Hvordan et arkiv med kasserte sjømannspass bidrar til nye fortellinger om krigsseilere fra Stavanger.
Anne Tove Austbø og Anna Helgø, Stavanger maritime museum
Kravene til identifikasjon av utenlandske sjøfolk ble skjerpet i løpet av 1. verdenskrig. Fra 1916 forlangte Storbritannia at alle utenlandske sjøfolk og andre reisende måtte ha pass for å gå i land på De britiske øyene og Irland. Alle måtte søke om tillatelser før de dro, og de måtte ta passbilder og levere fingeravtrykk. Passene var gyldige i ett år.
Sjøfolkene hadde dermed ofte med seg både personlige mønstringsbøker og offisielle pass som viste hvilke skip de hadde hyre på, hvilken stilling de hadde og hvor lenge de arbeidet om bord. I tillegg utstedte britiske myndigheter papirer på at de hadde tillatelse til å gå i land i Storbritannia.
Politimesterens samling av kasserte sjømannspass havnet på Stavanger maritime museum
I samlingene til Stavanger maritime museum finnes det ulike privatarkiver og personlige dokumenter, blant annet pass, mønstringsbøker og id-papirer som har tilhørt sjøfolk fra Stavanger-regionen. Et av disse arkivene ble gitt til museet av Politimesteren i Stavanger og omfatter pass og id-dokumenter fra rundt 20 personer. Disse dokumentene er tydelig merket med «kassert». Dette kan tyde på at de egentlig skulle gått til destruksjon, men at noen har sett den kulturhistoriske verdien, og dermed sørget for at de heller kom til museet.
Dokumentene er interessante på mange vis, ikke minst fordi de ble utstedt i årene 1915-1918 og dermed også knyttes til 1. verdenskrig (1914-1918) og årene umiddelbart etterpå. De fleste av passene i samlingen fra Politimesteren er fra tiden rett etter at de nye kravene ble innført.
Hvert enkelt dokument er knyttet til en bestemt person, og i noen tilfeller er det flere ulike typer id-papirer om samme person. Samlingen viser dermed den store bredden i ulike typer dokumenter utenlandske sjøfolk måtte frambringe, alt etter hvilke land skipene deres gikk til.
Både dokumentene og fotografiene viser imidlertid at det tok litt tid før kravene førte til en standardisering av hvordan dette ble ordnet i praksis. Noen av id-papirene er ikke pass i vanlig forstand, men offisielle id-papirer utstedt av norske konsulater i utlandet. Noen av disse er skrevet på konsulatets offisielle brevpapir med trykt brevhode, mens det i andre tilfeller er brukt ordinært brevpapir. Fotografiene er stiftet på papiret. Fingeravtrykkene er ikke med på alle dokumentene.
Flere av fotografiene viser at sjøfolkene har gått til fotografen kledd i sine fineste klær, mens andre ser ut til å være tatt i en mer improvisert situasjon, trolig mens de var på reise. Noen av bildene viser også hvor hjerteskjærende unge noen av disse sjøfolkene var da de dro til sjøs for første gang.
Passene bidrar til at Stavanger maritime museum kan fortelle nye historier om sjøfolkenes opplevelser under første verdenskrig
Samlingen fra Politimesteren i Stavanger ble nylig gjennomgått og digitalisert, men er foreløpig ikke utforsket i sin fulle bredde. I utstillingen Sjøfolk i krig forteller vi om hvordan de to store krigene i Europa på 1900-tallet påvirket livene til sjøfolk som arbeidet om bord i norske handelsskip under de to krigene, og om samfunnet hjemme i Norge.
Både under første verdenskrig og andre verdenskrig havnet skip fra Stavanger midt i skuddlinjen. Historiene til krigsseilerne under første verdenskrig er imidlertid mindre kjent enn fortellingene fra andre verdenskrig. Det er lengre tilbake tid, og Norge deltok heller ikke aktivt i krigen – vi var et nøytralt land.
Sjøfolkene som seilte for norske rederier opplevde imidlertid krigshandlingene på nært hold. Svært mange norske skip ble bordet av tyske krigsskip og mistenkt for å føre kontrabande i lasten. Dette var last som ble regnet som ulovlig å frakte for nøytrale stater, fordi det ville bidra til å styrke en av de krigførende statene. Norge var som nøytral nasjon forpliktet til å følge internasjonale avtaler og behandle alle krigførende land upartisk. Til gjengjeld var de krigførende partene forpliktet til å la de nøytrale skipene få seile uten angrep. Likevel gikk mer enn 900 norske skip tapt i krigshandlingene og om lag 2000 sjøfolk mistet livet.
Arthur Ernst Bergs rekonstruerte livshistorie
Ved å bruke opplysningene fra passet til Arthur Ernst Berg som utgangspunkt for å grave videre i hans historie, kunne vi fortelle bruddstykker av livet hans. Stempler i passet ble satt sammen med opplysninger i mønstringsruller som kan leses på digitalarkivet.no, sjøforklaringer over skipsforlis under første verdenskrig, folketellinger, dødsannonser, kirkebøker og annen informasjon. Han ble en representant for de mange unge sjøfolkene fra Norge som gjennomlevde første verdenskrig.
Arthur Ernst Berg ble født i Stavanger i 1899, foreldrene forsvant tidlig ut av livet hans, og i 1915 hadde han som 16-åring fått hyre som byssegutt og steward. Han arbeidet seg opp til lettmatros/jungman om bord i flere norske skip som fraktet varer over Nordsjøen til Storbritannia.
Underveis opplevde han trolig to torpederinger, kanskje flere. Vi vet at han var om bord i M/S «West» fra Tvedestrand da skipet ble senket 12. februar 1917, og vi finner ham som vitne i den offisielle skipsforklaringen som ble avholdt i London noen dager etterpå. Videre forteller en innførsel i passet 22. mars 1917 fra det norske konsulatet i London at han var «shipped today on board the Norwegian steamer Langfond of Stavanger 22». Dette tolker vi til at han fikk fri hjemreise fra England etter å ha vært med på torpederingen av M/S «West», og deretter vitnet i høringen i London. Stemplet fra Langfond samme dag viser at han var påmønstret. Dermed var Arthur heldig, og slapp å gå lenge og vente på hjemreise etter en torpedering. I norske aviser fra denne tiden kan vi lese om mange tilfeller hvor norske sjøfolk måtte vente i ukevis i britiske byer på å få komme videre.
Stemplene viser imidlertid at han trolig ikke dro hjem, men ble med videre. 30. mars 1917 melder han seg hos politiet i South Shields nær Newcastle. 2. april har han stempel som påmønstret på Langfond, og 18. april går han i land i Liverpool.
Kort tid før dette, den 1. februar 1917, hadde den tyske krigsmakten innført «uinnskrenket ubåtkrig». Nå fikk ikke nøytrale norske skip varsel før skipene ble angrepet av ubåter og torpedoer, og tapene av både menneskeliv og skip økte dramatisk. Var kanskje dette grunnen til at han foretrakk å bli i England? Eller var det ikke så mye som trakk ham hjemme i Stavanger? Eller valgte han å følge med skipet han var om bord i? Vi har ikke funnet bekreftelse på at han var med under torpederingen av Langfond 28. april 1917, men det er ikke usannsynlig.
Vi følger ham videre med hyre på minst ett annet skip før krigen var over. Han fikk deretter tillatelse til å returnere til Norge som passasjer som «Repatriated Seaman» på S.S Låtefoss 15. mai 1917. Ca. en drøy måned senere torpederes også dette skipet.
Passet til Arthur utløp i oktober 1917, så deretter må vi ty til andre kilder for å følge ham videre. Mønstringsrullene for sjøfolk viser at Arthur fortsatte som sjømann etter krigen, fram til han i 1922 rømte fra skipet D/S «Porsanger» mens det var innom Boston i USA. Vi har en teori om at han noen år senere arbeidet på en gård i Wisconsin, men det er ikke helt bekreftet. Så vet vi ikke mer om livet til Arthur Ernst Berg.
Gjennom media har vi kommet i kontakt med familiemedlemmer, men vi er ikke kommet lengre i arbeidet med å spore opp flere opplysninger. Vi tar gjerne imot henvendelser som kan utdype denne historien.
Arthur Ernst Berg
09.12.1899: Født og bosatt i Stengaten.
14.01.1900: Døpt i Domkirken.
1910: Bor hos fosterfar og morfar, tolloppsynsmann Ljovat Olsen i Brønngata 11.
09.10. 1916: Får utstedt pass til England i Stavanger, som gjelder til 9. oktober 1917.
20.01.1917: Arthur Ernst Berg går i land i Hull og får stempel i passet.
11.02. 1917: Arthur er lettmatros om bord på M/S «West» som går fra Hull med destinasjon Treport i Normandie, Frankrike.
12.02. 1917: M/S «West» blir stanset av en tysk ubåt og blir skutt i senk.
15.02. 1917: Passtempel fra East Suffolk Police.
16.02. 1917: Sjøforklaring for M/S West avholdt i London. Arthur Ernst Berg er vitne.
21.02. 1917: Passtempel fra Metropolitan Police. K. Division og fra sjømannshjemmet Scandinavian Home Poplar.
22.03. 1917: Innførsel i passet fra det norske konsulatet i London: «Shipped today on board the Norwegian steamer Langfond of Stavanger».
22.03. 1917: Passtempel om påmønstring om bord i Langfond.
30.03. 1917: Passtempel fra politiet i South Shields.
02.04.1917: Påmønstring på D/S Langfond.
28.04. 1917: Langfond forliser.
30.04.1917: Arthur Ernst Berg går i land i Liverpool.
14.04 1917: Mønstrer på et ukjent skip i Liverpool.
15.05 1917: Stempel fra D/S Laatefos med innførsel i passet fra den norske konsulatet: Permission parted to embarcas passenger (Repatriated Seaman), returning to the home in Norway.
21.06. 1917: D/S Laatefos torpederes uten varsel mens skipet var på reise Drammen – Manchester.
18.01.1922: Anmeldt for rømning fra skipet D/S «Porsanger» mens det var i Boston i USA.
