Fotosamlingen etter Finn Johannesen

I 2010 fikk Ryfylkemuseet tilbud om å overta fotosamlingen etter Finn Johannessen, en lokal fotograf fra Stavanger. Samlingen kom inn i en brun koffert som inneholdt konvolutter med negativer. De var nummererte, med påskrift om motiv og datering. Det kom også inn en bærepose med samme innhold, et negativalbum og to små pappbokser med ruller med negativer. De hadde påskrift på baksiden.

Av positiver var det 7 pappkartonger med fotokonvolutter og mange løse foto, med påskrift om motivet bakpå de fleste bildene. 9 hvite konvolutter med foto, de fleste med påskrift på baksiden.

Motivene virker tilfeldige, og retter seg mot det fotografen selv var interessert i privat. Tidsperioden er 1917-1953.

Samlingen medførte en del utfordringer som skyldtes lagringstid, kvaliteten på forpakningsmaterialet, dårlige lagringsforhold etc. Fotonegativer som var innpakket i konvolutter hadde klistret seg fast på papiret. På negativfilmene hadde nedbrytningsprosessene begynt.

Madli Hjermann (fotoarkivar for museene i Rogaland) ble på et tidlig tidspunkt i prosessen bedt om hjelp, både med sikring av fotomaterialet, systematisering og digitalisering.

I konvolutt 62 med påskrift «Isbryteren «Krasseie», august 1928» lå 5 negativer som viste et russisk skip liggende i Vågen, Stavanger. Og her begynner historien:

Den italienske polarforsker og luftfartsingeniør Umberto Nobile (18851978) startet i 1926 sammen med Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth en ekspedisjon fra Svalbard med luftskipet «Norge» for å bli først til å passere Nordpolen. Ekspedisjonen var vellykket. Nobile ble verdenskjent, og en bølge av begeistring over teknologiske framskritt gikk over hele verden.

Nobile følte seg inspirert, og med støtte av Mussolini og med hjelp av industri fra Milano fikk han bygd seg sitt eget luftskip, nå kalt «Italia». I 1928 startet han med 16 mann og en hund, igjen fra Svalbard, sin andre arktisekspedisjon – noe som denne gangen skulle gå skikkelig galt.

Han havarerte i mai 1928, og i juni 1928 klarte han og 9 overlevende å sende ut et nødsignal, som ble fanget opp av en radioamatør i Sibir. Dette satt i gang en internasjonal redningsaksjon uten like. Alle nasjoner med ære i Nordishavet trådte til.

USA, Sverige, Norge, Russland, Tyskland og Finland, alle ville hjelpe. Alle ville markere seg. Et slags kappløp ble satt i gang med bred dekning i internasjonale medier.

Dette lukter kaos!

Det første prominente offeret for redningsaksjonen var Roald Amundsen, som forsvant sporløst med flyet sitt i juni 1928. Plutselig ble entusiasmen lammet, og flere nasjoner trakk sine redningsplaner. Men ikke Russland, eller Sovjetunionen som det het da. Her så man sjansen til å markere hvor moderne og overlegen sosialismen hadde blitt, 11 år etter revolusjonen.

Til slutt var det den russiske isbryteren «Krasin» som reddet mannskapet til Nobile, 12. juli 1928. Like etter, på vei til Stavanger for å utføre reparasjoner, hjalp også isbryteren det tyske skipet «Monte Cervantes» som hadde fått hull i skroget, og reddet slik 1800 mennesker. Cirka én måned seinere var «Krasin» inne til reparasjon hos Rosenberg i Stavanger, da det ble fotografert av Finn Johannessen.

Красин (Krasin), russisk isbryter, fotografert i Vågen i Stavanger 1928. Foto: Finn Johannesen/Ryfylkemuseet (RFF2010-069-062-503)

Красин (Krasin), russisk isbryter, fotografert i Vågen i Stavanger 1928. Foto: Finn Johannesen/Ryfylkemuseet (RFF2010-069-062-499)

Красин (Krasin), russisk isbryter, fotografert i Vågen i Stavanger 1928. Foto: Finn Johannesen/Ryfylkemuseet (RFF2010-069-062-501)