Av og til må vi klype oss i armen for å være sikre på at vi ikke drømmer. Det var tilfellet utpå ettermiddagen 17. januar 2018. Foranledningen for hendelsen fant sted en måned tidligere. 13. desember 2017 fikk Jærmuseet en telefon fra Øystein Bloch Johnsen. Han henvendte seg til museet på vegne av arvingene etter Johnny Jenssen med spørsmål omkring museet var interessert i å overta fotosamlingen etter Johnny. Den skulle visstnok bestå av flere hunder tysktatte foto fra lokalområdet under andre verdenskrig, foto fra kronprinsens trondheimsbesøk i oktober 1945, fra 333 skvadronens virke fra Sola Sjø mellom 1946 og 1950, fra aktiviteten ved Vatneleiren mellom 1950 og 1957, samt mye mer. Dette vakte selvsagt umiddelbar interesse. Det ble avtalt at museet og arvingen etter Johnny skulle møtes utpå nyåret for å se nærmere på samlingen – og for en samling det viste seg å være snakk om! Samlingen bestod av mangfoldig hundre bilder, av usedvanlig god kvalitet. Både hva angår bildenes fotografiske kvalitet og motivutvelgelsen.
Da vi så igjennom bildene var det spesielt de tyske bildene som skapte forundring. Et større antall av dem hadde brente kanter. Noen var til og med halvveis brent opp. Fremfor å ha ødelagt bildene gav disse brennmerkene dem større verdi! I hvert fall om du ser på bildene med museale øyne. Da arvingene etter Johnny fikk spørsmål omkring brennmerkene på bildene fortalte de nemlig den dramatiske historien til den tyske delen av fotosamlingen.
Johnny Jensen ble født i Stavanger 3. august 1923. Gjennom oppveksten bodde han på Sølvberget i Stavanger. Da krigen kom til Norge 9. april 1940 jobbet han med løssalg av aviser. Under krigen begynte han etter hvert i lære som fotograf hos Fotograf Norland.
Som fotograflærling fikk han tilgang til et omfattende fotomateriale tatt av de tyske styrkene i Norge, ettersom tyskerne rett som det var kom innom fotoforretningen for å fremkalle filmene sine. Rett som det var fremkalte Johnny bildene dobbelt opp for å snike unna et eksemplar til seg selv. Disse bildene oppbevart han i skjul hjemme til seg selv hvor han bodde med sine foreldre. Ved enkelte anledninger ble bildene på kveldstid tatt frem for skjulestedet for gjennomsyn. Ved en slik anledning ringte det på døren til familiens leilighet. Faren åpnet døren. Utenfor stod det Johnny oppfattet som en politimann. Av frykt for at den fremmede skulle komme inn og se de høyst ulovlige fotografiene hev han dem umiddelbart i ovnen. Like etterpå viste deg seg at det hele var en uskyldig henvendelse. Politimannen forlot stedet uten å gå inn i leiligheten. Bildene ble da reddet ut av ovnen, men en del av disse var for alltid merket av varmen og ilden.
Jærmuseet ønsker med dette å takke Johnny Jenssens datter, Bjørg Bloch Johnsen, og hans svigersønn, Thor Inge Enoksen, for den flotte gaven. Øystein Bloch Johnsen fortjener også en takk for å ha fungert som kontaktperson mellom arvingene og museet.
