Forfatter: Tore Meberg, Stavanger Byarkiv

  • Hans Thostensen – hverdag og høytid i gjenreisningsårene

    Hans Thostensen – hverdag og høytid i gjenreisningsårene

    Stavanger byarkiv oppbevarer flere store arkiv etter pressefotografer i sine magasiner. Hans Henriksen og Gard Paulsen, som fotograferte for hhv. Stavanger Aftenblad og 1ste Mai på 1930-tallet, har begge fått mye eksponering. Store deler av fotoarkivet etter Rogalands Avis har også blitt avlevert til byarkivet. I 2007 mottok Stavanger byarkiv enda et pressefotoarkiv, denne gang fra enken etter fotograf Hans Thostensen, som fotograferte for 1ste Mai på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. I løpet av de siste årene har arkivet sakte, men sikkert blitt skannet og bildene publisert på byarkivets fotoportal, www.stavangerbilder.no.

    Arkivet inneholder interessant dokumentasjon fra etterkrigstiden og gjenoppbyggingsårene.
    Selvsagt finner man de sedvanlige reportasjebildene fra idrettstevner, fotballkamper, 17. mai og 1. mai, motiver som også hyppig er å se i pressearkivene fra 1930-tallet. Thostensens arkiv inneholder imidlertid også mye materiale som viser byggevirksomhet rundt omkring i byen, portretter av vanlige folk som blir intervjuet på gata, samt bilder fra industri og næringsliv. En del private bilder, bl.a. fra Thostensens tid i Tysklandsbrigaden like etter krigen, inngår også i arkivet.

    Her følger et lite utvalg:

    Se flere bilder på http://www.stavangerbilder.no/

  • Bedehusbyen Stavanger

    Bedehusbyen Stavanger

    «Jesus – verdens lys»- neonskiltet i Bergelandsgata.
    Foto: Alfred Aase/Rogalands Avis, 1993.

     

    «Jesus – verdens lys», står det å lese på det digre neonskiltet i Bergelandsgata som lyser ut over byparken og Breiavatnet. Skiltet ble først satt opp av Menigheten Apostolisk tro i 1926, en av mange frimenigheter som florerte i Stavanger.

    Stavanger har sine staselige kirker: Domkirken med både romanske og gotiske elementer, den nygotiske Petri kirken, Johannes kirke i lekker jugendstil, og den hvitmalte Hetland kirke i tre. Stavanger er imidlertid også full av bedehus, som alle bidro til å sette sitt preg på miljøet i byen med sitt sosiale engasjement, basarer, barneforeninger m.m. Noen av disse forsamlingshusene er i bruk fremdeles, men de fleste er i dag tatt i bruk til andre formål. I Stavanger byarkivs rikholdige fotosamlinger vil du kunne finne mange av dem avbildet. Her følger et lite utvalg:

    Bethania

    Bethania
    Foto: T.O/Byantikvaren, 1985

    Bedehuset Bethania ble reist i Vaisenhusgata 37 i 1874 – 1876 på initiativ av presten Lars Oftedal. Tilstrømningen til bedehuset var stor i over hundre år. Lokalene med sitt store galleriareal var fleksible til bruk for mange formål. Her foregikk ikke bare bedehusvirksomhet og vekkelsesmøter. Huset ble også benyttet som forsamlingssted for menigheter uten egne lokaler. Lars Oftedal sørget også for at Bethania var sentralt for sosial omsorgsvirksomhet. Waisenhusbasaren for eksempel holdt til her i over hundre år. Inntekten gikk til driften av Bethaniastiftelsens Waisenhus, barnehjemmet som først holdt til i nabolaget, men som i 1927 flyttet til Emmaus. Akustikken i lokalene var optimale for ulike typer kulturarrangementer, kongresser, foredragsvirksomhet og politiske møter. Bedehuset var byens største bedehus helt fram til 1960-årene. I løpet av 1990-årene ebbet aktivitetene gradvis ut, og Bethaniastiftelsen solgte Bethania til en gruppe investorer som la grunnlaget for Stavanger Kultur- og Revyscene AS i 1997.

    Folkesamling på Bethania i anledning Spaniahjelpen,.
    Foto: Hans Henriksen, 1939.
    Varaordfører L.W. Hansen på talerstolen i Bethania i anledning utstillingen «100 års kommunalt selvstyre»
    Foto: Hans Henriksen, 1937

     

    Bethel

    Bethel i Løkkeveien.
    Foto: Kjetil Alsvik/Rogalands Avis, 1987

     

    Forsamlingshuset Bethel i Løkkeveien 59 var bedehus og menighetssenter for Domkirkens menighet og domprostkontor fra det ble oppført i 1910. Bygget er i pusset mur med nyromansk hovedform, og med jugenddetaljer av arkitekt Knud Øgreid. Bethel ble rehabilitert i 1997 slik at bedehuset har blitt tidsmessig bygg for menighetsarbeid og andre aktiviteter. Salen har rundt hundre sitteplasser. Ellers finnes det kontorlokaler, lillesal, peisestue, møterom, to kjøkken, hybel og toaletter. Det var Brødremenigheten, eller herrenhuterne som finansierte oppføringen av bedehuset, og de var eiere frem til Domkirkens menighet overtok i 1958. Domkirken hadde likevel disponert bedehuslokalene siden 1917 mot en årlig leie.

    Auksjon på Bethel.
    Foto: Ernst S. Knudsen/Rogalands Avis, 1987

     

    Nygatens forsamlingshus

    Nygatens forsamlingshus.
    Foto: Anne Midtrød, 1981

     

     

    I Nygata 11 ble bygd i 1845 av haugianere og brødrevenner som forsamlingslokale med navnet Haugianernes Opbyggelseshus i Nygaden. Det er i dag landets eldste aktive forsamlingshus. I dag leier Den kinesiske kirke i Stavanger, Nytt Liv og Sjømannsmisjonens kvinneforening lokalene. Bedehuset er bygd etter forbilde av tilsvarende brødremenigheten Christiansfeldt i Sønderjylland. Bedehuset er vernet.

    Nygatens forsamlingshus sett fra Klubbgata.
    Rivningsarbeid pågår i forgrunnen.
    Foto: Ommund Lunde, ca. 1965

     

    Stavanger Indremisjon

    Eiendommen tilhørte Dr. Mohr før den ble kjøpt av Stavanger Indremisjonsforening i 1909 og innredet til møtelokale med plass til ca. 800 mennesker. Fikk tilnavnet ”Bedehuset.” Innviet i 1909.
    Foto: Gabriel Espedal, 1937

     

    Stavanger Indremisjon ble stiftet 11. september 1876. De første årene ble møtene holdt i forskjellige lokaler, men i 1891 oppførte medlemmene eget bedehus «Betesda» i Harald Hårfagresgate 8. Denne eiendommen var i bruk frem til 1968. Hovedsenteret ble likevel Bedehuset i Brødregata 7 fra 1909.Foreningen drev i mange år Indremisjonsheimen på Torget og Indremisjonshospitset på Holmen. Sammen med Ryfylke og Jæren Indremisjon åpnet foreningen Indremisjonens Bokhandel i Nygata. Virksomheten i Bedehuset i Brødregata opphørte i 1987 da Indremisjonen bygget nytt stort forsamlingslokale i Bergelandsgata 30.

    Stavanger Indremisjons bedehus «Betesda» i Harald Hårfagres gate 8, innviet fjerde søndag i advent 1891. Bygningen ble oppført i 1891 etter tegninger av byggmester S. Bærheim.
    Foto: Gabriel Espedal, 1930

     

    Salem

    Nors Luthersk Misjonssamband, Salem i Bergelandsgata 38.
    Foto: Roy Storvik/Rogalands Avis, 1993

     

    Salem Misjonsforsamling i Bergelandsgt 38 ble stiftet i 1890. I bedehuset drives forsamlingsvirksomhet som møter, bibelundervisning og menigheten misjonerer i flere land for alle aldersgrupper. Salems Misjonsforsamling het tidligere Stavanger Fellesforening av Norsk Luthersk Misjonssamband. Først i 1906 kjøpte foreningen Bergelandsgata 45 som fikk navnet «Kinahuset». Virksomheten foregikk her helt frem til Bergelandsgata 38 ble innviet i 1924. Gjennom årene foregikk flere vekkelsesmøter i lokalene i Bergelandsgata.

    Zion

    Zion i Kirkebakken 34
    Foto: B.A.O./Byandikvaren, 1985

     

    Pinsemenigheten Zion i Kirkebakken 34 ble stiftet i april 1916. Dette er en frikirkelig evangelisk menighet med utgangspunkt i pinsebevegelsen. Menighetshuset ble oppført og innviet i 1936. Den første tiden holdt pinsevennene møtene sine i Totalen, Frisinnhuset og Samhold. I 1924 kjøpte de skolehuset i Stiftelsesgata 9. Her var virksomheten frem til 1936. I 1989 ble menigheten splittet. En gruppe dannet Karisma Senter i nye lokaler på Lassa. En mindre gruppe beholdt de gamle lokalene og beholdt navnet Pinsemenigheten Zion. Zion er modermenigheten til Evangeliesenteret Kontakten i Stavanger.

    Interiør, Zion
    Foto: Gabriel Espedal, 1937
    Zion forsamlingshus sentralt i dette flyfotografiet over Bergeland.
    Foto: Widerøe, 1962

     

    Stavanger Baptistmenighet

    Folkesamling utenfor Bergelandsgata 45 på hjørnet ved Stiftelsesgata.
    Bygget var menighetslokale for Stavanger Babtistmenighet fram til 1934 og deretter Adventistsamfunnet fram til 1978. Foto: Hans Henriksen, ca. 1930-40

     

    Babtistmenigheten holder til i Bergelandsgata 24, og ble stiftet i juni 1913. I noen år holdt menigheten til i Bergelandsgata 45, men i 1932 kjøpte baptistene huset til Stavanger Arbeiderforening i dette bygget. Menigheten driver et variert arbeid med gudstjenester, bibelgrupper, søndagsskole, speidere og ungdomsarbeid. Menigheten er tilknyttet Det norske baptistsamfunn og støtter baptistsamfunnets misjonsprosjekter.

    Evangelisk Lutherske Frikirke, Stavanger Menighet

    Bedehuset Betlehem like til høyre for midten med Jåttånuten i bakgrunnen. Bygningen står nå på Norsk Bygdemuseum på Bygdøy. Foto: Hans Henriksen, ca. 1930-40.

     

    Denne menigheten ble stiftet i 1918 på Betlehem bedehus på Jåtten. Bedehuset er et av landets eldste bedehus som ble oppført i 1875/76. Presten Lars Oftedal var initiativtaker også til dette bedehuset med formål at det skulle være et kristelig forsamlingshus. Men det fungerte også i mange år som bygdesenter. Menigheten som til vanlig omtales som Frikirken, ble stiftet som en avlegger av Egersund Frikirke som ble stiftet 30 år tidligere. Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Stavanger Menighet er tilknyttet Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge som ble stiftet i 1877. I 1923 ble et eget kirkebygg oppført i Sandeidgata 10 som senere ble solgt til Stavanger Døvekirke i 1996. Da flyttet menigheten til leide lokaler på Hinna. Bedehuset Betlehem er i dag gjenreist på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

    Bedehuset på Kalhammaren

    Bedehuset ved Dusavikveien
    Foto: Gabriel Espedal, ca. 1930-40.

     

    Bedehuset på Kalhammaren stod ferdig i 1897 som forsamlingshus for Stavanger Indremisjon. Det ble startet søndagsskole og kvinneforening. Gjennom årene har det vært møter, utlodninger, barnemusikkforening, pikeforeningen «Daggry» og Yngres. I dag er bedehuset overtatt av frimenigheten «Den lutherske bekjennelseskirke».

     

  • Arkitektfirmaet Lars Storhaug

    Arkitektfirmaet Lars Storhaug

    Produksjonen til Stavangerarkitekten Lars Storhaug (1890-1963) spenner over en lang periode. Arkivet etter ham ble avlevert til Stavanger byarkiv i 1985 og inneholder først og fremst en stor produksjon av tegninger, men også en rekke fotografier, korrespondanse, notater, regnskapsprotokoller og samlinger av faglitteratur og trykksaker.

    Portrett av Lars Storhaug. Foto: J.W. Eskildsen
    Portrett av Lars Storhaug. Foto: J.W. Eskildsen

     

    Som arkitekt har Storhaug bidratt til å sette sitt preg på boligbebyggelsen på både Våland og Storhaug, men kanskje særlig Eiganes. Han står i tillegg bak en rekke fabrikker og næringsbygg. Hoveddelen av produksjonen hans er å finne i Stavanger, men han tegnet både privatboliger og næringsbygg i Sandnes, Klepp, Time og Eigersund.

    Eiganesveien 91 Foto: Waldemar Eide
    Lars Storhaug har tegnet flere villaer i jugendstil på Eiganes. Her ser vi Eiganesveien 91 fotografert etter oppføring en gang mellom 1914 og 1918.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Arkitekttegning av enebolig for T.Nygaard Fasade mot Eiganesveien
    Her ser vi Lars Storhaugs fasadetegning av samme hus.

     

    Lars Storhaug tegnet også en rekke næringsbygg; her en bensinstasjon i Kongsgata 48. Foto: Ukjent
    Lars Storhaug tegnet også en rekke næringsbygg; her en bensinstasjon i Kongsgata 48.
    Foto: Ukjent

     

    Arkitekttegning av bensinstasjon i Kongsgata 48 Utvidelse Fasade Plansnitt
    Her ser vi en av Storhaugs tegninger til bensinstasjonen på bildet ovenfor.

     

    Livsløp
    Lars Andreas Storhaug ble født 28. mai 1890 i Laksevåg og var sønn av kjelesmed Knud Johan Jensen, født på Askøy i Hordaland og Olava Ommundsdatter, født i Stavanger. De bodde da på Lille Damsgård. Foreldrene ble gift 3. november 1889 i Korskirken i Bergen.

    Hans mor var syk og døde 17. mai 1892 og ble begravet 24. mai 1892 i Domkirken i Bergen. Dødsmeldingen til skifteretten viser at hun etterlot seg enkemann Knud Jensen og et umyndig barn.

    Ettersom barnets far ikke hadde muligheter til å passe barnet samtidig som han måtte passe sitt arbeide overtok Murmester Lars Andreas Tørresson Storhaug og hans kone Kirsten Ommundsdatter ansvaret for den lille gutten. Kirsten var søster av barnets mor. Lars Andreas ble nok ikke adoptert bort, ettersom vi ikke hadde juridisk adopsjon i Norge før i 1917, men han ble oppfostret hos sin mors søster og hennes mann. I folketellingen for Stavanger Kjøpstad i 1900 står han oppført som sønn hos Lars og Kirsten Storhaug. Lars Andreas ble konfirmert i Stavanger Domkirke 1. oktober 1905 og han bodde da i Jens Zetlitz gate 38 i Stavanger.

    I 1908 reiste han til Kunstakademiet i Wismar, Tyskland og studerte fram til 1912 da han kom tilbake til Stavanger hvor han startet et privatpraktiserende arkitektkontor samme år.

    Lars Storhaug (nr. 2 fra høyre) på trappen til Stavanger Domkirke sammen med noen av sine medelever. Foto: Ukjent.
    Lars Storhaug (nr. 2 fra høyre) på trappen til Stavanger Domkirke sammen med noen av sine medelever. Foto: Ukjent.

     

    Den 28. mai 1928 giftet han seg i Stavanger Domkirke med Susanne Birk Bolstad. Hun var født 24. august 1900 og ble døpt i St. Johanneskirken 30. september 1900. Hun var datter av styrmann Østen Bolstad og hustru Hanne Laura Kristine Håversen.

    Fra 1912 av arbeidet han i Stavanger som privatpraktiserende arkitekt fram til 1950, da han ble ansatt som overlærer ved Stavanger tekniske skole. Han drev sitt firma hjemmefra; først fra Storhaugveien 48, deretter fra Jelsagata 26, og til slutt fra sin egentegnede bolig i Tordenskjolds gate 71. I 1936 var han med på å starte Stavanger arkitektforening sammen med åtte andre av byens arkitekter, deriblant Sigrid Buch, Stavangers første kvinnelige arkitekt. (For en presentasjon av Buch, klikk her)

    Lars Storhaug arbeidet som overlærer ved Stavanger Tekniske Skole fra 1950. Foto: J.W. Eskildsen
    Lars Storhaug arbeidet som overlærer ved Stavanger Elementærtekniske Skole fra 1950.
    Foto: J.W. Eskildsen

    I sine første år som arkitekt tegnet Storhaug først og fremst villaer, særlig i strøket rundt Eiganes; men han står også bak en rekke næringsbygg (bl.a. Stavanger Tinfabrik, Bryne Bommulsveveri og Vestlandske Gummivarefabrikk).

    Lars Storhaug døde 17. august 1963 og ble gravlagt 22. august samme år på Eiganes Gravlund. Hans hustru Susanne døde 24. januar 1981 og ligger også gravlagt der. Ektebaret var barnløse.

    Arkitektur
    I starten av sin arkitektkarriere var Storhaug svært influert av Jugendstilen. Mesteparten av Storhaugs tidlige villaproduksjon ligger i strøket ved Eiganes. I Eiganesveien står han som arkitekt for så mange som seks hus (hhv. nr. 51, 53, 59, 63, 86 og 91). Han har også tegnet Munkehagen 10 (daværende Dronningens gate 52) og Orknøygata 11 (den gang Kannikgata 49). De relativt ensartede husene, med halvannen etasje og sine sterkt skrånende tak, ble bygget over den korte perioden 1914-1918. Grunnplanen er nærmest kvadratisk og vinduene i andre etasje stikker ut som karnapper. Fasaden består av verandadør på midten, flankert av vinduer med skodder. I velkjent jugendstil har Storhaug brukt brutte linjer i både tak og karnapp.

    Erling Skjalgssons gate 20, rett bak Kunstforeningen. Foto: Waldemar Eide
    Erling Skjalgssons gate 20, rett bak Der Stavanger kunstforening holder til i dag.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Arkitekttegning av enebolig til I. Wilhelmsen Fasade Maldeveien
    Arkitekttegning av enebolig til I. Wilhelmsen, Erling Skjalgssons gate nr. 20.

     

    På 1930-tallet ble Storhaug mer påvirket av funksjonalismen. Storhaug var en av flere arkitekter fra byen som besøkte Stockholmsutstillingen i 1930 og ble svært begeistret for den nye, rene stilen han så presentert der. Om Storhaug var første arkitekt i Stavanger som tok funksjonalismen i bruk, vites ikke, men i et brev til murmester Fritjof Halvorsen datert 1931, kan Storhaug fortelle at han har tegnet en «funkisvilla»¹. Hvilket bygg dette dreier seg om, eller om det i det hele tatt ble oppført, vites ikke.

    Utover 1930-tallet tegnet Storhaug en rekke funkisinspirerte villaer, bl.a. Bjørnøygata 11 (1934) for fabrikkeier Ulrichsen. Denne er bevart forholdsvis intakt. De fleste andre av Storhaugs funkisvillaer fra denne perioden har blitt ombygget, men man kan fortsatt se tydelige spor av stilen i hus som Eiganesveien 131, Bjørnøygata 3 eller Niels Abels gate 5.

     

    Arkitekttegning av enebolig til Rolf Ulrichsen Fasade mot sør
    Arkitekttegning av enebolig til fabrikkeier Rolf Ulrichsen i Bjørnøygata 11.
    Fasade mot sør
    Mester Gottfrieds vei 8, Nyoppført i funkisstil. Huset som står der i dag er imidlertid svært annerledes. Foto: Waldemar Eide
    Mester Gottfrieds vei 8, Nyoppført i funkisstil. Huset som står der i dag er imidlertid svært annerledes.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Bennetters gate 10. Hus i funkisstil. Foto: Waldemar Eide
    Bennetters gate 10. Hus i funkisstil.
    Foto: Waldemar Eide

     

    Storhaug var en aktiv formidler av denne moderne arkitekturen, ikke bare gjennom sine bygninger, men også i form av foredrag han holdt, bl.a. for Stavanger kunstforening².

    Privatarkivet etter Lars Storhaug oppbevares ved Stavanger byarkiv og inneholder nærmere 600 fotografier og mer enn 3300 tegninger.  Både det komplette tegningsarkivet og fotoarkivet kan ses på www.stavangerbilder.no

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv.
    Foto: Ukjent

     

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv.
    Foto: Ukjent

     

    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Her males huset. Foto: Ukjent
    Oppføringen av villaen i Christian IVs gate 17 dokumenteres over flere bilder i Lars Storhaugs arkiv. Her males huset.
    Foto: Ukjent

     

     

    Litteratur: Sørby, Hild: «Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger» , Stavanger Museums Årbok 2001 Sørby, Hild: «Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1850 og 1930», Stavanger Museums Årbok 1983

    ¹ Sørby 2001, s. 23 ² Sørby 2001 s. 25

    Takk også til Kjell Arne Rasmussen for korrektur og tilleggsopplysninger (24.02.2016)

     

  • Lysbildearkivet etter ekteparet Jacob og Arna Margrethe Kvæstad

    Tidligere i år ble Stavanger byarkiv testamentert hele lysbildearkivet etter ekteparet Jacob og Arna Margrethe Kvæstad.

    Paret var svært bereiste og begge to hadde æresmedlemskap i Turistforeningen. Jacob Kvæstad var en ivrig hobbyfotograf, og er ifølge Stavanger Aftenblad sannsynligvis den person som har hatt flest bilder på trykk uten å være ansatt eller tilknyttet avisen. Klikk her for å se artikkelen.

    Fotoarkivet som består av flere tusen lysbilder, inneholder for det meste motiver fra parets mange utenlandsreiser. Imidlertid var der noen titalls flotte fargefotografier som illustrerer dagliglivet i Stavanger på 1950- og tidlig 1960-tall. Stavanger Byarkiv presenterer flere av bildene på sin egen hjemmeside (klikk her for å komme til utstillingen). Du finner også flere av dem her på Fotonettverk Rogaland sin nettside.

    PA0354_U_0002-2_abitbiggerPA0354_U_0003-2_abitbiggerPA0354_U_0016-2_abitbiggerPA0354_U_0025-2_abitbiggerPA0354_U_0043-2_abitbiggerPA0354_U_0072-2_abitbiggerPA0354_U_0054-2_abitbiggerPA0354_U_0074-2_abitbiggerPA0354_U_0089-2_abitbiggerClipperPA0354_U_0172-2_abitbigger

  • Widerøes fargefoto over Stavanger digitaliseres

    Stavanger Byarkiv har i løpet av sommeren ansatt fire prosjektarbeidere til å digitalisere og registrere en rekke historiske arkiv, deriblant fotografier. Vi har i første omgang prioritert Widerøes skråfoto i farger, tatt i løpet av 1960-tallet. Fra før av er sort/hvitt-bildene til Widerøe skannet og registrert i Fotostation. Nå suppleres disse med mer enn 668 fargefotografier.

    Skanningen er allerede unnagjort og prosjektmedarbeiderne er sammen med byarkivets fotoarkivar i full gang med å registrere bildene helt ned på gatenivå. Byarkivet opplever stadig etterspørsel av bilder som dokumenterer hus og bygninger i Stavanger. Widerøes skråfoto har vist seg å være av stor nytte i slike saker. Nå blir enda mer dokumentasjon over Stavangers bygningsmasse lettere tilgjengelig for byens befolkning.

    Her er et par bilder fra mai 1962:

    Breiavatnet Atlantic Olavsgården Posthuset Folkebiblioteket Rådhuset Bebyggelse tilknyttet Olavskleivå, Øvre Kleivegate, Nedre Kleivegate, Øvre Strandgate, Olav Kyrres gate, Store Trappegang, Lille Trappegang, Klinkenberggata, Thorsesmauet, Løkkeveien, Haugv. gate
    Breiavatnet
    Atlantic
    Olavsgården
    Posthuset
    Folkebiblioteket
    Rådhuset
    Bebyggelse tilknyttet Olavskleivå, Øvre Kleivegate, Nedre Kleivegate, Øvre Strandgate, Olav Kyrres gate, Store Trappegang, Lille Trappegang, Klinkenberggata, Thorsesmauet, Løkkeveien, Haugv. gate
    St Petri kirke Ankerbygget St. Peders Plass Bebyggelse tilknyttet Pedersgata, Nykirkebakken, Dr Eyes Gate
    St Petri kirke
    Ankerbygget
    St. Peders Plass
    Bebyggelse tilknyttet Pedersgata, Nykirkebakken, Dr Eyes Gate
  • Fotosamling fra Stavanger Brannvesen

    Stavanger Brannvesen ble opprettet etter bystyrevedtak av 28.desember 1865. Vedtaket trådte i kraft 1. april og den første brannvakten ble satt 3. april 1866.

    Det var den siste store bybrannen 14. mars 1860 som fikk fortgang på arbeidet med å få et organisert og mer profesjonelt brannvern. Bystyret satt i gang bygging av vannverk med vannforsyning fra Mosvatnet. Den tekniske utviklingen var kommet så langt at man kunne få varslet branner ved hjelp av branntelegrafen og slukking kunne bli mer effektiv da den rundvevde brannslangen ble konstruert. Dette var noen av faktorene som gjorde et bedre brannvern mulig.

    Brannvesenets fotosamling består av 1056 bilder fra slutten av 1800 – tallet til ut på 1960-tallet. Her blir mye av Brannvesenets historie dokumentert. Det er bilder av teknisk utstyr som f.eks. «landdampsprøiten Sluk» og «sjøsprøiten Nøk». Utviklingen i framkomstmidler fra hest til stigebil blir grundig dokumentert. De forskjellige brannstasjoner er foreviget og flytting fra «gamla» til «nya vaktå» kan vi følge i detalj. Branner har selvfølgelig vært et viktig fotomotiv og flere storbranner som f.eks. politikammerbrannen i 1929 og brannen i Grand hotel i 1945 er det tatt mange bilder av. Det finnes også flere fotografier med by- og gatemotiv samt noen prospektkort. Og sist, men ikke minst: Brannmennene får vi se i ulike situasjoner, fra brannøvelser, avslapping i kantina til dristige operasjoner ytterst på en stige.

    Smakebiter fra samlingen.

  • Firmaarkivet Norem Baade til Stavanger Byarkiv

    Vinteren 2011 la en av Stavangers eldste butikker, Norem Baade i Kirkegata 22, ned sin virksomhet for godt. Butikken ble etablert allerede i 1843 og utgjør således en viktig del av Stavangers handelshistorie.

    Kildematerialet som butikken var i besittelse, av er nå overlevert Stavanger Byarkiv, slik at denne delen av historien kan bevares for ettertiden og formidles videre. I arkivet finner vi et rikholdig materiale fra forretningens mangeårige virksomhet; deriblant regnskapsprotokoller helt tilbake til forretningens eldste tid. I kunderegisteret vil man for øvrig kunne finne flere av Stavanger bys mer fornemme navn. Ellers inneholder arkivet diverse trykksaker og reklamemateriale, arkitekttegninger brukt i forbindelse med utsmykking og større utstyrsleveranser, samt fotografier som dokumenterer både butikkinteriør og vareutvalg så vel som ulike fasadeendringer gjennom tidene. Totalt dreier det seg om 109 fotografier fra perioden 1890-1980. Samtlige av disse er nå også digitalisert.

    Smakebitar på fotografia etter Norem Baade

  • Rogalands Avis

    Stavanger Byarkiv er nå i gang med å overta fotoarkivet til Rogalands Avis.
    Materialet er svært omfattende og vil legge beslag på anslagsvis nærmere 60 hyllemeter. Brorparten av arkivet består av positiver, men arkivet inneholder også en god del dias og negativer fra midten av 1960-tallet og frem til 1997.

    Omtrent en tredjedel av arkivet er ordnet av avisen selv i eget mappesystem med tilhørende fotokort. Denne biten er allerede overført til byarkivets magasin. Det resterende arkivmaterialet er kun delvis ordnet og vil kreve en god del arbeid å få i stand. Pakking og flytting av materialet vil derfor fortsette en god stund utover høsten innimellom andre arbeidsoppgaver.

    Bildematerialet som Rogalands Avis nå avleverer, spenner over en periode som byarkivet til nå ikke har hatt så mye av. Det er derfor gunstig for Stavanger byarkiv at vi nå får et rikholdig fotografisk materiale som kan dokumentere byens og regionens historie fra denne perioden.

  • Fotograf Thor E. Espelands arkiv avlevert til Stavanger Byarkiv

    Torsdag 8. mai 2008 ble Stavanger Byarkivs nye magasiner i Norges Bank innviet. Da mottok vi negativarkivet fra fotograf Thor E. Espeland i Stavanger. Han avviklet sin virksomhet i Paradissvingen 1 i mars 2008.

    Thor E. Espeland hadde sin læretid hos fotografene Kaada og Nor-Hansen og etablerte eget firma i 1975. Det avleverte materialet inneholder negativer fra oppstarten og frem til 2006.
    I tillegg til atelierfotografering har Espeland utført en del oppdragsfotografering for ulike industrivirksomheter, men dette negativmaterialet ble levert til oppdragsgiverne etter utført oppdrag.

    Espeland kommer til å fortsette med freelancefotografering og beholder også sitt digitalarkiv fra de siste par år. Espeland har for øvrig gjennom flere år disponert Arne Kaadas arkiv som oppbevares ved Stavanger Byarkiv. Avleveringen av Espelands eget arkiv ble dermed et fint punktum for et godt og langt samarbeid mellom ham og oss ved byarkivet.