Blant noen esker med bilder, album, klisjeer og trykksaker fra Norsk grafisk museum dukket det i høst opp et postkortalbum. Det viste seg at det ikke var knyttet noe informasjon til albumet, og bildene tydet ikke på at albumet hadde noen tilknytning til grafisk virksomhet. Som fotoarkivar søker man gjerne svar på spørsmål som: hvem har tatt bildene, når og i hvilken sammenheng ble de tatt, hvem har eid dem, hvordan har de brukt bildene og hvordan havnet albumet på museet? Her stod vi på bar bakke. Men et album rommer så mange historier at vi snart hadde et bilde både av postkortfotografenes virksomhet, alle de små og store forlagene og av levde liv for over hundre år siden.
I denne artikkelen vil jeg bruke albumet som et eksempel på hvordan digitaliserings- og katalogiseringsarbeid kan gi gjenstandene nye meninger og gi ny kunnskap om en annen tid og kultur.
POST KORT ALBUM
Innenfor permene trukket i grønn tekstil lå det 120 postkort, noen var omhyggelig satt inn i kronologisk rekkefølge, to på hver side, mens andre lå hulter til bulter. Med få unntak var kortene adressert til Olava Lunde, telegrafist fra Stavanger, i perioden 1902-1913. 117 av bildene er trykte fotografier (noen er på fotopapir), et postkort er i skinn og to er tegnede illustrasjoner.
De to første bildene viser steder Olava bodde over lengre tid, Hetlandsgaten 2 i Stavanger og Steinnesvåg på Finnøy. Resten av kortene er for det meste fra korrespondanser mellom Olava og venninner. Motivene er først og fremst hentet fra byer og bygder, men det er også noen postkort med bilde av privatpersoner eller fra unionsoppløsningen.
I et album er bildene satt inn i en kontekst sammen med tekst, plassering, formgiving og bruksspor, som løstliggende bilder, samlinger og arkiv ellers ikke har. Bare det at postkortene er satt inn i et album tyder på at de har hatt en spesiell betydning for eieren. Hvert postkort rommer små bruddstykker fra levde liv. I et album blir bruddstykkene satt sammen til en større helhet. Til slutt kan vi se konturene av en hel historie.
Albumet vekket nysgjerrighet. Hvem var Olava Lunde, hvordan kom albumet til Norsk Grafisk Museum og hvem var alle fotografene og forleggerne? I det følgende vil jeg med utgangspunkt i albumet forsøke å danne et bilde av Olava Lundes historie og hvordan det kan ha vært å være yrkesaktiv kvinne i en tid med store omveltninger.
De fleste postkortene kan dateres. Ekspedisjonsdatoen kan stå på poststempelet, avsender kan ha skrevet dato for hilsenen eller fotografen kan ha tatt med årstall sammen med navn. Datoene kan altså enten vise når hilsenen var skrevet, når kortet ble sent fra by til by eller når bildet ble tatt. Mange av postkortene har også kjent fotograf og/eller forlag. Det ville derfor vært mulig å dykke inn i postkortfotografenes og forlagenes historier. I denne omgang har jeg valgt å ikke følge dette sporet videre, men her venter det flere forskningsoppgaver.
POSTKORT I NORGE
Det eldste postkortet i albumet er fra 1902. Da hadde postkortene allerede eksistert i flere år. Det første kjente postkortet med et gjengitt fotografi i Norge, nærmere bestemt Nordkapp, er fra 1887. Dette var fire år etter at myndighetene hadde godkjent privat produksjon av postkort hvor avsender kunne klistre på ferdig frankerte frimerker. Etter dette økte produksjonen og bruken av postkort sakte, men sikkert. Det var først og fremst prospektkort med motiv fra de store byene eller mest besøkte turiststedene.1 Prospektkort er et postkort med bilde av et sted eller en bygning. De tidligste kortene kjennetegnes av stedsprospekter med rom for å skrive hilsen rundt, over eller under bildet. Fra 1905 ble det tillatt med et felt for hilsen på adressesiden, og dermed kunne hele baksiden brukes til bilde.2 Utviklingen er godt synlig i postkortalbumet.
Det ble brukt en litografisk trykketeknikk3 til fremstilling av de første prospektkortene. Ved hjelp av flere trykk med forskjellige farger, kunne man få fine fargebilder. Tidlig på 1900-tallet gikk forlagene over til lystrykk.4 Farger måtte da tilføres enten med pensel eller sjablonger. På mange av disse kortene ser det ut som fargene har blitt påført mer unøyaktig. De fleste kortene forble imidlertid i svart-hvitt.
HVEM VAR OLAVA LUNDE?
Olava Andrea Cathrine Lunde ble født i 1881 i Stavanger. Hun var eldst av de tre barna til skipper Ole Andreas (1845-1903, fra Hundvåg) og Anna Elisabeth Lunde (f. Johnsen, 1854-1910). I 1891 kom broren Trygve, og i 1894 kom lillesøsteren Klara.
I folketellingen fra 1900 er Olava registrert som telegraflærling med bosted hos besteforeldrene, Nikolai og Hanna Johnsen i Stavanger. På denne tiden hadde familien flyttet til Steinnesvåg på Finnøy, hvor foreldrene drev en landhandel. Olava hadde nok måttet flytte ut for å utdanne seg til telegrafist. Kortene frem til 1904 er allikevel adressert til Steinnesvåg, så hun var nok hjemme ofte. I 1903 døde faren. Tre år etter flyttet familien til Stavanger, men de fortsatte å tilbringe juletida på Steinnesvåg frem til og med 1907. I 1907 startet Olava å jobbe som telegrafist i Stavanger, etter å ha jobbet i ett år på telegrafstasjonen i Haugesund. Etter dette bodde hun sammen med søsknene sine i Hjelmelandsgate 2 i Stavanger, med unntak av muligens en periode hos besteforeldrene i 1909 og et kort opphold i Florvåg på Askøy i 1910. Kanskje hadde hun et kortere engasjement som telegrafist der? Det ser ut til at Olava aldri stiftet familie med mann og barn, og hun døde i 1945 i Stavanger.5
KJÆRE NU
Olava var tidlig i 20-årene da hun startet å samle på postkort. De første årene kom kortene fra Stavanger, men etter hvert begynte venninnene å reise rundt i landet, fra Kristiansand i sør til Trøndelag i nord. Flere av venninnene var telegrafister, og mye av venninnenes reising var knyttet til tjeneste i andre deler av landet. De forteller om engasjementer de gleder seg til å være ferdige med, eller som dessverre går mot slutten. Flere ganger ber de Olava om å hilse til kontoret.
“Vet du at Bu er konst. kasserer og jig er konst. i Bus post?”
ST.G 02961-052
I flere av kortene tiltales Olava med kallenavnene “Nu” eller “Polava”. Hilsenene tyder på en tett, humoristisk og vennskapelig tone. Flere av avsenderne bruker også forkortelser istedenfor egne navn, som “Ry”, “RO”, “B” og “An”.
“Og tak for al ærting o.s.v. i det gamle aaret. Din alt andet end kjære Sud”
ST.G 02961-052
Olava må ha vært en flittig skribent selv, og hun takkes ofte for sine brev og kort. I 1912 startet for eksempel venninnen Elisa sitt kort med: “End om jeg havde været saa flink som dig til at glæde mine medmennesker med lidt nyt”. Og det var nettopp det postkortene dreide seg om: å styrke forbindelser og vennskap, ved å formidle hva nytt som hadde skjedd i det siste, som det “deilige” været, besøk i teater, badeturer og lignende, men også om sykdom, død og hverdagslige ønsker.
Hele 45 av postkortene har hilsener knyttet til jul, nyttår og bursdager. Det var altså vanlig å sende en hilsen til disse anledningene, men det var også vanlig å sende hilsener uten noen bestemt tilknytning til høytid eller bursdag. Selv om det er litt flere kort fra sommeren, er det ikke et gjennomgående trekk at venninnene sendte sommerhilsener, slik man gjerne har gjort i senere tid. Olava fikk flest kort i perioden 1904-1912. Det ble nesten ikke sendt noen kort etter frembruddet av første verdenskrig.
1905 blir av kunsthistoriker Ivar Ulvestad kalt for “det betydeligste postkortåret av alle”6. Ulvestad er blant dem som har skrevet mest om postkortenes historie i Norge, med bøkene «Vennlig hilsen. Postkortenes historie i Norge» (1988) og «Norske postkort. kulturhistorie og samleobjekter» (2005). I årene rundt unionsoppløsningen ble det sendt postkort som aldri før. Også Olava Lunde sendte og mottok mange kort dette og det påfølgende året. Syv av postkortene fra 1905 og 1906 er bilder av den nye kongen eller hendelser knyttet til unionsoppløsningen. Noen av disse kortene har ingen påskrevet hilsen eller adresse. Olava må ha kjøpt dem selv, eller fått dem i brev.
Korrespondansen fra en by til en annen må ha gått fort. Postkortene kunne være fremme dagen etter at de ble skrevet. Det ser vi både på poststemplingen, og på innholdet i hilsenene. Flere ganger avtaler de ting som skal skje 1-2 dager frem i tid, som da Olava blir bedt om å kjøpe blomster i byen:
“Kjære Olava Vil du forsørge 3 by buketer til en pris af omkring kr 1;25 pr stykke. Sende hjem med (…) på onsdag saa betaler vi Johnsen for dem. Alt vel. Hjemme ver alle hilset. Hesby 22.02.09. Hendrik Vestbo skal begraves Torsdag, Magrethe kom i gaar.”
ST.G 02961-042.
Kortet ble sendt på mandag, var fremme i Stavanger på tirsdag og blomstene skulle sendes på onsdag, kanskje til begravelsen på torsdag. Olava må ha bodd hos besteforeldrene på denne tiden, mens hun jobbet på telegrafstasjonen i Stavanger.
Fra kontinentet gikk postgangen som regel over bare 2-3 dager.
EN YRKESVEI FOR KVINNER
Den første offentlige telegraflinjen i Norge åpnet i 1855, og få år etter ble de første kvinnelige telegrafistinnene ansatt. Dette var den første offentlige funksjonærstillingen kvinner kunne ha. En grunn var at kvinner ikke krevde like mye lønn som menn, men det var også et mål å åpne yrkeslivet for skikkede kvinner. Antallet kvinnelige telegrafister økte raskt. Dette var et trygt og godt ansett yrke, til tross for at telegrafistinnene ikke fikk gifte seg før i 1906, og da måtte man søke om å få fortsette dersom man ønsket å gifte seg. Det kan nok derfor ses på som typisk at Olava ikke stiftet familie.7
PROSPEKTENE
Motivene er en del av kommunikasjonen mellom Olava og hennes venninner. Vi må anta at de har hatt flere muligheter i valg av motiv, som blant annet illustrerte postkort av nisser. Allikevel er det prospektkortene som er dominerende i albumet. Kan Olava ha fått andre typer postkort også, men valgt å bare sette inn prospektkortene og noen få illustrasjoner, kanskje av det hun så på som viktigst? Bildene sier noe om det de så på som viktig i sin tid, som unionsoppløsningen, Bergensutstillingen og stemmerett for kvinner. En gjennomgang av flere postkortalbum vil avdekke om det var en generell tendens at det ble sendt mest prospektkort, eller om det er spesielt for dette albumet.
Avsenderne har valgt prospekter fra de stedene de befant seg på, slik vi også velger når vi sender postkort hjem fra ferie. I og med at postkortene ble sendt hele året, og ikke bare fra ferie, dominerer motiver fra de stedene der venninnene bodde.
Vi ser av grafen over at Stavanger dominerer på de første postkortene, mens kortene fra 1908 og utover kommer fra mange flere ulike steder. Fra 1908 til 1910 er faktisk ingen kort fra Stavanger, men Bergen blir mer tilstedeværende. Bergen og Finnøy er de mest dominerende stedene i denne tidsperioden. Olava og familien flyttet fra Finnøy i 1906, men var tilbake flere ganger i 1907. Dermed var det naturlig at relasjonene med venner og familie på Finnøy ble opprettholdt gjennom postkorrespondanse i årene som fulgte. Dette var også de første årene hvor Olava, og kanskje også flere av hennes venninner, var ferdig utlærte telegrafister. Det ser dermed ut til at de har fått kortere eller lengre engasjementer andre steder i landet i årene som fulgte. Flere endte i Bergen. Etter hvert ser vi at flere har dratt på rene ferieopphold. Suldal var et populært turistmål tidlig på 1900-tallet, og fra 1911 kommer flere av kortene derfra.
Grafen over viser motivene delt inn i kategorier. Det er en overvekt av bilder som viser landskapet fra litt avstand, enten det er bygdelandskap eller bylandskap. Landemerker og kjente bygninger er også godt representert, i likhet med bygater og parker i byene. Blant prospektkortene er det få nasjonalromantiske fremstillinger av landskapet. Det er flere fremstillinger av kulturlandskap enn av natur. Bygdene er “saklig” dokumentert der de ligger mellom fjord og fjell, ryddige og folketomme. Noen fremstillingsformer går igjen, slik som vi ser på bildet under. Disse kortene har sannsynligvis blitt fremstilt med tanke på både et lokalt marked som ville kunne kjenne igjen sitt hjemsted, og en bredere målgruppe, hvor bygdene representerte norskhet.8 Kanskje Olava samlet på disse postkortene for å kunne reise og oppleve landet (og utlandet) gjennom bildene?
Ivar Ulvestad skriver i boka “Norske postkort” om avbildingen av bygdene som landskaping. Motivene er valgt ut fra forventningene om stedet, og med stedet menes gjerne offentlige bygninger, næringsområder og transportknutepunkter. Også Lisabet Risa fremhever denne formen for gjengivelse av bygde-Norge.9 Jeg vil også fremheve den motivgruppen som er vist i bildet over, hvor bygda vises fra avstand sammen med fjord og fjell, uten fokus på noen bestemte bygninger, knutepunkter eller lignende. Denne motivgruppen etterfølges av flyfotografiene noen tiår senere. Vi finner også slike oversiktskort fra byene, men her er motivene oftere tatt på gateplan, slik at veier, bygninger og landemerker blir fremtredende i bildet.
Begivenhetene rundt unionsoppløsningen er også godt representert. Postkortene var en god anledning for å la alle få se de viktige begivenhetene, og det er et godt spenn i motivene, fra portretter av kongefamilie og utenriksminister til stortingets beslutning om å gå ut av unionen 7. juni 1905. I likhet med to postkort fra avdukingen av statuen av avholdsmannen Asbjørn Kloster mangler flere av bildene fra unionsoppløsningen hilsen på baksiden. Her har gjengivelsen av hendelsene vært av interesse for Olava. Stedskortene og kortene fra viktige hendelser viser til sammen hva som har vært viktig for Olava og hennes venninner i årene frem mot første verdenskrig. Ved å studere flere slike album vil vi kunne utfylle historien om hva som har vært viktig for unge kvinner fra middelklassen.
POSTKORTFOTOGRAFENE OG UTGIVERNE
I mange tilfeller er navn på fotograf, oppdragsgiver og/eller utgiver skrevet på kortet, og det er overraskende mange navn. Dessverre er det ikke alltid lett å skille mellom hvem som er fotograf, utgiver og oppdragsgiver. Perioden er kjennetegnet av en kraftig økning i antallet fotografer og forlag. Ifølge Ulvestad var det en fotograf per 9000 innbyggere i 1875, mens det i 1910 var en fotograf per 3000 innbyggere.10 Postkortenes popularitet og lavere produksjonskostnader var en viktig årsak. Bak albumets norske prospektkort er det rundt 30 kjente fotografer og 20 forlag! Historiker Lisabet Risa er den som i størst grad har samlet en oversikt over postkortfotografene og forlagene i Rogaland.11 Dette har gitt et godt utgangspunkt, men her gjenstår fremdeles mye arbeid. En gjennomgang av postkortalbumene ved arkivene, bibliotekene og museene i fylket, vil gi en oversikt over omfanget av postkortproduksjonen i fylket, med navn på et stort antall fotografer og utgivere. Dette vil ikke bare være et viktig bidrag til norsk fotografihistorie, men også være et viktig hjelpemiddel for videre dokumentasjonsarbeid.
TIDSKAPSELEN
Første gang vi åpnet albumet hadde vi ingen informasjon om tidligere eier eller giver. Det viste seg at albumet var en tidskapsel. Gjennom postkortene kan vi dykke inn i historien om Olava Lunde og hennes omgangskrets i en tid preget av store omveltninger. Vi vet enda ikke hvordan albumet har kommet til Grafisk Museum, men folketellingene har gitt oss et mulig spor. I samme hus som søsknene Olava, Klara og Trygve Lunde (Hetlandsgaten 2 i Stavanger) bodde kjemigraf Alfred Arthur Lederer og stentrykker Peder Olaf Pedersen med kone. Kan det være at albumet har endt opp hos dem med tid og stunder, og at de har hatt noen forbindelse til grafisk museum?
Hvilken betydning har det om vi har en hel historie? Postkortalbumet er en kilde til kunnskap om en person og hennes venner. Dette kan være en god innfallsvinkel for å forstå hvordan livet var for unge voksne kvinner i en tid hvor Norge ble selvstendig og kvinner fikk bedre mulighet for medbestemmelse og selvstendighet i samfunnet. Albumet blir dermed en kilde til refleksjon og kritisk tenkning om det samfunnet vi lever i og skal være med å utvikle. Historier om enkeltmennesker, samfunn og natur inviterer til “refleksjon om at en annerledes verden er mulig, på godt og vondt. Evnen til å forestille seg andre virkeligheter er grunnleggende for å fremme allmenn refleksjon, forståelse og kritisk tenkning” (utdrag fra Museum Stavangers strategiplan).12
Albumet og postkortene vil bli tilgjengelig på digitaltmuseum.no
Noter
1. Ulvestad 2005, s. 21
2. Fotonettverk Rogaland. Fra landskapsprospekt og turistbilete til fotografiske postkort med lokale motiv.
3. Norsk grafisk museum. Om litografiet.
4. Store norske leksikon. Lystrykk.
5. Postkortene, folketellingene for 1900 og 1910, gravminnebasen og Bjørkvik 1993, s.373.
6. Ulvestad 2005, s. 80
7. Solberg 1998 og Hageman 1994.
8. Reiakvam 1977, s. 310.
9. Fotonettverk Rogaland. Fra landskapsprospekt og turistbilete til fotografiske postkort med lokale motiv.
10. Ulvestad 2005, s. 56.
11. Fotonettverk Rogaland. Fra landskapsprospekt og turistbilete til fotografiske postkort med lokale motiv.
12. Museum Stavanger. Strategi 2018-2025: 3. Hva vil vi oppnå: Vår visjon. Utdrag.
Kilder
Bjørkvik, Halvard 1993: Finnøy. Gard og ætt 1. Gardane på sørdelen av Finnøy.
Digitalarkivet. Folketellingene 1900. Hentet fra: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&jt%5B%5D=2
Digitalarkivet. Folketellingene 1910. Hentet fra: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&jt%5B%5D=19
Hagemann, Gro 1994: Kjønn og industrialisering. Universitetsforlaget. Se spesielt kapittel 2.
Museum Stavanger. Strategi 2018-2025. Hentet fra: https://www.museumstavanger.no/uploads/gallery/Museum-Stavanger-strategi-2018-2025.pdf
Reiakvam, Oddlaug 1997: Bilderøyndom, Røyndomsbilde. Fotografi som kulturelle tidsuttrykk. Det norske samlaget.
Slekt og Data: Gravminnebasen. Hentet fra: https://www.slektogdata.no/gravminner
Solberg, Anne 1998: Telehistoriske glimt. Telekommunikasjon før og nå. Norsk Telemuseum. Hentet fra: https://www.usit.uio.no/om/organisasjon/sst/stab/ansatte/bness/tilkoplet/web/7/src/telehistoriske-glimt.pdf. 2. utgave 2006.
Store Norske leksikon 2019: Lystrykk. Hentet fra: https://snl.no/lystrykk
Ulvestad, Ivar 2005: Norske postkort. Kulturhistorie og samleobjekter. N. W. Damm&Søn AS
