Margit Petersen – Haugesunds store fotograf

Margit Petersen ble født i Stavanger 4. mai 1881. Hun var datter av Peter Petersen, opprinnelig fra Egersund, og Ingeborg Lorentzia Petersen (f. Olsen), som kom fra Grue prestegjeld i Solør. Margit var eldst av åtte søsken, og vokste opp i Stavanger. I 1900 bodde familien i Stokkaveien, og Margit arbeidet som «retoucher – lærling» (Digitalarkivet, folketelling for 1900). Da var hun 19 år gammel. Hun skal ha arbeidet både hos fotograf Carl Jacobsen og Henriksen & Co i Stavanger. Margit arbeidet seinere som negativretusjør hos Selmer Norland i Bergen, og deretter hos fotograf Hakon Johannessen i Stavanger, hvor hun lærte fotografering. Da Hakon Johannessen åpnet filial i Haugesund i 1910, ble Margit filialstyrer. Hun bestyrte Johannessens filial fram til 1925.

Margit Petersen. Stolen hun sitter på ble brukt på mange av hennes atelierfoto. Fotografen er sannsynligvis broren, Harald Petersen. Foto: MHB-F.008519, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Margit Petersen. Stolen hun sitter på ble brukt på mange av hennes atelierfoto. Fotografen er sannsynligvis broren, Harald Petersen. Foto: MHB-F.008519, Karmsund folkemuseums fotosamling.

I november 1926 etablerte Margit Petersen eget firma i Haugesund, og tok svennebrev og håndverkerbrev i 1927. Hun var medlem av Prøvenemnden i flere år og fikk også diplom på utstillinger i Haugesund i 1928 og 1931. Firmaet Margit Petersen holdt til i hjørnehuset mellom Torggata og Sørhauggata, med adresse Sørhauggt. 158.

Sørhauggt. 158. Margit Petersen hadde atelier i 3. etasje. Foto: MHB-F.003310, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Sørhauggt. 158. Margit Petersen hadde atelier i 3. etasje. Foto: MHB-F.003310, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Margit hadde mange ansatte, og en av dem var Sigrun Barane (f. 1947), kontoransatt, som jobbet i forretningen fra 1943-1955. I et intervju forteller Sigrun at atelieret lå i 3. etasje og at loftet var lager for glassplatene. Atelieret var stort og de hadde en del rekvisitter som bakgrunn. Blant annet en brodert stol, som går igjen på mange av bildene. De hadde et stort kamera som sto fast i atelieret og noen mindre apparater som de brukte på andre oppdrag. Benker ble brukt til oppstilling av grupper. Både skoleklasser og sangkor ble fotografert i atelieret. Det var Margit Petersen som fotograferte mest i atelieret.

De tre brudeparene Haraldsen, Eikehaug og Svolland fotogarfert i atelieret i 1927. Foto: MHB-F.003565, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

De tre brudeparene Haraldsen, Eikehaug og Svolland fotogarfert i atelieret i 1927. Foto: MHB-F.003565, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Fra forestillingen «Rosen», Søstrene Meyers danseskole, 1952. Foto: MHB-F.003865, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Fra forestillingen «Rosen», Søstrene Meyers danseskole, 1952. Foto: MHB-F.003865, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Personalet på kafèen L. Kyviks Minde, fotografert på gaten utenfor. Datering ukjent. Foto: MHB-F.003663, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Personalet på kafèen L. Kyviks Minde, fotografert på gaten utenfor. Datering ukjent. Foto: MHB-F.003663, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

I mange år var fotografen Fredrik Thomas Krogh Monclair Haugesunds største fotograf. Men etter at firmaet hans ble avviklet i 1933, overtok Margit Petersen denne posisjonen. Hun hadde en stor kundegruppe og mange ansatte, også flere fotografer. Hun var vel ansett, og glassplatesamlingen etter henne vitner også om at borgerskapet i Haugesund gjerne lot seg fotografere av Margit Petersen. Skipsrederfamilier brukte Margit som fast fotograf ved store anledninger, som bryllup og runde dager. Broren Harald Petersen (1897-1963) både arbeidet og var medeier i firmaet. Harald tok mesterbrev etter å ha gått i lære hos søsteren Margit. Før han flyttet til Haugesund, hadde han gått i «klisjélære» hos Dreyer i Stavanger. Harald Petersen var leder både for Håndverkerlauget og Haugesund Fotolag en periode. Han tok mye av mørkeromsarbeidet, men skal også ha vært mye rundt på oppdragsfotografering i byen, både av familiegrupper, skoleklasser og konfirmantgrupper, men også forretninger og industri. Han laget også kinoreklame for bedrifter. Vivi Nilsen (1887-1985), også utdannet fotograf, var ansatt i firmaet i mange år. Hun kom fra Fredrikstad og hadde sin læretid hos fotograf Giblausen og fotograf Finne i Oslo. I Haugesund arbeidet hun først hos Monclair, før hun begynte hos Margit Petersen. De siste årene firmaet eksisterte, var det Vivi som fotograferte mest i atelieret, mens Margit retusjerte. Vivi tok også mye av oppdragsfotograferingen av bedrifter og grupper rundt om i byen.

Sangbrigaden & Strengemusikken i Frelsesarmèen, 1940. Foto: MHB-F.003983, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Sangbrigaden & Strengemusikken i Frelsesarmèen, 1940. Foto: MHB-F.003983, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Arbeidsrommet i Nils Skoglands butikk, 1933. Foto: MHB-F.003974, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Arbeidsrommet i Nils Skoglands butikk, 1933. Foto: MHB-F.003974, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Rådhusplassen og rådhuset i Haugesund, 1949. Foto: MHB-F.003919, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Rådhusplassen og rådhuset i Haugesund, 1949. Foto: MHB-F.003919, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Kaianlegg ved fryseriet IGLO, 1940. Foto: MHB-F.003545, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Kaianlegg ved fryseriet IGLO, 1940. Foto: MHB-F.003545, Margit Petersen/Karmsund folkemuseums fotosamling.

Margit Petersen døde brått i 1955, og broren drev firmaet videre til 1964, da det ble avviklet. Karmsund folkemuseum fikk da glassplatearkivet med negativregister og alfabetisk ordnet kunderegister. Negativarkivet utgjør 97 246 glassplater. Tidligere museumsstyrer Nils Henrik Thuastad beskriver overtakelsen av arkivet 5. mai 1964 i sin dagbok:

«I styremøte 30. april vart det vedteke å overta fotografiplatesamlingen etter Margit Petersen, og i dag er me byrja flytta han frå atelieret på Torget til Jonas Lies gt. 10. Det blir eit svært arbeid.  Katalogen – det er heldigvis fullstendig katalog – omfattar kring 100.000 nr. og kvart nr. som regel fleire plater. Eg har fått folk og lastebil frå kommunen. Platene er hovudsakleg lagra på høgaste rotlemen med smale og kronglete trappar, i alt 3 høgder ned. Så blir det å få plassert dei i Jonas Lies gt. Det vil nok og by på store vanskar. Platene går tilbake til 1926 da M. P. tok til med eige fotografisk atelier, og rekk heilt til nå».

Glassplatearkivet etter Margit Petersen er fremdeles bevart i sin helhet ved Karmsund folkemuseum. Det er en unik kilde til byens og distriktets historie. Hun var en dyktig atelierfotograf, og mange av byens tidligere og nålevende innbyggere, både barn, ungdom og voksne, er fotografert hos henne. I tillegg er motiver fra lag, foreninger, næringsliv og bedrifter godt representert i arkivet. Glassplatesamlingen er en stor og betydningsfull del av Karmsund folkemuseums fotosamling, og motivene er mye brukt, både i museets egen formidling og i lokalhistoriske utgivelser og bøker.

Litteratur:

Risa, Lisabet, 2011: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Stavanger.

Kilder:

Nils Henrik Tuastads dagbok III, 1959-1973, Karmsund folkemuseums arkiv.
www.digitalarkivet.no