Fotonettverk Rogaland

Kategori: Litteraturomtaler

Omtaler av litteratur som omhandler fotografier, fotografering og alt som kan tenkes relatert til dette.

  • Ny bok om Odd T. Straabø og fotografi frå Suldal

    Terje Bråtveit og Rune Roalkvam: I Suldal har eg heime. Fotografi av Odd T. Straabø. Suldal Sogelag, Sand, 2012.

    I 2008 gav Suldal Sogelag ut boka Helsing frå Suldal. Postkort 1890 – 1960 (sjå tidlegare presentasjon). Der kan ein både lesa om, og sjå postkorta til bygdefotografen Odd T. Straabø (1851 – 1934) frå garden Stråpa i Suldal. Suldal står i ei særstilling i Rogaland på det fotografihistoriske området som den første turistkommunen i fylket. Stråpa var viktig her som landskaps- og postkortfotograf. Men Straabø var også ein dyktig bygdefotograf i Suldal i åra mellom 1900 og 1932. Han fotograferte mange familiar og enkeltpersonar i dalføret. Det er bevart om lag 250 glasnegativ og mange positiv, både i album og som enkeltfotografi i private heimar. Desse har nå fått si eiga bok, ei praktbok i stort format.
    I desember 2012 kom nemleg boka I Suldal har eg heime. Fotografi av Odd T. Straabø. Dette er ei bok på 288 sider og med om lag 300 fotografi med utfyllande tekstar til. Boka har også tre mindre kapittel som presenterer den allsidige Straabø, som smed, snikkar, fotograf og som bankmann. Straabø vert også sett inn i ein fotografihistorisk samanheng, og vi kan lesa om det bevarte positiv- og negativmaterialet etter han.
    Straabø let etter seg fleire fotografitypar, både postkort, landskapsbilete elles, familiebilete, portrett og bilete frå arbeid og fritid. I fotografihistorisk samanheng dominerer turistfotografia inntrykket av Suldal i eldre tid. Straabø skapte ein serie verdfulle dokumentarfotografi frå dalføret. Desse representerer det eigenlege Suldal, ikkje det glansbiletet som turistfotografane skapte. Fotografia til Straabø dokumenterer nemleg ”kvardags-Suldal”. Dei fortel både på ein direkte og indirekte måte om korleis det var å leva i gamle Suldal kommune i åra rundt 1900 – 1930.
    Fotografia etter Straabø og boka med fotografia hans representerer eit viktig bidrag til Suldalshistoria.

    Utgjevar: Suldal Sogelag, Sand. 2012. ISBN 978-82-996123-5-7

    Boka "I Suldal har eg heime"
    Boka «I Suldal har eg heime»

  • Preus museum: «Motefotografi. Tradisjon og nyskaping»

    Våren 2012 arrangerer Preus museum utstillinga Motefotografi. Tradisjon og nyskaping. Til utstillinga har museet produsert ein rikt illustrert utstilingskatalog, ei bok på 175 sider i stort format og med flotte presentasjonar av svært mange av utstillingsfotografia. Boka er delt i i fem større tema; først dei tre artiklane Motefotografiet ved Hanne Holm-Johnsen, Tendenser fra norsk motefotografihistorie ved Tone Rasch og Kleskoden ved Mari Grinde Arntzen. Deretter følgjer Fotografer, ein presentasjon av ni kjende motefotografer ved Hege Oulie. Til sist følgjer kapitlet Bakgrunn med sju forskjellige temapresentasjonar; Teknikk, Mote/kunst, Iscenesettelse, Realisme/Snapshot, Surrealisme, Norsk motefoto 1930 – 1990 og Motemagasinet. Tekstane her er ved Hanne Holm-Johnsen og Hege Oulie.

    Boka Motefotografi. Tradisjon og nyskaping er ein av dei mest påkosta utstillingskatalogane Preus museum har laga. Alle som er interesserte i kunstnarleg fotografi, og alle som er interesserte i motehistorie og motefotografi vil ha stor glede av denne boka.

    Utstillingsperiode: 19. febr. – 28. mai 2012

    Utgivar: Preus museum til utstillinga med same namnet: Motefotografi. Tradisjon og nyskaping.

    Forfattarar: Hanne Holm-Johnsen, Hege Oulie, Tone Rasch og Mari Grinde Arntzen.

    ISBN: 978-82-92999-02-8

    Boka kan kjøpast frå Preus museum, postboks 254, N-3192 Horten.

    Preus museum: "Motefotografi. Tradisjon og nyskaping"
    Preus museum: «Motefotografi. Tradisjon og nyskaping»

  • Torske, Nils / Levanger Museum: Harald Renbjør. «… og det ble farger…» En ukjent forskers innsats for fargefotografiets utvikling. Levanger Museum 2003.

    Denne boka kom i 2003. Når ho likevel vert presentert mellom nye fotofaglege bøker, er det fordi ho representerer god bakgrunnslitteratur for boka: Norge i farger 1910. Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv. Oslo 2011.

    Boka «Harald Renbjør. … og det ble farger… En ukjent forskers innsats for fargefotografiets utvikling» presenterer historia til fargefotografiet her i landet. Så langt vi kjenner til, var det bare ganske få som eksperimenterte med den nye autokromteknikken som franskmannen Albert Kahn brukte då han fotograferte i Noreg i 1910. Harald Renbjør i Levanger vart ein pioner på dette området. Han bygde etter kvart opp det første fargelaboratoriet i Noreg. Boka har både ei god innføring i den generelle historikken til fargefotografiet og ein grundig presentasjon av Harald Renbjør og firmaet hans. Ho er rikt illustrert med fargefotografi i ulike teknikkar og med ulike filmtypar.

    Utgjevar: Levanger Museum. 2003. ISBN: 82-90842-05-8

    Torske, Nils / Levanger Museum: Harald Renbjør. ”… og det ble farger…” En ukjent forskers innsats for fargefotografiets utvikling. Levanger Museum 2003.
    Torske, Nils / Levanger Museum: Harald Renbjør. ”… og det ble farger…” En ukjent forskers innsats for fargefotografiets utvikling. Levanger Museum 2003.

  • Bjorli, Trond og Jacobsen, Kjetil: Norge i farger 1910. Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv. Oslo 2011.

    Bjorli, Trond og Jacobsen, Kjetil: Norge i farger 1910. Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv. Oslo 2011.
    Bjorli, Trond og Jacobsen, Kjetil: Norge i farger 1910. Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv. Oslo 2011.

    Denne boka presenterer mange flotte fargefotografi frå bygder og byar i Noreg seinsommaren 1910. Då var den franske bankieren Albert Kahn og Auguste Léons, fotografen hans, på ei fem vekers reise i søre delen av Noreg. Han ønskte å fotodokumentera kulturlandskapet og det tradisjonelle bondesamfunnet. Kahn eller fotografane hans gjorde sidan tilsvarande reiser i om lag 30 andre land i verda. Men Noreg var eit av dei aller første landa han besøkte.

    Resulatet frå Noregsreisa i 1910 vart fleire hundre fargefotografi i den spesielle autokromteknikken. Desse fotografia var med på å danna grunnlaget for det seinare Planetarkivet. Kahn hadde nemleg eit stort, men heller utopisk arkivprosjekt. Han ville fotodokumentera alle folkeslag. Håpet var at dette ville bidra til å skapa fred i verda. Det gjekk ikkje slik. Men det sjeldne arkivet hans er bevart i Planetarkivet i Paris. Nå, etter hundre år i eit lite kjent fransk arkiv, kan vi for første gong studera dei interessante og flotte norske fotografia i det store praktverket Norge i farger 1910. Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv. Fram til august 2012 viser også Norsk Folkemuseum eit større utval av desse autokrom-fotografia i utstillinga Norge i farger 1910.

    Utgjevar: Forlaget Press og Norsk Folkemuseum. 2011. ISBN10: 827547454X, ISBN13: 9788275474542

  • Risa, Lisabet: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Stavanger 2011.

    Denne boka fortel om fotografiet si historie i Rogaland frå dei første fotografane kom til fylket i 1842 og fram til om lag 1960. Boka presenterer også historia til Rogaland Fotograflaug, frå etableringsåret 1906 og fram til 1960.

    Fotografihistoria – sett frå Rogaland viser dei mange ulike bruksområda fotografiet hadde dei første 120 åra, både i offentleg og privat samanheng, like eins dei mange ulike fotograf-gruppene, både fagfotografar, bygdefotografar, heimvende Amerika-fotografar, dei første konkurransefotografane, og vanlege kvinner og menn med interesse for dette nye mediet. I boka møter lesaren mange kjende og ukjende personar i Rogaland. Dei 270 illustrasjonane presenterer dei første rogalendingane som fotograferte seg, dei første turist- og landskapsprospekta, dei første offentlege bruksfotografia, avisfotografia og fleire andre private bruksfotografitypar. Dei eldre prospektkorta eller postkorta får også ein brei presentasjon. Vi kan også lesa om innsatsen Stavanger Turistforening gjorde for landskapsfotografiet og for arbeidet med å auka interessa for amatørfotografiet. Alle som arbeider med fotografi, og alle som er interesserte i fotografi- og kulturhistorie generelt, får eit nyttig oppslagsverk med denne boka.

    Utgjevar: Wigestrand Forlag. 2011. ISBN 978-82-8140-081-8

    Risa, Lisabet: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Stavanger 2011.
    Risa, Lisabet: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Stavanger 2011.

  • Nyrud, May Tove: Holmeegenes – familien Pedersen og fotografiene. Stavanger 2012.

    Nyrud, May Tove: Holmeegenes – familien Pedersen og fotografiene. Stavanger 2012.
    Nyrud, May Tove: Holmeegenes – familien Pedersen og fotografiene. Stavanger 2012.

    Museum Stavanger Årbok 2010 presenterer ein artikkel om fotografia etter Stavanger-familien Pedersen på Holmeegenes. Det omfattande og mangearta fotografiske materialet går frå 1870-åra til litt inn på 2000-talet, men mesteparten skriv seg frå perioden ca. 1915 – 1950. Museum Stavanger har dei siste åra utført ei omfattande registrering og digitalisering av alt innbuet på eigedommen Holmeegenes, både gjenstandar, boksamlinga, husarkivet og det fotografiske materialet etter familien som budde der.

    May Tove Nyrud presenterer fotografia som etnologisk kjeldemateriale. Lesaren kan til eksempel følgja forfattaren gjennom dei ulike romma i heimen og lesa om kva slags fotografitypar det var på kontoret til husfaren, i dei tre stovene i huset, eller på soveromma, dei mest private romma. Den rikt illustrerte artikkelen viser også korleis fotografia vart brukte i dei ulike romma. Forfattaren plasserer også familiebileta i ein fotografihistorisk og i ein byhistorisk samanheng.

    Artikkelen er eit eksempel frå Rogaland på boka til etnologen Oddlaug Reiakvam, Bilderøyndom, røyndomsbilde (1997). Denne etnologiske innfallsporten til fotografihistoria viser på fleire måtar kor viktig fotografiet er som kjeldemateriale innafor fleire fagområde. Artikkelen Holmeegenes – familien Pedersen og fotografiene kan vera til inspirasjon for andre etnologar og historikarar, sjølv om det ikkje finst så mange vel bevarte privatmiljø i Rogaland som Holmeegenes å bruka som studieobjekt.

    Utgjevar: Museum Stavanger. 2012. ISBN 978-82-90054-7-4

  • Torgnesskar, Per Olav (red.): Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum. Oslo 2012.

    Norsk Kulturråd lanserte den nye publikasjonen Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum, ABM-rapport nr. 72, den 13. februar 2012. Rapporten er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom kulturrådet, Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket.

    Usikkerhet rundt opphavsrett, personvern etc. i forbindelse med digitalisering og publisering av fotografier hindrer ofte fotobevaringsinstitusjoner fra å tilgjengeliggjøre materiale for publikum, men med denne publikasjonen har vi fått et godt verktøy og oppslagsverk til denne jobben.

    Fotojuss veileder oss i lovverk som gjelder fotografier, men jussen gir ofte ikke alle svar. Heftet gir oss derfor noen praktiske eksempler på hvordan vi kan tenke og praktisere skjønn der det er nødvendig. Fotojuss skal være et ”levende dokument”, som skal legges ut på nettet og oppdateres ved behov.

    Utgjevar: Norsk Kulturråd i samabrneid med Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket. ISBN 78-82-8105-097-3

    Torgnesskar, Per Olav (red.): Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum. Oslo 2012.
    Torgnesskar, Per Olav (red.): Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum. Oslo 2012.

  • Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum

    Den nye publikasjonen Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum ble lansert hos Norsk kulturråd 13. februar 2012.

    Usikkerhet rundt opphavsrett, personvern etc. i forbindelse med digitalisering og publisering av fotografier hindrer ofte fotobevaringsinstitusjoner fra å tilgjengeliggjøre materiale for publikum, men med denne publikasjonen har vi fått et godt verktøy og oppslagsverk til denne jobben.

    Fotojuss veileder oss i lovverk som gjelder fotografier, men jussen gir ofte ikke alle svar. Heftet gir oss derfor noen praktiske eksempler på hvordan vi kan tenke og praktisere skjønn der det er nødvendig. Fotojuss skal være et ”levende dokument”, som skal legges ut på nettet og oppdateres ved behov.

    Noen råd som kom på lanseringsseminaret:

    – Start med det uproblematiske – det som har falt i det fri, og hvor avbildede personer pr. i dag er født rundt 1910 eller tidligere. Det er nok å ta av!

    – Lag gode bruksavtaler når materiale tas inn, evt. innhent tillatelser.

    – Akseptér en viss risiko ved publisering, men ha klare rutiner (policy) for tiltak ved klager. Husk at det er lettere å kompensere for brudd på opphavsretten (f. eks ved å gi vederlag eller fjerne materiale), enn å kompensere for brudd på personvern (krenkelser kan være uopprettelige).

    – Hvis du er i tvil: spør juristene på Nasjonalbiblioteket!

    May Tove Nyrud, Museum Stavanger, 20.02.2012

  • Vindetreet. Sogeskrift for Vindafjord 2010

    Den 19. årgangen av det fyldige og historieskriftet til dei tre sogelaga i Vindafjord kommune inneheld mellom anna to fotograf-artiklar.

    Alice Archer

    Trygve Brandal ved Ryfylkemuseet presenterer artikkelen Alice Archer – den engelske ryfylkefotografen. Mrs. Archer (1855-1936) ferierte på Sand i Suldal saman med familien sin mest kvar sommar mellom 1884 og 1914. Både ho og ektemannen Walther Archer var ivrige laksefiskarar. Men Alice Archer var også ein dyktig amatørfotograf. Ho fotograferte naturleg nok mest i området rundt feriebustaden på Rophaug i Sand. Men familien besøkte også andre bygder i Ryfylke med den staselege seglskuta si. Då hadde Alice Archer kameraet med seg.

    Ryfylkemuseet tek vare på det bevarte, fotografiske materialet etter Alice Archer, til saman 634 positivar i to albumar. Der finst det i alle fall ni fotografi frå ulike stader i dagens Vindafjord kommune. Fem av desse kan du sjå i Vindetreet saman med fyldige illustrasjonstekstar.

    Vil du sjå alle dei 634 fotografia etter Alice Archer ved Ryfylkemuseet, kan du gå til Søk i bildedatabase øvst til høgre her på nettsida vår og skriva Archer i søkefeltet. Om du vil sjå eit større utval av fotografia til Archer saman med fyldige tekstar, kan du gå til Nettutstillingar nede til høgre på nettsida, og til utstillinga Fotosamlinga etter Alice Archer. Saman med Archer-biografien i Vindetreet gir fotografipresentasjonen og nettutstillinga eit interessant bilete av ei engelsk kvinne som faktisk var ein av dei første landskapsfotografane i Ryfylke på 1800-talet.

    Waldemar Eide

    Lisbet Risa ved Statsarkivet i Stavanger presenterer artikkelen Fotografen Waldemar Eide – med utsyn frå Stavanger til Vats og resten av Europa. Waldemar Eide (1886-1963) er ein av dei mest kjende eldre portrettfotografane i Noreg. Men i samtida var Eide mykje meir enn ein høgt verdsett portrettfotograf representert på mange utstillingar i inn- og utland, og med mange førstepremiar og utmerkingar. Han var først og fremst ein dyktig atelier-fotograf med eige firma i Stavanger i åra mellom 1906 og 1953. Tusenvis av rogalendingar oppsøkte atelieret hans i løpet av dei 47 åra han var fotograf i byen. Eide tok også på seg fotooppdrag for offentlege etatar, bedrifter, skular og organisasjonar i denne perioden.

    Firmaarkivet etter Eide er ikkje bevart i dag, og denne kjende fotografen har ennå ikkje fått sin eigen biografi. Denne artikkelen samlar og presenterer dei viktigaste trådane i livsveven hans. Eide ferierte med familien sin i Nedre Vats i Vindafjord i alle år frå før 1920. Han både teikna, mala og fotograferte under sommaropphalda der og var ein velsett gjest i alle bygdene i nåverande Vindafjord kommune.

    Illustrasjonane i Vindetre-artikkelen er ikkje dei kjende kunstnarportretta til Eide, men maleri og fotografi med tilknyting til familiemannen Eide og til sommaropphalda i Nedre Vats.

    Utgjevar: Sandeid, Vikedal og Imsland sogelag, Skjold og Vats sogelag og Vikebygd sogelag.

    ISSN: 0805-4878

    Vindetreet inneheld 27 oppslag og artiklar. Heftet har 100 sider og er trykt i fargar i A4-format. Det kan kjøpast ved å besøka heimesida til Vindetreet: www.vindetreet.com

    Vindetreet. Sogeskrift for Vindafjord 2010
    Vindetreet. Sogeskrift for Vindafjord 2010

  • Bjørn Axel Johansson: Stora boken om familjebilder

    Jacob Forsell (biletredaktør & fotograf)

    Vi vil gjerne presentera ei svensk bok om fotografihistorie og fotobevaring. Sjølv om Stora boken om familjebilder vender seg mot lesarar i Sverige, er ho i like stor grad aktuell for oss i Noreg. Vi har nemleg ikkje ei tilsvarande norsk bok. Fotografihistoria er på mange måtar felles for begge landa, ikkje minst den tekniske utviklinga. Men også fotografitypar og motivgrupper er dei same. Derfor vil vi her i Noreg ha stort utbytte av å studera denne flotte og uvanleg rikt illustrerte boka.

    Bjørn Axel Johansson er både fotograf og fotohistorikar. Dette merkar vi på den interessante og litt uvanlege måten han presenterer fotografihistoria på. Dette er nemleg boka om Vardagens fotografi . Johansson tek utgangspunkt i den store og ofte ueinsarta gruppa familiefotografi som gjerne finst heime hos foreldra og besteforeldra våre, men gjerne gøymde eller stua bort i øskjer på loft eller kjellar. Dette er fotografi som representerer mange forskjellige teknikkar og motivgrupper. Gjennom boka lærer forfattaren oss korleis vi kan identifisera fotografia når vi kjenner den fotografihistoriske utviklinga. Dermed lærer han oss også at slike familiefotografi-samlingar representerer historiske skattsamlingar.

    Boka er ikkje lagt opp strengt kronologisk, om ho likevel tek for seg fotografihistoria tiår for tiår, frå 1839 til dagens digitale fotografi. Boka presenterer nemleg fotografihistoria på ein spennande måte ved mange tema-kapittel, ikkje minst innan den fototekniske utviklinga. På ein enkel og interessant måte reint pedagogisk lærer forfattaren oss om ulike kameratypar, negativ- og positivtypar og om motivgrupper. Vi kan også lesa om både kjende og ukjende svenske fotografar og fotofirma. I praksis var desse ikkje ulike dei norske fotografane. Dei hadde den same interessa for faget sitt og det same tekniske utstyret.

    Dette er ei bok som vi trur mange vil ha glede og nytte av å studera.

    Utgjevar: Historiska Media, Box 1206, 221 05 Lund, Sverige

    ISBN 978-91-85873-98-2

    Kontakt: info@historiskamedia.se

    Informasjon: www.historiskamedia.se

    Bjørn Axel Johansson: Stora boken om familjebilder
    Bjørn Axel Johansson: Stora boken om familjebilder