Boka presenterer over 300 fotografi frå perioden 1880-1940 frå Ryfylke-kommunane Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Fotografia vert presentert tematisk i fire store kapittel med introduksjonstekst til. Tema er folkelivsbilete, arbeidslivsbilete biletlandskap og ferdaminne. Denne boka viser ikkje minst kor mange verdfullle amatørfotografi som finst kringom i private heimar og kor viktig det er å sikra desse for ettertida.
I 2005 laget Stavanger Sjøfartsmuseum en jubileumsutstilling for å markere at det var 150 år siden Lauritz Haaland ble født. Kvitsøy-kunstneren var en av Norges best kjente marinemalere. Fra sitt hjem i Ydstebøhavn på Kvitsøy dokumenterte han samtiden og kystkulturen som omga ham.
Motivene i maleriene hans var ofte basert på fotografier han hadde tatt på forhånd av landskap og hendelser. På Stavanger Sjøfartsmuseum finnes det en samling på omtrent 220 fotografier som Haaland tok på Kvitsøy og andre steder langs norskekysten. Originalnegativene finnes på glassplater i museets samlinger, men kvaliteten på mange av fotografiene er dårlig. Noen av Lauritz Haalands positiver er bevart i Kvitsøy kommunes fotoarkiv.
Mens jubileums-utstillingen la vekt på Lauritz Haalands malerier, har vi i denne nettutstillingen valgt å fokusere på fotografiene han tok.
Lars Lauritz Larsen Haaland ble født 12 november 1855 på gården Haaland på Kvitsøy. Han utdannet seg som skipsbygger på det store verftet Dekke i Bergen midt i 1870- årene, og det var her hans kunstneriske interesse ble vekket. I 1880 dro han til Kristiania hvor han var elev ved Bergslien malerskole og ved Den Kongelige Malerskole. I 1884 debuterte han på Høstutstillingen, og i 1880- og 1890- årene deltok han på en rekke utstillinger i Stavanger, Kristiania, Trondheim og Bergen. Maleriene hans var populære og solgte over hele landet. De ble også utstilt i utlandet, blant annet i Hamburg og Chicago.
Bortsett fra noen år i Bergen og Kristiania bodde han på Kvitsøy største delen av sitt liv, og det var fra kystsamfunnet på Kvitsøy han ofte hentet motivene sine fra. I 1883 giftet han seg med Ingeborg (Inga) Severine Henrichsen. Av seks barn vokste Trygve, Erling og Laurentza Severine (Lully) opp.
I 1889 bygde Lauritz Haaland en staselig sveitservilla i Ydstebøhavn, like under Kvitsøy fyr. Her etablerte han atelieret sitt. Haaland var en markant og respektert skikkelse på Kvitsøy, og det går ord om at barna på Kvitsøy hadde hilseplikt når de møtte Lauritz Haaland på veien. I 1898 ble han valgt inn i herredsstyret, og i 1902 laget han en altertavle som han siden donerte til Kvitsøy kirke. Den sto i kirken frem til 2003, og har nå fått plass i bedehuset.
Kvitsøy ligger midt i skipsleden for skipstrafikken langs norskekysten og over Nordsjøen. Dette har gjort øyen til et viktig knutepunkt. Ved det trange Leiasundet står varder og et stort 4 meter høyt steinkors som i tusen år har markert innseilingen. Leiasundet er en gammel fiskerihavn, og mange trauste fiskere og kjente notbaser har bodd her. Kvitsøy fyr ble bygd i 1700, og siden 1720-årene har Kvitsøy vært base for organisert losvirksomhet.
På Kvitsøy har menneskene alltid vært avhengige av ressursene i havet. Ydstebøhavn i vest og Leiasundet i øst er gamle fiskerihavner. På Lauritz Haalands tid fisket man særlig sild, mort og hummer her. Under de store fiskeriene kunne hundrevis av fiskebåter ligge ved Kvitsøy. Silden ble brakt inn til sjøhusene for salting og eksport til østersjølandene, og hummer-oppkjøpere kom med skip fra Holland, England og Skottland.
Fotomotivene preges av Haalands nære kjennskap til skips- og båtbygging, de lokale fiskeriene, landskapet og dyrelivet på Kvitsøy. Typiske motiver i fotografiene hans er fiskere og bruksbåter på sjøen. Fiskerne er opptatt med hummer-, makrell-, og sildefiske. Det er også mange motiver av sjøfolk og arbeid ved naust og båthus på land.
Fotografiene til Lauritz Haaland gir et viktig innblikk i kystkulturen på Kvitsøy og i Rogaland i en periode hvor tradisjonell sjøfart og fiskerier var i ferd med å bli erstattet av ny skipsteknologi og fangstmetoder.
