
Vi minner om Landskonferansen som i år vert i Oslo og Horten 22 – 23. september med fagseminar den 24. september. Tema for konferansen er samla under tittelen er Fotografiet endrer alt! (mer…)
Nyheter om arrangementer, konferanser, hendelser og annet som kan relateres til fotografering.
Vi minner om Landskonferansen som i år vert i Oslo og Horten 22 – 23. september med fagseminar den 24. september. Tema for konferansen er samla under tittelen er Fotografiet endrer alt! (mer…)
Etter vedtak i styringsgruppen har nettsiden blitt overført til nytt driftsmiljø basert på WordPress fra og med 23. juli 2015. Jon Magne Bøe i Dalane Folkemuseum har utformet og publisert den nye løsningen, som også er lesevennlig på mobile enheter.
Vennligst gi beskjed dersom det oppdages feil eller mangler.
Gustav Steensland, leder i styringsgruppen
Anders B. Wilse (1865 – 1949) står som ein bauta i den norske fotografihistoria. Han er den store nasjonale fotografen vår. Wilse vart fødd 15. mars 1865 i Flekkefjord.
Wilsejubileet 2015 vert markert gjennom heile året og fleire stader i landet. Dette skjer både ved fotoutstillingar, ulike fagarrangement, og ikkje minst på Internett. Sentrale institusjonar her er Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket, Preus museum, Oslo Museum, Norsk Teknisk Museum og Norsk Maritimt Museum. Alle har delar av fotoarkivet hans.
Wilse-interesserte som ikkje bur rundt Oslo og Horten, kan følgja jubileumsåret på internett. Wilsejubileet har fått både eigen blogg, facebookside, og er på Instagram:
Dei om lag 3000 Rogalands-fotografia til Wilse finst ved Norsk Folkemuseum. Den store jubileumsutstillinga på Norsk Folkemuseum opnar 14. april 2015.
Her kan du lesa om utstillinga:
http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Kommende-utstillinger/Wilse/
Om du vil orientera deg om Wilse og besøka hans i Rogaland, kan du gå til boka: Lisabet Risa: Fotografihistoria sett frå Rogaland (2011), side 202 – 207. Anders B. Wilse og sidan sonen Robert Wilse besøkte Rogaland og fotograferte her minst 20 gonger mellom 1902 og 1942.
Om du vil studera fotografia Wilse tok i Rogaland, finn du desse på dei to nettstadene: www.digitaltmuseum.no og på www.nb.no/gallerinor/
Fredag 14. november 2014 disputerer konservator Trond Erik Bjorli ved Norsk Folkemuseum. Avhandlinga hans har tittelen Fotografisk og nasjonal modernisering i fotografen Anders Beer Wilses bildeproduksjon ca. 1900 – 1910. Disputasen skjer ved Universitetet i Bergen.
Det er ikkje ofte vi har doktordisputasar med tema frå fotografihistora. Derfor er dette både historisk og gledeleg. Anders B. Wilse er den store nasjonale fotografen vår. Neste år, i 2015, er det 150 år sidan han vart fødd. Dette skal markerast med utstillingar, bøker og anna fleire stader i landet vårt.
Wilse hadde ein svært stor produksjon i perioden 1901 – 1949. Negativarkivet hans er delt etter tema mellom fleire nasjonale museum. For oss i Rogaland er negativarkivet ved Norsk Folkemuseum med topografiske og kulturhistoriske motiv det mest aktuelle.
Dette materialet viser at Anders B. Wilse og i seinare år son hans besøkte Rogaland minst 20 gonger mellom 1902 og 1942. Minst 3 000 av 80 000 negativ i denne delen av arkivmaterialet etter Wilse er frå fylket vårt.
Ein stor del av desse finst i digital versjon på www.digitaltmuseum.no.
Vil du lesa meir om Anders B. Wilse og fotografia hans frå Rogaland, kan du gå til boka Fotografihistoria sett frå Rogaland (Lisabet Risa, Wigestrand forlag, Stavanger, 2011).
19. august 2014 var det 175 år sidan ”heile verda” fekk detaljerte kunnskapar om koss ein skulle gå fram for å laga eit fotografi.
Det franske Vitskapsakademiet presenterte denne dagen ei detaljert oppskrift på den store oppfinninga til Louis J. M. Daguerre (1787 – 1851). Det var han som produserte det første fotografiet.
Eit daguerreotypi er eit negativ som vart framstilt på ei forsølva koparplate ved hjelp av kvikksølvdamp. Motivet synte seg som eit positivt bilete. Denne aller første fotografitypen var i bruk mellom 1839 og 1857 i Europa. Teknikken og fotografiet fekk namnet til oppfinnaren. Daguerreotypiet vart erstatta av negativ på glassplate med positiv til på papir. Då først kunne ein laga fleire eksemplar av same fotografiet.
Vil du lesa meir om Daguerre og oppfinninga hans, kan du gå til boka til Roger Erlandsen: ”Pas nu paa! Nu tager jeg fra Hullet! Om fotografiens første hundre år i Norge 1839 – 1940” (2000). Fotografiet her er henta frå denne boka. Boka har og mange fine eksempel på norske daguerreotypi frå 1840-åra.
Vil du sjå fleire eksempel på denne eldste fotografitypen, kan du gå til: http://www.daguerreobase.org/en/.
Nettsida til Preus museum, www.preusmuseum.no markerer også jubileumsdagen.
Dette året var konferansen i Oslo, og det var føredragshaldarar frå heile Norden.
Museum og arkivinstitusjonar i Rogaland sendte åtte deltakarar.
Det europeiske Daguerreobase-prosjektet skrir framover. Nyleg kom ein oppdatert versjon av nettstaden etter eit vellukka møte mellom nasjonale prosjektpartnarar i Praha, 21. januar 2014. Her i landet har nå Nasjonalbiblioteket starta arbeidet med å leggja inn metadata frå institusjonar med daguerreotypi.
Vil du lesa meir om prosjektet og sjå eksempel på denne eldste fotografitypen, kan du gå til: http://www.daguerreobase.org/en/.
Morten Heiselberg er fotograf ved Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. Han har laga ein interessant presentasjon med temaet Digitalisering av Daguerreotypes. Denne vil vera nyttig for
alle, ikkje minst for dei bevaringsinstitusjonane som tar vare på daguerreotypimateriale. Digitalisering av Daguerotypes
Den 19. januar 2014 lanserte Preus museum ny logo og ny nettside. Alle som er interesserte i fotografi som kulturhistorisk eller som kunstnerisk medium, vil ha nytte og glede av denne sida.
Som nasjonalt fotomuseum har Preus omfattande samlingar av dei fleste typar fotografi, fleire fotografarkiv, dei fleste kameratypar og anna teknisk utstyr, og ikkje minst eit rikhaldig fagbibliotek.
Alt dette kan du nå lesa om på den nye nettsida. Du kan også oppleva fleire av utstillingane, og ikkje minst handla i museumsbutikken – nå også som nettbutikk. Kanskje finn du der nett den fotoboka du er på leit etter.
Lenken til nettsida (www.preusmuseum.no) finn du også her på denne nettstaden: Framsida >> menyen i venstre marg >> Nasjonale fotobevaringsinstitusjonar >> Preus museum.
Året 2014 er ikkje bare jubileumsår for den norske Grunnloven. I dag, 28. januar 2014, er det 175 år sidan nordmenn og svenskar fekk kjennskap til at ein kunstnar og kjemikar i Paris endeleg hadde funne opp den første vellukka fotografiske prosessen. Det vil seia: Det var dei som las den svenske avisa Dagligt Allehanda som fekk den viktige informasjonen.
Etter 1814 hadde Noreg kongefellesskap med Sverige, men dei to landa var ikkje likestilte i unionen. Utanrikstenesta var svensk. Den 7. januar 1839 var den svenske ambassadøren i Frankrike til stades på eit møte i det franske Vitskapsakademiet,Académie des Sciencesi Paris. Ikkje lenge etter skulle han reisa heim til Stockholm. Akkurat denne dagen kunngjorde vitskapsmannen Aragot at Daguerre hadde funne opp den fotografiske prossessen. Tilhøyrarane fekk ikkje vita så mykje meir enn dette.
Ikkje mange dagane etter dette møtet reiste ambassadøren heim til Sverige med den viktige informasjonen. Reisa tok nærare to veker med hest og vogn. Den 27. januar 1839 møtte han den svenske Riksdagen på slottet i Stockholm. Frå Riksdagen spreidde informasjonen om den nye oppfinninga seg ganske raskt til avisredaksjonar og forlagshus i Stockholm. Frå Paris spreidde informasjonen seg over over heile Europa. Men noko meir om den revolusjonerande teknikken fekk ikkje ”verda” vita om før eit halvår seinare.
I dag er ikkje 7. januar, men 19. august 1839 den offisielle fødselsdagen. Den dagen presenterte nemleg det franske Vitskapsakademiet ei detaljert oppskrift på korleis Daguerre laga det første fotografiet. Teknikken og fotografiet fekk namnet hans; daguerreotypi.
Eit daguerreotypi er eit negativ framstilt ved hjelp av kvikksølvdamp på ei forsølva koparplate, og der motivet syner seg som eit positivt bilete. Eit daguerreotypi kan bare framstillast i eitt eksemplar. Denne fotografutypen var i bruk mellom 1839 og 1857 i Europa. Det vart erstatta av negativ på glassplate med positiv til på papir.