Hermetikkindustriens laboratorium

Hermetikkindustriens Laboratorium ble høytidelig åpnet den 26. juni 1931 i Stavanger. Bak opprettelsen sto en samlet norsk hermetikkindustri. Tanken på et moderne forsøkslaboratorium hadde vokst frem med tiden. Hermetikkindustrien opplevde en voldsom vekst i årene frem mot 1. verdenskrig, mye av veksten skyldtes stadige forbedringer i produksjonsprosessen.

Hermetikkindustrien hadde flere utfordringer, som da fiskeboller gikk i oppløsning i boksen. Flere fabrikker leide da en kjemiker for å undersøke saken. Han kom frem til at det var en bakterie i potetmelet som løste opp fiskebollene. Andre utfordringer hermetikkindustrien hadde var analyse av fiskeråstoffet; hva er den beste olivenoljen eller tomatpureen for norske sardiner? Det var utfordringer knyttet til emballasje og hvilken type lakk som skulle brukes til de forskjellige produktene og ikke minst var det utfordringer knyttet til utvikling av nye produkter for hermetikkindustrien.

Driften av hermetikklaboratoriet ble finansiert av en avgift på all eksport av sardiner og kippers. Laboratoriebygningen ble tegnet av arkitekt Sigurd Lunde. Ved åpningen ble bygget kritisert av arkitekt Lars Storhaug, som hevdet: «Byget har et utpreget kasernemessig utseende, uten noen monumentalvirkning, uten noen uttrykk for bygningens funksjoner.»

Laboratoriet ble delt inn en bakteriologisk, kjemisk og maskinteknisk del. Direktør var Gulbrand Lunde, leder av bakteriologisk avdeling var Valborg Aschehoug og kjemisk avdeling ble ledet av Erling Mathiesen, alle dyktige forskere på sine felt. Laboratoriet ble utstyrt med tidens beste utstyr. I kjelleren ble det innredet en egen leggeavdeling hvor det kunne forskes på de fleste sidene av hermetikkindustrien.

Leggeavdelingen ble utstyrt som en hermetikkfabrikk med maskiner, tredebord og autoklaver.

Tidsskrift for Hermetikkindustri brukte store deler av juninummeret i 1931 på innvielsen av laboratoriet, her ble bygningen gjennomgått med tegninger og kommentarer fra arkitekten, den vitenskapelige staben ble presentert med utdanning, forskningsbakgrunn og studieopphold i utlandet. Flere representanter for hermetikkindustrien hilste laboratoriet velkommen og så frem til å samarbeide med det som ble omtalt som verdens mest moderne næringstekniske laboratorium.

Direktør Guldbrand Lunde var en kjent fagmann. Han hadde sin utdannelse fra den tekniske høyskolen i Zürich og Universitetet i Freiburg, etter studiene hadde han studert under to Nobelprisvinnere, professor H. Wieland og Fritz Pregl. Han hadde flere opphold i utlandet og ble i 1928 belønnet med sølvmedalje med diplom av Selskab for de Norske fiskeriers fremme for hans undersøkelser av jodinnholdet i norsk sjøfisk.

Et av forskningsprosjektene som fikk stor betydning for hermetikkindustrien var studiet av emballasje og lakk. Blikket som ble brukt til hermetikkbokser trengte ekstra beskyttelse på innsiden, her ble det brukt lakk. Laboratoriet studerte metodisk forskjellige typer lakk og hvordan denne reagerte med forskjellige typer råstoff. Lakken på innsiden av sardiner i olivenolje er forskjellig fra lakken på bokser med sardiner i tomat. Da krigen brøt ut fikk dette arbeidet stor betydning for valg av alternative emballasjetyper. Laboratoriet var tidlig ute med forskningsprosjekter på bruk av aluminium i hermetikkindustrien.

Etter krigen jobbet laboratoriet aktivt med internkontroll og dokumentasjon av rutiner på fabrikkene sammen med amerikanske myndigheter. Laboratoriet var også med på forskningen rundt den automatiske tredemaskinen, forsøk med frysing og tining av fiskeråstoff, og de utviklet løsninger for moderne fabrikker, inkludert bruk av datateknologi.

Hermetikklaboratoriet sin rolle endret seg etter hvert fra en aktiv rolle for hermetikkindustrien til å satse på flere områder innen næringsmiddelforskning. Blant annet var laboratoriet med på å forske frem måter å pakke ferdige middager i plastikk, forløperen til Fjordlands middager. I 1985 ble laboratoriet en del av stiftelsen NORCONSERV, sammen med hermetikkindustriens fellesorganisasjoner og Hermetikkfagskolen.

Ved inngangen til et nytt årtusen var fremdeles NORCONSERV en viktig faktor i matforskning både nasjonalt og internasjonalt. Stiftelsen jobbet blant annet sammen med Gastronomisk Institutt på flere prosjekter. Et av disse prosjektene var etableringen av Måltidets Hus på Ullandhaug. Tanken bak etableringen var at en skulle samle flere aktører innen næringsmiddelforskning på et sted og skape et unikt forskningsmiljø.

For å finansiere sin andel i Måltidets Hus solgte NORCONSERV de gamle bygningene til laboratoriet og fagskolen på Eiganes til Stavanger Kommune. Kommunen overtok bygningene for å sikre vern av disse to viktige nasjonale bygningene. I forbindelse med flyttingen til Ullandhaug fikk Norsk hermetikkmuseum både gjenstander, foto og arkivmateriale som hadde tilhørt stiftelsen NORCONSERV. Alt i alt er dette en av de største gavene museet har fått. Bildene som brukes her ble tatt i forbindelse med åpningen av Hermetikklaboratoriet i 1931, og ble brukt for første gang i Tidsskrift for Hermetikkindustri sin presentasjon av Hermetikklaboratoriet i juni 1931.

NORCONSERV lever videre som en del av NOFIMA på Måltidets Hus, og formålet er fremdeles å drive forskning i samarbeid med næringsmiddelindustrien.

Kilder

Tidsskrift for Hermetikkindustri Juni 1931

John Gunnar Johnsen: Hermetikkindustriens Laboratorium 1931- 2006.