1944) hadde atelieret Søstrene Jansen i lag i Haugesund frå rundt år 1900. Mimi Jansen vart sidan fotograf på Voss. Kristofa Jansen Grøn dreiv atelieret vidare til andre overtok etter 1910, dei seinare åra saman med ektemannen. Folketellinga 1900 nemner også to meir anonyme kvinnelege fotografar i Haugesund; Ingeborg Høie og jordmor Magdalene Lind. Dei hadde nok ikkje eigne atelier, men arbeidde hos andre.

Hanna Pauline Wiig (1863 – 1926) og Anna Berta Kirstine Wiig (1873 -1931) var frå Vik i Klepp. Broren Henrik Wiig opna atelier på Sandnes i 1898 med filial på Bryne i 1902. Dei to søstrene arbeidde hos han. Hanna Pauline styrte filialen på Bryne. Eldste søstera, Anna Forsberg, var gift med fotograf Carl Forsberg jr. i Kristiansand og budde der. Sjå også innslag på Norge Rundt, NRK, 20. desember 2013.

Thea Larsen (1847 – 1934) var bokhandlar, musikkhandlar og postkortfotograf. Ho selde fotografia sine som postkort i bokhandelen og var ein av dei aller første lokale postkortfotografane i Haugesund. Karmøy hadde ein parallell til Thea Larsen. Tora Jacobsen g. Hillesland etablerte nåverande Hillesland Bokhandel i Skudeneshavn i 1906. Også ho fotograferte til eigen postkortproduksjon.

Karen K. Henrichsen/Henriksen (1865 – 1940) frå Arendal flytta til Stavanger og etablerte fotograffirmaet Henrichsen & Co saman med Hakon Johannessen i 1901. I 1907 skilde dei lag. Karen etablerte eige firma. I 1913 selde ho til fotograf J. W. Eskildsen og flytte til Oslo.

Julie Lund (1867 – 1917) fotograferte i åra mellom 1900-1917. Ho hadde ikkje eige atelierfirma i Stavanger men var oppdragsfotograf. I åra mellom 1903 og 1908 budde ho i Florø. Der arbeidde ho i eit fotografatelier.

Hannchen Jacobsen (1869 – 1908) var dotter til fotograf Carl Lauritz Jacobsen og Anna Louise Wally Jacobsen i Stavanger. Som dei andre søskena arbeidde ho fleire år i familiefirmaet Jacobsen. I 1904 etablerte ho eige firma. Rachel Johnsen (1870 – 1960) arbeidde hos henne og overtok etter at Hannchen Jacobsen døydde. Rachel Johnsen dreiv åleine til 1916.

Agathe Svendsen Maakestad (1876 – 1950) etablerte fotografatelier i Stavanger i 1911. Nokre år seinare opna ho fotobutikk. Denne dreiv ho til fotograf Olaf A. Ellingsen overtok 1946.

Jenny Gurine Alne, g. Trodahl (1890 – 1955) hadde firma i Haugesund i åra 1922 – 1925 og flytte då til Kopervik. Der hadde ho firma frå 1926 til 1955. Ho var ikkje den første atelierfotografen på Karmøy. Tidlegare hadde Ketura O. Jacobsen hatt atelier i Skudeneshavn og Louise Aanensen i Kopervik før ho flytte atelieret til Skudeneshavn i 1930.

Margit Petersen (1881 – 1955) vart styrar for Stavanger-fotografen Hakon Johannessen då han opna filialatelier i Haugesund i 1910. I 1926 etablerte ho eige firma. Dette dreiv ho til ho døydde. Margit Petersen og Sigrid B. Hauge vart dei to første kvinnene i Rogaland med formell fotograf-utdanning.

Sigrid B. Hauge (1902 -1984) var tilsett i filialatelieret til Hakon Johannessen i Haugesund frå 1917, som styrar frå 1926 og etablerte eige firma i byen i 1933. Dette hadde ho til 1969. Sigrid B. Hauge og Margit Petersen vart dei to første kvinnene i Rogaland med formell fotograf-utdanning.