Thea Larsen

Thea Larsen var født på Bokn i 11.08.1847 og døde 7.8 1934 i Haugesund, 86 år gammel. Da hadde hun levd nesten hele sitt liv i Haugesund, og var en kjent og respektert dame i byen. Hun arbeidet både som lærerinne, bokhandler, musikkhandler, postkortprodusent, og ikke minst, -hun var en dyktig amatørfotograf.

Hun var datter av skipsreder og sildesalter Mons Larsen (f. 1813-1887) og Cecilie Asbjørnsdotter Larsen (f. 1824), som hadde åtte jenter og to gutter. Ifølge en nekrolog i Haugesund Dagblad i 1934, skal hun ha flyttet hjemmefra allerede 13 år gammel. Men hun ble konfirmert på Bokn 2. november 1862, og det er mer sannsynlig at hun flyttet til Haugesund rett etter konfirmasjonen, 15 år gammel.

Portrett av Thea Larsen. Dette kan være Thea Larsen som konfirmant i 1862. Ukjent fotograf. MHB-F.010415, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Portrett av Thea Larsen. Dette kan være Thea Larsen som konfirmant i 1862. Ukjent fotograf. MHB-F.010415, Karmsund folkemuseums fotosamling.

I folketellingen for 1865 er Thea, eller Ingeborg Dorothea som hun egentlig het, oppført med bosted i Haugesund, adresse Fastlandet 6, hos sin søster Anna (1840-1914), som hadde giftet seg med kjøpmann Peder Amlie. Thea var da 18 år gammel. Det er mulig Thea bodde hos sin søster helt fra hun kom flyttende til byen.

Fru Cecilie Asbjørnsdatter Larsen Kro, med sine døtre. Sittende foran fra venstre: Anna (1840 – 1914), g.m. Peder Amlie i Haugesund. Cecilie Larsen (1812 – 1881). Marie (1838-1950), g.m. Arenth Anda. Stående bak fra venstre: Cecilie, Karen, Thea, Laura (1855-1877) g.m. Arne Lothe i Haugesund og Alida. The Larsen bor sannsynligvis ennå hjemme på denne tiden, og fotografiet må ha vært tatt før hun konfirmerte seg i 1862. Ukjent fotograf, MHB-F.010409,Karmsund folkemuseums fotosamling.

Fru Cecilie Asbjørnsdatter Larsen Kro, med sine døtre. Sittende foran fra venstre: Anna (1840 – 1914), g.m. Peder Amlie i Haugesund. Cecilie Larsen (1812 – 1881). Marie (1838-1950), g.m. Arenth Anda. Stående bak fra venstre: Cecilie, Karen, Thea, Laura (1855-1877) g.m. Arne Lothe i Haugesund og Alida. The Larsen bor sannsynligvis ennå hjemme på denne tiden, og fotografiet må ha vært tatt før hun konfirmerte seg i 1862. Ukjent fotograf, MHB-F.010409,Karmsund folkemuseums fotosamling.

Det er ikke mulig å finne Thea i folketellingen for 1875. Hun kan på denne tiden ha tatt utdanning og arbeidet som lærerinne, i Haugesund eller et annet sted. I 1888 var hun i alle fall i byen igjen, ansatt som lærerinne på Haugesund høyere middelskole. Hun ble fotografert sammen med resten av lærerpersonalet i juni 1888.

Lærerpersonalet ved middelskolen fotografert i juni 1988. Bakerste rekke f. v: frk. Thea Larsen, Torger Strømme, Børge C. Nielsen (senere Mosgren), John Kvaale, J. L. Aubert, Johannes Nielsen (senere Mosgren) og John A. Døsseland. Foran f.v: frk. Erna Eide, frk. Anna Halvorsen, Lauritz Halvorsen (skolebestyrer), frk. Martha de Seue og frk. Martha Nymann. Fotograf: Peder Amlie jr. Karmsund folkemuseums fotosamling MHB-F.002503.

Lærerpersonalet ved middelskolen fotografert i juni 1988. Bakerste rekke f. v: frk. Thea Larsen, Torger Strømme, Børge C. Nielsen (senere Mosgren), John Kvaale, J. L. Aubert, Johannes Nielsen (senere Mosgren) og John A. Døsseland. Foran f.v: frk. Erna Eide, frk. Anna Halvorsen, Lauritz Halvorsen (skolebestyrer), frk. Martha de Seue og frk. Martha Nymann. Fotograf: Peder Amlie jr. Karmsund folkemuseums fotosamling MHB-F.002503.

Thea Larsen forlot læreryrket og gikk etter hvert over til å arbeide i S. Lothes bokhandel. I 1890-årene etablerte hun et eget forlag – Thea Larsens forlag. Der utga hun blant annet prekener holdt av Jacob Kielland. I 1893 ble det i kommisjon hos Thea Larsen utgitt en bok med tittelen «To Modforedrag mot «Fritænkeriet». Foranlediget ved Kristofer Jansons Lære».
I mindre byer var det en gammel regel at det var byens bokhandlere som tok seg av formidlingene og arrangementene når det ble avholdt konserter eller teaterforestillinger. Bokhandler S. Lothe arrangerte det meste av teaterforestillingenes billettsalg og arrangement på slutten av 1800-tallet. Da Thea Larsen rundt 1900 etablerte en egen musikkforretning og konsertbyrå i Strandgt. 156, hadde hun mange ben å stå på.

Postkortprodusent

Thea Larsen var en av de første postkortprodusentene i Haugesund, etter at Postvesenet i Norge i 1905 tillot at adresse og tekst ble publisert på samme side av et postkort. Karmsund folkemuseum har 150 glassplater etter henne fra perioden 1890-1920. Samlingen inneholder både landskapsbilder og byprospekt, og mange er typiske postkortmotiver fra denne perioden. Under Kong Haakon og Dronning Mauds kroningsferd i 1906, fotograferte Thea Larsen både i Stavanger, Haugesund og Bergen. Målet hennes har nok vært å produsere postkort fra denne store begivenheten. Tittelen «Kongebesøket» og Eneberettiget Th. L. 1906» på en glassplate med motiv fra Haugesund, tyder på det.

Under kongebesøket i 1906 var Thea Larsen i Torggaten og fotograferte da kongeskipet la til. Kan hun ha stått i kjøpmann Peder Amlies hus i Torggt. 3? Dette er et eksempel på et motiv som ble trykket som postkort. På glassplaten er det skrevet «Kongebesøget.»t «Eneberettiget Th. L. 1906». Fotograf: Thea Larsen MHB-F.007862, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Under kongebesøket i 1906 var Thea Larsen i Torggaten og fotograferte da kongeskipet la til. Kan hun ha stått i kjøpmann Peder Amlies hus i Torggt. 3? Dette er et eksempel på et motiv som ble trykket som postkort. På glassplaten er det skrevet «Kongebesøget.»t «Eneberettiget Th. L. 1906». Fotograf: Thea Larsen MHB-F.007862, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Det var postkortproduksjonen til hjemmemarkedet som dominerte på denne tiden. Postkortene ble brukt som jule- nyttårs- og påskehilsener, både lokalt og til slekt og venner i USA. I byene fikk kjente bygninger, kirkene, gater og torg egne kort (Risa 2011). Thea Larsen fotograferte blant annet Vår Frelsers kirke i Haugesund og flere andre kirker i regionen.

På denne glassplaten har Thea Larsen påført tittel og signatur. Det er usikkert om hun har brukt akkurat dette bildet til postkortproduksjon, men motivet var i alle fall vanlig. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007847, Karmsund folkemuseums fotosamling.

På denne glassplaten har Thea Larsen påført tittel og signatur. Det er usikkert om hun har brukt akkurat dette bildet til postkortproduksjon, men motivet var i alle fall vanlig. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007847, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Nasjonalromantiske fotografier

Som andre landskapsfotografer rundt 1900, komponerte hun fotografiene sine i en nasjonalromantisk tradisjon, og søkte tydelig spesielle utsiktspunkt og stemninger i mange av bildene sine. Nasjonalromantikkens verdiladning av den norske naturen utgjorde en forutsetning for fotografenes tematisering av landskapet (Erlandsen 2000). På samme måte som kunstnerne brukte spesielle bildemessige grep og utforminger for å understreke elementer i naturen, brukte flere fotografer de samme grepene når de tematiserte landskapet. Dette er tydelig i en del av Thea Larsens fotografier, der storheten og dramatikken i naturen framheves.

Her er det benyttet høydeformat for å framheve den ville fossen og elven. Slike utsnitt var vanlige i landskapsfotograferingen. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007839, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Her er det benyttet høydeformat for å framheve den ville fossen og elven. Slike utsnitt var vanlige i landskapsfotograferingen. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007839, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Thea Larsen fotograferte også mye som privatperson. I fotografiene hennes ser vi blant annet hvordan borgerskapet i Haugesund tok i bruk naturen som en fritidsarena. De private bildene hennes viser også ofte en intimitet som ikke var vanlig å gjengi på denne tiden. Menneskene på bildene slapper av foran kameraet, og Thea Larsen har fanget opp øyeblikk og situasjoner som er unike kilder for ettertiden. Hun fotograferte for det meste lokalt, i Haugesund, men og på reiser, blant annet i høyfjellet. Det er både kyst- og fjelllandskap i samlingen etter henne, og motiver både med og uten mennesker.

Utflukt og rast i byheiene i Haugesund, rundt 1900. I bakgrunnen sees Krokavatnet. Området var et populært utfluktsmål på denne tiden. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007796, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Utflukt og rast i byheiene i Haugesund, rundt 1900. I bakgrunnen sees Krokavatnet. Området var et populært utfluktsmål på denne tiden. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007796, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Tre damer på tur i høyfjellet. Sannsynligvis er motivet fra et fjellparti i nærheten av Røldal eller Haukeli. Damene slapper av i lyngen, og en av dem ser også ut til å ha sovnet, med avisen liggende over seg.Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007809, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Tre damer på tur i høyfjellet. Sannsynligvis er motivet fra et fjellparti i nærheten av Røldal eller Haukeli. Damene slapper av i lyngen, og en av dem ser også ut til å ha sovnet, med avisen liggende over seg.Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007809, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Landskapsfotografiet og piktorialismen

Thea Larsen var amatørfotograf, men hadde et blikk for gode komposisjoner. Mange av hennes landskapsbilder kan sees som en del av den fotografiske retningen som ble kalt piktorialismen. Det var en retning som søkte å heve fotografiet til kunst ved å få det til å ligne mest mulig på maleri. Stemningsbilder der menneskene sitter med ryggen til fotografen og oppslukt i naturen reflekterer den romantiske og estetiske meditative relasjonen til landskapet (Larsen og Lien 2006). De to bildene nedenfor er eksempel på komposisjoner innen denne retningen.

En mann sitter med ryggen til fotografen og skuer utover mot Vibrandsøy, vest for Haugesund. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.003007, Karmsund folkemuseums fotosamling.

En mann sitter med ryggen til fotografen og skuer utover mot Vibrandsøy, vest for Haugesund. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.003007, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Kvinnene sitter med ryggen til fotografen og ser ut på havet og seilskuten som passerer. Stedet er Kvalen, like nord for Haugesund, og de sitter like ved den gamle fyrlykten. Det er ingen tvil om fotografens komposisjon, med kvinnene og seilskuten som sentrale element i bildet. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.003021, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Kvinnene sitter med ryggen til fotografen og ser ut på havet og seilskuten som passerer. Stedet er Kvalen, like nord for Haugesund, og de sitter like ved den gamle fyrlykten. Det er ingen tvil om fotografens komposisjon, med kvinnene og seilskuten som sentrale element i bildet. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.003021, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Gjennombruddet for piktorialsimen i Norge ble i stor grad synonymt med gjennombruddet for fotografi som eget kunstnerisk uttrykksmiddel. Flere av bildene til Thea Larsen er landskapsbilder uten mennesker, og hennes stemningsfulle utsnitt av landskapet antyder en mer kunstnerisk retning enn den rent dokumentære sjangeren.

Stemningsbilde med Røldalsvatnet i bakgrunnen. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007828, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Stemningsbilde med Røldalsvatnet i bakgrunnen. Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007828, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Et tjern med vannliljer og myrull.Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007821, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Et tjern med vannliljer og myrull.Fotograf: Thea Larsen, MHB-F.007821, Karmsund folkemuseums fotosamling.

Litteratur:

Dybdahl-Henriksen, H., 1952: Sang og musikkliv i Haugesund 1867-1945 Bind II. Haugesund.

Ekeberg, Jonas og Harald Østgaard Lund (red.), 2008: 80 millioner bilder. Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005. Oslo

Erlandsen, Roger, 2000: Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Om fotografiens første hundre år i Norge – 1839-1940. Våle.

Risa, Lisabet, 2011: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Stavanger.

Larsen, Peter & Sigrid Lien 2007: Norsk fotohistorie.Frå daguerreotypi til digitalisering. Oslo.

Kilder:

www.digitalarkivet.no

Nekrolog, Haugesund Dagblad 08.08.1934.